tirsdag 21. juni 2011
mandag 20. juni 2011
Sommersalg!
Jeg er med i Platekompaniets "KOMPIS-program". Jeg har krysset ut hva jeg interesserer meg for, og får jevnlig mailer med tilbud fra de, uten at jeg noen gang har benyttet meg av det - til nå ihvertfall.
Fikk mail fra de nå nettopp:
Wohoo, tenkte jeg. Interessant. Helt til jeg leste videre: "Få Kongens tale på DVD, for kun 99,-."
O M G !!!
Jeg ser veldig lite film, og kjenner veldig lite til film. Sånn er det bare. Jeg trodde selvfølgelig at Kongens tale var "VÅR" Konges tale - altså den han sitter og leser opp på julaften eller nyttårsaften eller når det er, og tenkte; er det virkelig mulig både å lage OG å selge noe sånt???
Selvfølgelig var det ikke det! Etter å ha trykket "last ned vedlegg" sto Colin Firth der og smilte vagt, og Kong Harald var slett ikke å se på coveret...
Facepalm og Headdesk og så videre!!!
Og jeg er ikke engang naturlig blond ...
Fikk mail fra de nå nettopp:
Wohoo, tenkte jeg. Interessant. Helt til jeg leste videre: "Få Kongens tale på DVD, for kun 99,-."
O M G !!!
Jeg ser veldig lite film, og kjenner veldig lite til film. Sånn er det bare. Jeg trodde selvfølgelig at Kongens tale var "VÅR" Konges tale - altså den han sitter og leser opp på julaften eller nyttårsaften eller når det er, og tenkte; er det virkelig mulig både å lage OG å selge noe sånt???
Selvfølgelig var det ikke det! Etter å ha trykket "last ned vedlegg" sto Colin Firth der og smilte vagt, og Kong Harald var slett ikke å se på coveret...
Facepalm og Headdesk og så videre!!!
Og jeg er ikke engang naturlig blond ...
40!
Så var man rundt tall igjen. Jeg synes ikke det er så fryktelig lenge siden jeg hadde rundt tall sist, men kalenderen viser svart på hvitt at det er 10 år siden. Hm...
Ingen 40-års krise har kommet krypende enda - ihvertfall ikke som jeg har kunnet observere. Motorsykkelgreia gjorde jeg meg ferdig med i ungdommen, og jeg kommer liksom ikke på noe jeg burde begynt med som jeg til nå har gått glipp av. Men jeg skal jo være 40 i 364 dager til, så jeg skal ikke si at det ikke kommer noe.
Dagen ble feiret med 40 venner. Det er jo alltid noen som ikke kan komme, men jeg synes det passet godt at det kom 40 gjester på en 40 års dag! Lokalet ble leid i august i fjor, jeg var i en annen stor dag til en venninne, og falt pladask for lokalet.
Samtidig som jeg reserverte det, bestilte jeg også fint vær til dagen. Det var umåtelig viktig, for jeg så for meg mottakelse, champagne og jordbær på den vakre terrassen i sola. Og jeg fikk det akkurat som jeg ønsket. Rett og slett perfekt.
Det er egentlig den mest avslappende festen jeg har arrangert; i leid lokale, med folk til både å ta maten og å vaske. Eneste jeg trengte å gjøre, nesten, var å dekke bordene - og det er jo bare kos!
En ting jeg ikke forventet meg, var taler! At både Linn og Bjøgga reiste seg, var helt uventet, og veldig, veldig koselig! Tusen takk begge to! Linn hadde skrevet sin tale noe spontant på bordduken under middagen; det var godt jeg ikke hadde dekket med damask!!
Jeg fikk også masse gaver, blomster, fine kort og flotte flasker! Jeg gleder meg til å "bruke" ALT! Det meste spesielle tenkte jeg likevel at jeg skulle dra frem; jeg fikk meg høne! En ordentlig rockehøne, made especial for me! Med piercinger og gitar og det hele. Artig påfunn. Inni høna var selvfølgelig godsakene - i form av en dunk med vin. Yay!
Jeg kan absolutt anbefale å fylle 40! Alternativet er ihvertfall ikke noe å trakte etter!
tirsdag 17. mai 2011
17. mai
Gratulerer med dagen !!
Så var man ferdige med tog og taler og hoppetauleker og ballkasting og potetløp og spikerbanking og svampekasting for i år. Jeg var i år igjen, like blåfrossen da det var tid for å gå hjem, som alle tidligere år. Jeg lærer aldri. Note to self til neste år: Kjøp ulltøy til å ha under bunaden i god tid før 17. mai!
Vel hjemme igjen, etter å ha fått varmen i seg igjen sånn noenlunde, er det å begynne å gjøre klart til den virkelige festen! Tradisjonen er å samles med gode naboer og grille og spise og kose oss. Og da må man ha en skikkelig 17. mai kake!!
Ei på jobben hadde med seg denne kaka sist uke, jeg var ikke kjapp nok til å få smake den, men den ble skrytt så inni granskauen oppi skyene, at jeg tenkte den kunne passe til i dag. Enkel og rask å lage, og forhåpentligvis liker også vi den ...
Salt marengsbunn med kirsebærtopping:
8 stk Ritz-kjeks eller annen salt kjeks
100 g valnøtter
2 ts vaniljesukker
1,5 ts bakepulver
3 eggehviter
2,5 dl sukker
1/3 l kremfløte
1 boks Hartleys fruit filling, red cherry (evt black cherry eller plommeblanding)
(Hartleys fruit filling kjøpes på Helgø eller lignende butikk.)
Hakk kjeksen og nøttene, ikke for fint. Bland inn vaniljesukker og bakepulver. Pisk eggehvitene stive sammen med sukkeret, og vend forsiktig inn nøtte- og kjeksblandingen. Fordel røren i en springform (24 cm), bruk gjerne bakepapir i bunnen. Stekes i ca 25 minutt på 180 grader. Avkjøl bunnen og legg på fat. Pisk kremfløten og ha over bunnen, etterfulgt av boksen med fruit filling.
Nå gjenstår bare resten av maten som skal gjøres klar. Om en time er det fest!
søndag 15. mai 2011
Eurovision Song Contest party
Jeg liker IKKE Grand Prix! Jeg gjorde det når jeg var liten, jeg husker tilogmed at jeg tok det opp på VHS og så det omigjen og omigjen. Det var før jeg fikk musikksmak!
Selv om jeg ikke liker det, var det kult å bli invitert på Eurovision song contest party, sammen med en gjeng andre, som heller ikke liker Grand Prix.
Jeg hadde ikke hørt noen av sangene tidligere, med unntak av "HabaHaba" som ikke kom med, samt en liten snutt av introen til Hellas. Den var såpass grusom, at siden jeg ikke kunne heie på Norge, måtte det bli Hellas, og datter ble satt til å lage gresk flagg til meg!
HQ håpet på UK seier, naturlig nok, siden hun er fra UK, og stua var korrekt pyntet! Hun ble skuffet!!!
Det var også svenske og islandske flagg representert, uheldigvis var det ingen av oss som hadde plukket oss ut vinneren som favoritt.
Mitt Hellas lå en stund i føringen, og stemningen sto i taket. Etter å ha hørt igjennom alle finalesangene, sto jeg fast på Hellas, med Moldova som utfordrer. Moldova, fordi den faktisk var den beste låten, etter min mening. Altså; seriøst den beste. Og Moldova hadde kuleste hattene. Jeg måtte derfor modifisere flagget mitt; og skrev Moldova på baksiden (jeg ble litt revet med og brukte faktisk 5 kroner på å stemme på den, min aller første tekstmelding til 26400 noensinne).
Lotte, som hadde Sverige som favoritt, (OK, mange av jentene hadde av en eller annen grunn (som IKKE hadde med musikk å gjøre) Sverige som favoritt...) var høyt oppe lenge, men Aserbajan tok siste indre, og den var det ingen som hadde forutsett, uansett grunn til at den vant.
Morsomt og sitte på forhånd å mene hvem de forskjellige landene kom til å gi 12 poeng til, og jubelen sto i taket når vi hadde rett - og det skjedde ikke få ganger. Akkurat som at Norge alltid gir 12 poeng til Sverige, mens ALDRI får poeng tilbake igjen. Når vi får lov å delta da, selvfølgelig. Forutsigbart og korrupt stemmegivning. Vi var faktisk mange som stemte på Moldova, men det landet sto ikke på lista som Norge ga poeng. Jeg mistenker stemmejuks!!!
Gøygøy fest, håper det blir en årlig tradisjon !!
Selv om jeg ikke liker det, var det kult å bli invitert på Eurovision song contest party, sammen med en gjeng andre, som heller ikke liker Grand Prix.
Jeg hadde ikke hørt noen av sangene tidligere, med unntak av "HabaHaba" som ikke kom med, samt en liten snutt av introen til Hellas. Den var såpass grusom, at siden jeg ikke kunne heie på Norge, måtte det bli Hellas, og datter ble satt til å lage gresk flagg til meg!
HQ håpet på UK seier, naturlig nok, siden hun er fra UK, og stua var korrekt pyntet! Hun ble skuffet!!!
Det var også svenske og islandske flagg representert, uheldigvis var det ingen av oss som hadde plukket oss ut vinneren som favoritt.
Mitt Hellas lå en stund i føringen, og stemningen sto i taket. Etter å ha hørt igjennom alle finalesangene, sto jeg fast på Hellas, med Moldova som utfordrer. Moldova, fordi den faktisk var den beste låten, etter min mening. Altså; seriøst den beste. Og Moldova hadde kuleste hattene. Jeg måtte derfor modifisere flagget mitt; og skrev Moldova på baksiden (jeg ble litt revet med og brukte faktisk 5 kroner på å stemme på den, min aller første tekstmelding til 26400 noensinne).
Lotte, som hadde Sverige som favoritt, (OK, mange av jentene hadde av en eller annen grunn (som IKKE hadde med musikk å gjøre) Sverige som favoritt...) var høyt oppe lenge, men Aserbajan tok siste indre, og den var det ingen som hadde forutsett, uansett grunn til at den vant.
Morsomt og sitte på forhånd å mene hvem de forskjellige landene kom til å gi 12 poeng til, og jubelen sto i taket når vi hadde rett - og det skjedde ikke få ganger. Akkurat som at Norge alltid gir 12 poeng til Sverige, mens ALDRI får poeng tilbake igjen. Når vi får lov å delta da, selvfølgelig. Forutsigbart og korrupt stemmegivning. Vi var faktisk mange som stemte på Moldova, men det landet sto ikke på lista som Norge ga poeng. Jeg mistenker stemmejuks!!!
Gøygøy fest, håper det blir en årlig tradisjon !!
lørdag 14. mai 2011
I ♥ Tristania!!!
Dette har utviklet seg til å bli et intenst og sterkt dog naturlig nok veldig ensidig kjærlighetsforhold!
Min femte Tristania-konsert - den tredje på under ett år, faktisk, denne gang på lille Tribute i Sandnes. Snille "Litle-Morten" stilte opp og fulgte meg denne gang også. Det var rett og slett GILLI! Vi varmet opp med sushi og selvfølgelig litle-Mortens favoritt: GRØNT, før konserten.
Det var ikke så mange tilskuere til stede, og kun etpar kjente ansikter. En stor skam synes selvfølgelig jeg, men de som var der fikk med seg en kanonkonsert, både av "oppvarmerne" Madder Mortem, og av Tristania.
Madder Mortem var et helt nytt bekjentskap for meg, men jeg likte det, og det må nok umiddelbart føres Madder Mortem CDer opp på ønskelista!
Jeg hadde selvfølgelig og som alltid, store forventninger til Tristania, og ble absolutt ikke skuffet, jeg tror jeg syntes denne konserten var bedre enn den forrige, på CC. Jeg hadde på forhånd fått beskjed om at min favorittsang fra siste CD var innøvd og skulle spilles. Lykke! Eneste som jeg syntes manglet etter fremføringen, var den norske tekstdelen... Muligens det var fordi jeg hadde et sterkt ønske om at konserten skulle vare enda litt lengre...
Men Tribute er altfor lite for Tristania. I tillegg gikk de tomme for "grønt" i baren FØR konserten var ferdig... Argh!
Tristania passer mye bedre på større scener, og jeg har et intenst ønske om å få se dem på RxR i september...!
Nå er det å ta på seg penkjolen, sprette champagnen, finne frem jordbærene og gjøre seg klar til glitter & glam, Eurovision Song Contest Party med LOADS of dårlig musikk hos Penny. Blir nok et antiklimaks etter i går, helt sikkert minneverdig, men garantert ei hard helg for ei gammel dame !!!
Min femte Tristania-konsert - den tredje på under ett år, faktisk, denne gang på lille Tribute i Sandnes. Snille "Litle-Morten" stilte opp og fulgte meg denne gang også. Det var rett og slett GILLI! Vi varmet opp med sushi og selvfølgelig litle-Mortens favoritt: GRØNT, før konserten.
Det var ikke så mange tilskuere til stede, og kun etpar kjente ansikter. En stor skam synes selvfølgelig jeg, men de som var der fikk med seg en kanonkonsert, både av "oppvarmerne" Madder Mortem, og av Tristania.
Madder Mortem var et helt nytt bekjentskap for meg, men jeg likte det, og det må nok umiddelbart føres Madder Mortem CDer opp på ønskelista!
Jeg hadde selvfølgelig og som alltid, store forventninger til Tristania, og ble absolutt ikke skuffet, jeg tror jeg syntes denne konserten var bedre enn den forrige, på CC. Jeg hadde på forhånd fått beskjed om at min favorittsang fra siste CD var innøvd og skulle spilles. Lykke! Eneste som jeg syntes manglet etter fremføringen, var den norske tekstdelen... Muligens det var fordi jeg hadde et sterkt ønske om at konserten skulle vare enda litt lengre...
Men Tribute er altfor lite for Tristania. I tillegg gikk de tomme for "grønt" i baren FØR konserten var ferdig... Argh!
Tristania passer mye bedre på større scener, og jeg har et intenst ønske om å få se dem på RxR i september...!
Nå er det å ta på seg penkjolen, sprette champagnen, finne frem jordbærene og gjøre seg klar til glitter & glam, Eurovision Song Contest Party med LOADS of dårlig musikk hos Penny. Blir nok et antiklimaks etter i går, helt sikkert minneverdig, men garantert ei hard helg for ei gammel dame !!!
tirsdag 10. mai 2011
Beauty-Full
Kjekt når gemalen kommer hjem og viser at han har tenkt på deg mens han har vært ute og reist...
Om jeg skal ta det som et kompliment eller ei, er jeg imidlertid usikker på...
Håper i det minste at den smaker godt!!
Om jeg skal ta det som et kompliment eller ei, er jeg imidlertid usikker på...
Håper i det minste at den smaker godt!!
lørdag 30. april 2011
tirsdag 12. april 2011
I ♥ New York !!!
Det var ubeskrivelig å trø ut av flyplassen og kjenne på New York lukta igjen. New York lukter spesielt, vanskelig å forklare, men de som har vært der skjønner nok hva jeg mener. Det er 3,5 år siden jeg var der sist, og siden jeg hadde vært der før, "slapp" jeg unna sightseeing og must-sees denne gang, så nå kunne jeg bare nyte byen. Likevel; Manhattan skyline er fremdeles breathtaking, og Empire State Building like vakker, Central Park er romantisk og Macy's er ubeskrivelig!
New York for meg er mye. Det er selvfølgelig shopping, men også mat! Et besøk på Bubba Gump Shrimp Co er et must.
New York for meg er også frozen Margarithas!
Før vi dro, hadde vi bestemt at første dagen, skulle vi dra ut til Woodbury common for litt seriøs shopping. Vel, jeg fant ikke en eneste ting der ute, så for meg var en times busstur hver vei rett og slett irriterende bortkast av tid. Jeg gikk meg rett og slett potte sur der ute. Mens mitt reisefølge handlet og handlet og handlet og handlet, gikk jeg der uten så mye som en liten godtepose engang. Kanskje jeg er vanskelig? Uanz, jeg reiser ikke ut der en annen gang! Da er Macy's MYE bedre.
En ny favoritt fant lett veien til mitt hjerte: Grand Central Oyster bar. Snakk om kul atmosfære - vel å merke om du liker østers, da. Jeg storkoste meg med champagne og en liten lett blanding av østkyst-østers og vestkyst-østers. Ikke at jeg kjente forskjell på dem, men kjennere gjør visst det...
Jeg hadde også på forhånd bestemt meg for å spore opp det velkjente Magnolia bakery, for å teste ut cupcake'ne deres, gjort så populære fra Sex and the City. Vel, både jeg og reisefølget kunne lett konstantere at det var en oppskrytt greie. Jeg tør faktisk påstå at mine egne cupcakes er bedre. Kanskje jeg ikke er helt nøytral nå, men imponert ble jeg ihvertfall ikke.
4 dager kjennes akkurat passe ut å være borte fra unger og heim, men fy så fort de går.
Vi reiste standsmessig ut til flyplassen, med uniformert sjåfør og greier,
men jeg vet at neste gang, SKAL det være limousine, champagne og full pakke!
Og etter å ha kommet hjem igjen, kjenner jeg at det absolutt ikke kan gå 3,5 år til neste gang jeg drar dit.
New York for meg er mye. Det er selvfølgelig shopping, men også mat! Et besøk på Bubba Gump Shrimp Co er et must.
New York for meg er også frozen Margarithas!
Før vi dro, hadde vi bestemt at første dagen, skulle vi dra ut til Woodbury common for litt seriøs shopping. Vel, jeg fant ikke en eneste ting der ute, så for meg var en times busstur hver vei rett og slett irriterende bortkast av tid. Jeg gikk meg rett og slett potte sur der ute. Mens mitt reisefølge handlet og handlet og handlet og handlet, gikk jeg der uten så mye som en liten godtepose engang. Kanskje jeg er vanskelig? Uanz, jeg reiser ikke ut der en annen gang! Da er Macy's MYE bedre.
En ny favoritt fant lett veien til mitt hjerte: Grand Central Oyster bar. Snakk om kul atmosfære - vel å merke om du liker østers, da. Jeg storkoste meg med champagne og en liten lett blanding av østkyst-østers og vestkyst-østers. Ikke at jeg kjente forskjell på dem, men kjennere gjør visst det...
Jeg hadde også på forhånd bestemt meg for å spore opp det velkjente Magnolia bakery, for å teste ut cupcake'ne deres, gjort så populære fra Sex and the City. Vel, både jeg og reisefølget kunne lett konstantere at det var en oppskrytt greie. Jeg tør faktisk påstå at mine egne cupcakes er bedre. Kanskje jeg ikke er helt nøytral nå, men imponert ble jeg ihvertfall ikke.
4 dager kjennes akkurat passe ut å være borte fra unger og heim, men fy så fort de går.
Vi reiste standsmessig ut til flyplassen, med uniformert sjåfør og greier,
men jeg vet at neste gang, SKAL det være limousine, champagne og full pakke!
Og etter å ha kommet hjem igjen, kjenner jeg at det absolutt ikke kan gå 3,5 år til neste gang jeg drar dit.
lørdag 12. mars 2011
Cupcakes!
Jeg har aldri likt å bake, og har aldri i mitt liv bakt en eneste muffins, tror jeg. Men siden jeg fikk det nye, røde vidunderet på kjøkkenbenken har det blitt - jeg skal ikke strekke meg så langt å si at det er blitt kjempegøy, men det har ihvertfall blitt mye kjekkere! Jeg får det jo til. Mer vellykket enn tidligere ihvertfall. Jeg har brukt den røde opptil flere ganger (!) og i dag fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på cupcakes.
Min bedre halvdel ble sendt i butikken for å kjøpe ingredienser. "Kjøp noe fin pynt" var instruksjonen han fikk med. Vel... jeg skal vel ikke klage, men hans og min forståelse av "fin pynt" viser seg å sprike betraktelig, ettersom han kom hjem med fargesprakende dinosaurfigurer og sjokoladestrøssel, men det var da ihvertfall noe jeg kunne toppe cupcakene med.
Jeg fant en oppskrift som så ganske så god ut, og satte igang. Og det viste seg å være ganske enkelt - tilogmed etter mine kvalifikasjoner - hvis du ser bort ifra at det måtte et brett til før jeg fant ut at man IKKE må fylle så veldig mye røre i hver muffinform... Man lærer etterhvert...
4 stk egg
7 dl sukker
7 dl hvetemel
2 ts natron
1 ts salt
2 ss kakao
5 ss vaniljesukker
2 ss hvitvinseddik
2 dl olje (smaksfri, for eksempel soyaolje)
5 dl kefir
Pisk egg og sukker. Bland så alle de tørre ingrediensene for seg. Ha i dette sammen med oljen, eddiken og kefiren. Stek på 175 grader (med under og overvarme varmluft) ca 15 min.
Frostingen laget jeg av
1 pk Philadelphia ost
50 g smør
85 g melis
1/3 ts vaniljesukker
Dersom du skal ha nok frosting til alle cupcakene må du gange frostingen med 3. Jeg må nok fryse noen uten frosting, for jeg skulle kanskje i forkant tenkt på at vi kun er 3 personer i huset i dag, Datter er på sjakkleir mens Sønn er syk - og dermed intet besøk. Godt over 30 cupcakes ble dermed LITT i overkant av hva vi klarer å spise opp...
Min bedre halvdel ble sendt i butikken for å kjøpe ingredienser. "Kjøp noe fin pynt" var instruksjonen han fikk med. Vel... jeg skal vel ikke klage, men hans og min forståelse av "fin pynt" viser seg å sprike betraktelig, ettersom han kom hjem med fargesprakende dinosaurfigurer og sjokoladestrøssel, men det var da ihvertfall noe jeg kunne toppe cupcakene med.
Jeg fant en oppskrift som så ganske så god ut, og satte igang. Og det viste seg å være ganske enkelt - tilogmed etter mine kvalifikasjoner - hvis du ser bort ifra at det måtte et brett til før jeg fant ut at man IKKE må fylle så veldig mye røre i hver muffinform... Man lærer etterhvert...
4 stk egg
7 dl sukker
7 dl hvetemel
2 ts natron
1 ts salt
2 ss kakao
5 ss vaniljesukker
2 ss hvitvinseddik
2 dl olje (smaksfri, for eksempel soyaolje)
5 dl kefir
Pisk egg og sukker. Bland så alle de tørre ingrediensene for seg. Ha i dette sammen med oljen, eddiken og kefiren. Stek på 175 grader (med under og overvarme varmluft) ca 15 min.
Frostingen laget jeg av
1 pk Philadelphia ost
50 g smør
85 g melis
1/3 ts vaniljesukker
Dersom du skal ha nok frosting til alle cupcakene må du gange frostingen med 3. Jeg må nok fryse noen uten frosting, for jeg skulle kanskje i forkant tenkt på at vi kun er 3 personer i huset i dag, Datter er på sjakkleir mens Sønn er syk - og dermed intet besøk. Godt over 30 cupcakes ble dermed LITT i overkant av hva vi klarer å spise opp...
tirsdag 1. mars 2011
Svindlet, lurt og bedratt ...
Så var det min tur! Til å bli skimmet. Eller noe. Ihvertfall så er det noen andre enn meg som har brukt kredittkortet mitt, uten at jeg har gitt det fra meg, og uten at jeg har fått gleden av å få de tingene de har handlet seg med MITT kort. Jeg! Kredittkortforsiktigheten selv!
Kredittkortregningen min kom i dag, og jeg holdt på å ramle ned trappa da jeg så beløpet over hva jeg visstnok skulle ha brukt de tre dagene jeg var i London i januar. OK, jeg skulle LETT klart å bruke det beløpet på tre dager, det er ikke det, men dette var jobbkortet mitt, hvor jeg bare belaster jobbting som reiser, mat, hotell osv, og SÅ mye spiste jeg da ikke.
Et eller annet sted i London er det altså ikke å anbefale å betale med kredittkort. Det er ikke så veldig mange alternativene jeg har for hvor det kan ha skjedd; de fleste stedene hvor jeg har brukt kortet, er steder jeg er innom "(u)regelmessig" og hvor jeg aldri tidligere har hatt problemer... Ett sted skiller seg derimot ut, og det er restauranten i Chinatown, hvor jeg spiste duckinpancakes... Akkurat den restauranten har jeg aldri vært på tidligere...
Fire transaksjoner er altså blitt gjort, to av dem mens jeg var i London - etter kinarestaurantbesøket - mens de to andre er gjort to uker etter at jeg var kommet hjem. Alle referansene henviser til ”forsikring salg/utstedelse”.
Eneste jeg får igjen for dette, er gleden av å betale kredittkortregningen, samt en hel del papirarbeid for å få tilbake de nøyaktig 10 852,63 kronene som de har brukt MITT kort til å handle for.
Ikke festlig i det hele tatt!
onsdag 9. februar 2011
Uønsket besøk
Jeg hadde akkurat besøk på døra her. Jeg er hjemme fra jobb og sjuk, men heldigvis på bedringens vei, og hadde akkurat kommet meg ut av dusjen og oppi klærne da det ringte på. Utenfor sto en mann og ei dame som jeg aldri har sett før. Uten noen annen innledning, ingen "hei", ingen spørsmål om det passet, ingen forklaring på hvem de var, hvor de var fra eller hvorfor de ringte på min dør, sa mannen at han ville lese for meg fra Bibelen. Jeg sa at jeg allerede hadde lest den boka, men mannen hadde bibelverset sitt klart, og begynte å lese. Jeg er godt opplært hjemmefra, og fikk meg ikke til å bare smelle døra igjen heller, så jeg ristet på hodet og smilte, da kom han dragende med enda en bok; "Lykkelig familieliv" - DEN hadde jeg helt sikkert ikke lest... (WHAT??? Greit jeg ser litt pjusk ut, jeg er SJUK, for Guds skyld - det er ikke fordi jeg ikke er lykkelig!!!) Han kunne godt lese for meg fra den heller... DA lukket jeg døra!
Jeg så etter dem i vinduet. De gikk ut gata igjen, uten å gå innom et eneste annet hus på veien, og jeg lurer på hvorfor de valgte ut akkurat dette huset? Kanskje det var "Support Isengard MC"-klistermerket i vinduet ved døra som gjorde utslaget, at de trodde jeg trengte å "reddes"?
Jehovas Vitner var temmelig aktive i området her for endel år tilbake. Jeg trodde jeg var kvitt dem for alltid etter at jeg fikk en muslimsk bekjent av meg til å åpne døra for dem en gang hun var på besøk her, og si at vi var muslimer. Vel, de kom tilbake uka etter og lurte på om det stemte at det bodde muslimer i dette huset, noe jeg bekreftet (med lygekryss), og etter det har jeg ikke sett noe til dem. Heldigvis. Før altså i dag.
Jeg kan ikke skjønne at det virkelig er lov å gå rundt sånn på den måten, å ringe på tilfeldige dører og forsøke å trenge seg på?? Hva om det var ungene mine som åpnet? De hadde muligens blitt vettskremte... Greit at de føler de har noe å formidle, men jeg er overhode ikke interessert i deres lære, og hadde jeg vært det, skulle jeg nok klart å oppsøke dem. Jeg synes det er veldig fascinerende med religion og sekter, jeg har lest masse om det, jeg respekterer at folk har forskjellig tro og aksepterer den tro de har, men jeg prøver ikke å presse "min tro" på noen, og aksepterer heller ikke at andre prøver å presse sin tro på meg. Spesielt ikke på MIN trapp, utenfor MITT hus! Amen!
Og om boka han ville lese for meg fra: Jeg holder for øyeblikket på å lese "I heart"-serien av Lindsey Kelk; jeg er akkurat ferdig med "I heart New York", og har nå begynt på "I heart Hollywood". For meg er DET bøker som gir meg et lykkelig familieliv, for jeg ler høyt når jeg leser dem! For meg er det å LE det viktigste, ikke bare i familielivet, men i livet generellt. Jeg har faktisk lest Bibelen. Hele Bibelen. Jeg lo ikke en eneste gang gjennom den boka, og jeg er HELT sikker på at jeg ikke hadde ledd en eneste gang gjennom "Lykkelig familieliv" heller! De så neimenn ikke lykkelige ut de to på trappa mi, det så ikke ut som om de hadde ledd noensinne!
Jeg så etter dem i vinduet. De gikk ut gata igjen, uten å gå innom et eneste annet hus på veien, og jeg lurer på hvorfor de valgte ut akkurat dette huset? Kanskje det var "Support Isengard MC"-klistermerket i vinduet ved døra som gjorde utslaget, at de trodde jeg trengte å "reddes"?
Jehovas Vitner var temmelig aktive i området her for endel år tilbake. Jeg trodde jeg var kvitt dem for alltid etter at jeg fikk en muslimsk bekjent av meg til å åpne døra for dem en gang hun var på besøk her, og si at vi var muslimer. Vel, de kom tilbake uka etter og lurte på om det stemte at det bodde muslimer i dette huset, noe jeg bekreftet (med lygekryss), og etter det har jeg ikke sett noe til dem. Heldigvis. Før altså i dag.
Jeg kan ikke skjønne at det virkelig er lov å gå rundt sånn på den måten, å ringe på tilfeldige dører og forsøke å trenge seg på?? Hva om det var ungene mine som åpnet? De hadde muligens blitt vettskremte... Greit at de føler de har noe å formidle, men jeg er overhode ikke interessert i deres lære, og hadde jeg vært det, skulle jeg nok klart å oppsøke dem. Jeg synes det er veldig fascinerende med religion og sekter, jeg har lest masse om det, jeg respekterer at folk har forskjellig tro og aksepterer den tro de har, men jeg prøver ikke å presse "min tro" på noen, og aksepterer heller ikke at andre prøver å presse sin tro på meg. Spesielt ikke på MIN trapp, utenfor MITT hus! Amen!
Og om boka han ville lese for meg fra: Jeg holder for øyeblikket på å lese "I heart"-serien av Lindsey Kelk; jeg er akkurat ferdig med "I heart New York", og har nå begynt på "I heart Hollywood". For meg er DET bøker som gir meg et lykkelig familieliv, for jeg ler høyt når jeg leser dem! For meg er det å LE det viktigste, ikke bare i familielivet, men i livet generellt. Jeg har faktisk lest Bibelen. Hele Bibelen. Jeg lo ikke en eneste gang gjennom den boka, og jeg er HELT sikker på at jeg ikke hadde ledd en eneste gang gjennom "Lykkelig familieliv" heller! De så neimenn ikke lykkelige ut de to på trappa mi, det så ikke ut som om de hadde ledd noensinne!
fredag 4. februar 2011
Alternative intelligence
Jeg var aldri noe skolelys - utropstegn - !!
Spesielt ikke i matte. Jeg skjønte ALDRI matte. Ikke noenting! Mattelærer Tytland tok det opp på foreldresamtale etter foreldresamtale, og prøvde det han kunne for å få meg til å forstå ihvertfall litt. Eller i det minste gjøre et forsøk. Uten hell.
Første året på videregående toppet det seg, da jeg én gang virkelig var innstilt på å prøve. Jeg rakk opp hånda for å få hjelp til en oppgave, hvorpå læreren svarte at det ikke var vits i å hjelpe meg, for når vi kom til neste prøve, kom jeg ikke til å kunne det likevel. Dermed var valget enkelt, all matte ble valgt vekk de to neste årene!
Tiden er forlengst forbi fra da jeg kunne hjelpe Datter - nå 6. klasse - med matteleksene, og det er vel ikke lenge før Sønn i 3. også er langt forbi mitt nivå.
Jeg husker også en kristendomsprøve på ungdomsskolen, hvor spørsmålet var hvorfor "folk" fikk så mange unger på "den tiden"... Jeg hadde ingen idé om hvorfor, og svarte famøst at det var fordi det ikke fantes prevensjonsmidler på den tida. Jeg fikk ikke feil, men jeg hadde skrevet ordet prevensjonsmidler galt, og det hadde læreren rettet på. Jeg aner fremdeles ikke den dag i dag hva som var riktig svar på det spørsmålet, men jeg vet ihvertfall hvordan prevensjonsmidler skrives!!!
Fikk moromail tilsendt i dag, fra en som helt sikkert tenkte på meg med en gang han mottok den!
Og jeg kan vel ikke si annet enn at det passet!!! Jeg kunne svart akkurat identisk, på samtlige av disse oppgavene! Fantastisk! Jeg er ikke alene ....
Takk!
Spesielt ikke i matte. Jeg skjønte ALDRI matte. Ikke noenting! Mattelærer Tytland tok det opp på foreldresamtale etter foreldresamtale, og prøvde det han kunne for å få meg til å forstå ihvertfall litt. Eller i det minste gjøre et forsøk. Uten hell.
Første året på videregående toppet det seg, da jeg én gang virkelig var innstilt på å prøve. Jeg rakk opp hånda for å få hjelp til en oppgave, hvorpå læreren svarte at det ikke var vits i å hjelpe meg, for når vi kom til neste prøve, kom jeg ikke til å kunne det likevel. Dermed var valget enkelt, all matte ble valgt vekk de to neste årene!
Tiden er forlengst forbi fra da jeg kunne hjelpe Datter - nå 6. klasse - med matteleksene, og det er vel ikke lenge før Sønn i 3. også er langt forbi mitt nivå.
Jeg husker også en kristendomsprøve på ungdomsskolen, hvor spørsmålet var hvorfor "folk" fikk så mange unger på "den tiden"... Jeg hadde ingen idé om hvorfor, og svarte famøst at det var fordi det ikke fantes prevensjonsmidler på den tida. Jeg fikk ikke feil, men jeg hadde skrevet ordet prevensjonsmidler galt, og det hadde læreren rettet på. Jeg aner fremdeles ikke den dag i dag hva som var riktig svar på det spørsmålet, men jeg vet ihvertfall hvordan prevensjonsmidler skrives!!!
Fikk moromail tilsendt i dag, fra en som helt sikkert tenkte på meg med en gang han mottok den!
Og jeg kan vel ikke si annet enn at det passet!!! Jeg kunne svart akkurat identisk, på samtlige av disse oppgavene! Fantastisk! Jeg er ikke alene ....
Takk!
søndag 30. januar 2011
Tristania konsert - igjen ...
O Lykke; To Tristania konserter med bare få måneders mellomrom, denne gang på Checkpoint Charlie. Selv om scenen er veldig intim der, må jeg si jeg foretrekker Folken. Det ble kanskje litt i overkant intimt for min del, men det var mest min egen feil... Jeg hadde vel saktens ikke vært nødt til å stå heeeelt fremderst - hele konserten... Men uansett; jeg er i ekstase!!!
Jeg fikk i det minste nøye studert verdens sikkert eneste Tristania-gitar. Jeg får jo ikke sett min egen nakke så veldig ofte - som innehar det samme symbolet. Lite taktisk i grunnen, å legge tatoveringen der, men kan bare si meg fremdeles veldig fornøyd med valget av motiv.
Jeg så forresten også en annen aldeles fersk og meget bra tatovering i går, som ga meg idéer til en ny selv. Kanskje ikke på samme sted, eller samme "motiv", men absolutt noe å tenke på. Har blitt liksom en slags tradisjon med ny tatovering hvert 5. år, og i år er det gått 5 år siden forrige gang, så det er vel bare å begynne å tegne...
Men altså, selve konserten; Meget bra! Savnet selvfølgelig én stemme på scenen, en stemme som faktisk var tilstede, lengre bak i lokalet. Jeg husker enda første gang jeg hørte den stemmen, ikke i hvilken forbindelse, lurer på om det kan ha vært en revy eller noe tidlig på 90-tallet, på et samfunnshus i distriktet. Det jeg husker, er at jeg syntes den stemmen var så unik, og det synes jeg enda. Men et mikrofonskifte er vel en gang et mikrofonskifte... "Han nye" er også veldig stødig og en glitrende stor vokalist, men har ikke helt det samme "registeret" - for meg ihvertfall, og synes vel fortsatt at "de nye" er fantastiske, dog best på de nye sangene, og når ikke helt opp på de gamle.
Setlisten (som jeg forøvrig fikk litle-Morten til å rappet til seg for meg fra scenen etter konserten, og fikk signert av nesten samtlige tidligere og nåværende bandmedlemmer) inneholdt de aller fleste sangene fra nyeste CDen, med noen innslag fra tidligere utgivelser. Shadowman med ny vokalist blir aldri det samme som med gammel, og ble i går dessverre en ørliten skuffelse. Kan ikke helt se hvilke sanger jeg savnet, men hadde et sterkt håp om å få høre Illumination fra Rubicon. Det fikk jeg ikke. Jeg har imidlertid fått LØFTER om at neste gang de spiller lokalt, skal denne være innøvd! Det er en krevende sang, men hadde vært fantastisk å fått servert live en gang.
Jeg kjenner likevel en liten bekymring for om det blir en neste gang... Jeg håper virkelig det! Har bare fått med meg 4 Tristania konserter, og kjenner at det er altfor lite. Likevel har de holdt på lenge, og de begynner jo å bli "voksne".
Jeg kjenner ihvertfall på hele meg at jeg hadde det fryktelig gøy i går!
Og det var ei som var noe fornærmet fordi hun ikke fikk bli med på konserten!!
fredag 28. januar 2011
London
Åh, det er deilig å være i London! Etter 3 dager der, er jeg nå ”god som ny”! Selv om jeg har vært der langt over 20 ganger, blir jeg aldri lei den byen! Denne gang reiste jeg sammen med kollega Birgitta, og vi hadde det veldig kjekt sammen. Vi bodde på Mostyn, et BW hotell like ved Marble Arch. Jeg liker meg allerbest i den enden, men hotellet var ikke noe særlig.
Første dag ble lunsjen inntatt på Busaba Eathai i Store st. Som alltid veldig bra. Så var det massemasse gåing og shopping. Med små innlagte pauser på Starbucks, med peppermint mocca - perfekt for meg som fremdeles ikke har lært meg å like kaffe.
Om kvelden fikk vi billetter til ”Billy Elliot” på Victoria Palace, og av tidligere erfaring tok vi middagen før forestillingen. Selvfølgelig duck in pancakes i Chinatown.
Jeg har ikke sett Billy Elliott-filmen, og visste bare sånn i grove trekk hva stykket skulle handle om (far vil at sønn skal bokse - mens sønn heller vil danse ballett. Far taper. - Mer sånn som det var hos oss for ei stund siden altså; far ville sønn skulle spille fotball, mor ville at sønn skulle danse. Sønn selv ville spille ishockey. Mor tapte. Far og sønn vant.) Stykket var veldig bra, selv om det til tider var litt vanskelig å skjønne hva de sa... de snakket temmelig tjukk dialekt...
I tillegg satt vi ”nesten en kilometer” fra scenen... Ikke rart det var billigbilletter til denne forestillingen (25 pund) - det var nesten ikke folk - ihvertfall ikke oppe på galleriet... Musical er uansett alltid kjekt å få med seg, og et "must". (Hadde jeg visst at Arsenal spilte mot Ipswich i FA cupen på Emirates samme kveld, skulle jeg iherdig prøvd å fått med meg reisefølget dit heller, og tatt musical'en kvelden etter, men det hadde jeg altså ikke fått med meg...)
Onsdag var det avgårde på messe og endamer shoppingshoppingshopping. Og sushilunsj i Food Hall'en på Selfridges. På vei hjemover om kvelden, etter en lang dag på beina, var vi på jakt etter et sted og spise, da vi plutselig kom forbi denne perla, godt gjemt i ei smågate: Zayna - pakistansk restaurant. Det var opptur, det, og restaurantkortet er allerede på plass i "mappa mi"!
Både jeg og Birgitta valgte Murgh - e - Shalimar; Chicken cooked in milk, yogurt, sesame seeds, cashew nuts, green chillies, coriander & mint sauce with a touch of zesty lemon. Himmelsk!
Torsdag dro vi til Knightsbridge og gikk og kikket i de mer posh'e butikkene der - deriblant Harrods. I underetasjen der, fant vi dette monumentet.
Japanerne nærmest kjempet om å bli fotografert "sammen med" Diana og Dodi, vi nøyde oss med å ta bilder - bare dét føltes nærmest litt grotesk - og så snu og gå igjen.
Vi dro videre til Covent garden, og avsluttet turen med lunsj på Jamie's Italian, som vi tilfeldigvis kom forbi.
Dette var også en real opptur, og vel verdt å "lagre" til neste Londontur - som overhode ikke er planlagt ennå, men som jeg allerede gleder meg til!
Første dag ble lunsjen inntatt på Busaba Eathai i Store st. Som alltid veldig bra. Så var det massemasse gåing og shopping. Med små innlagte pauser på Starbucks, med peppermint mocca - perfekt for meg som fremdeles ikke har lært meg å like kaffe.
Om kvelden fikk vi billetter til ”Billy Elliot” på Victoria Palace, og av tidligere erfaring tok vi middagen før forestillingen. Selvfølgelig duck in pancakes i Chinatown.
Jeg har ikke sett Billy Elliott-filmen, og visste bare sånn i grove trekk hva stykket skulle handle om (far vil at sønn skal bokse - mens sønn heller vil danse ballett. Far taper. - Mer sånn som det var hos oss for ei stund siden altså; far ville sønn skulle spille fotball, mor ville at sønn skulle danse. Sønn selv ville spille ishockey. Mor tapte. Far og sønn vant.) Stykket var veldig bra, selv om det til tider var litt vanskelig å skjønne hva de sa... de snakket temmelig tjukk dialekt...
I tillegg satt vi ”nesten en kilometer” fra scenen... Ikke rart det var billigbilletter til denne forestillingen (25 pund) - det var nesten ikke folk - ihvertfall ikke oppe på galleriet... Musical er uansett alltid kjekt å få med seg, og et "must". (Hadde jeg visst at Arsenal spilte mot Ipswich i FA cupen på Emirates samme kveld, skulle jeg iherdig prøvd å fått med meg reisefølget dit heller, og tatt musical'en kvelden etter, men det hadde jeg altså ikke fått med meg...)
Onsdag var det avgårde på messe og endamer shoppingshoppingshopping. Og sushilunsj i Food Hall'en på Selfridges. På vei hjemover om kvelden, etter en lang dag på beina, var vi på jakt etter et sted og spise, da vi plutselig kom forbi denne perla, godt gjemt i ei smågate: Zayna - pakistansk restaurant. Det var opptur, det, og restaurantkortet er allerede på plass i "mappa mi"!
Både jeg og Birgitta valgte Murgh - e - Shalimar; Chicken cooked in milk, yogurt, sesame seeds, cashew nuts, green chillies, coriander & mint sauce with a touch of zesty lemon. Himmelsk!
Torsdag dro vi til Knightsbridge og gikk og kikket i de mer posh'e butikkene der - deriblant Harrods. I underetasjen der, fant vi dette monumentet.
Japanerne nærmest kjempet om å bli fotografert "sammen med" Diana og Dodi, vi nøyde oss med å ta bilder - bare dét føltes nærmest litt grotesk - og så snu og gå igjen.
Vi dro videre til Covent garden, og avsluttet turen med lunsj på Jamie's Italian, som vi tilfeldigvis kom forbi.
Dette var også en real opptur, og vel verdt å "lagre" til neste Londontur - som overhode ikke er planlagt ennå, men som jeg allerede gleder meg til!
Abonner på:
Innlegg (Atom)