Guangzhou er hektisk! Vi ankom hotellet ganske seint, og det
var bare å spise middag og gå og legge seg. Hotellet vi bodde på ligger i
utkanten av byen, i et strøk som ikke er særlig kult for to jenter å bevege seg
ute alene i. Jeg føler meg i hvert fall ikke særlig trygg. Dermed hadde vi kun
to alternativer; restauranten fra sist, i 3. etg, eller den fancy i toppetasjen
med utsikt over elva. Det ble den siste, og det var slett ikke feil. Prisene
har steget en god del siden sist jeg var her, men var fremdeles ikke
avskrekkende, selv om de reklamerte med ”Guangzhou’s høyeste
utsiktsrestaurant”. Snakk om fantastisk utsikt! Og utrolig fascinerende med lyn og torden mens vi spiste!
Morgenen etter var det grytidlig opp for frokost, og å
skaffe mitt reisefølge pass til messen, og så var det bare å hive seg inn i
første og beste buss og av gårde til messen. Vi var på plass halv tid, og gjett
om det var ei som var overrasket over størrelsen. Jeg hadde fortalt at det var
stort, men ingen som ikke har vært her kan forestille seg hvor stort det er. Vi
gikk på messen i godt over 8 timer, og da hadde vi kun rukket over 3 haller.
Maten på messeområet er ikke etende for vestlige folk, så det ble smått med
spising. Det holdt med en ”dog” av et eller annet slag – den var i hvert fall
ikke ”hot”…. Samt en is og en cola. Det var dagens beholdning.
Kvelden ble selvfølgelig med middag på hotellet – i 3. etg.
Tradisjonell kinesisk restaurant som jeg hadde morsomme minner fra, fra sist
gang. Både restauranten og de som jobbet der var de samme som før, og de gjorde
alt på samme måte. Vi var de eneste vestlige som var der, og servitørene kunne
ikke et ord engelsk – ikke engang ordet MENY forsto de, og jeg som trodde det
var et slags ganske så internasjonalt ord. Vi hadde bestilt oss mat, men jeg
ville gjerne bestille noe ekstra – det viste seg veldig vanskelig. Først ville
de gi oss regningen da vi spurte etter menyen, så kom de med et fruktfat, og
etter det stort sett ignorerte de oss til det kom en som kunne noen ord på
engelsk og fikk gitt oss menyen. Det ble mye fnising, både blant dem og oss,
for å si det sånn!
Etter middag fikk vi oss en liten tur i svømmebassenget, noe
som gjorde godt for slitne føtter. Mitt reisefølge hadde et sterkt ønske om å
smake gresshopper i Kina. I og med at vi bare spiste på hotellet, og det var
smått med insekter der, fant vi det nest beste; Drinken Grasshopper. Yummi! Den
kommer nok for alltid til å minne meg om Guangzhou!
Tidlig opp om morgenen, betyr også tidlig i seng om kvelden.
Dagen etter var vi også på plass på messa halv ti, nye kilometer med trasking
og samme lusne lunsj. Men det er gøy! Jeg synes fremdeles det er spennende og
kjekt med alle tingene vi finner, selv om jeg nå kun har 3 dager igjen i denne
jobben.
Jeg hadde på forhånd lovet min sjef hjemme i Norge at vi
skulle ta shuttelbuss frem og tilbake fra messen, og ikke ta taxi på egen hånd.
Og det løftet holdt vi og. Ikke under noen omstendigheter kunne jeg tenke meg
en reprise fra sist gang, da vi satt med en følelse om at det slett ikke var
sikkert vi overlevde kjøreturen. Denne gang var det gale nok i bussen – de
kjører jo som idioter her, hele gjengen. Røde/grønne lys eller veifelt og
oppmerkinger er bare tilstede og veiledende, det trenges ikke følges – på noen
måte!
Jeg må nesten også ta med noen bilder fra Guangzhou's rikholdige matutvalg. Ikke minst menyene var en utfordring, til tider....
Jeg må nesten også ta med noen bilder fra Guangzhou's rikholdige matutvalg. Ikke minst menyene var en utfordring, til tider....
Care for a snake, anyone?? Just pick your favorite ....
Or a crocodile .... Choose the part you prefer... feet, or head, or ....
Or maybe a local turtle... Will be served in the shell ....
Selv om jeg ikke liker Guangzhou spesielt godt, er det merkelig å tenke på at dette nok var siste gang jeg var der. Men - man skal aldri si aldri...
