Ølvotter

Like etter at jeg begynte å strikke for 3-4 år siden, kom mann med et ønske. Han ønsket seg ølvott. En bekjent av ham hadde fått, og det ville han også ha. Etter litt leiting på nettet fant jeg oppskrift, og satte igang. Det var ikke helt enkelt, men etter litt prøving og feiling, fikk jeg det til. 

Den første ble litt stor, så jeg satte igang med enda en, og fant så min egen måte å lage de på. Etter det ble det mange, som jeg ga bort til venner til forskjellige anledninger. 

I høstferien laget jeg til en care-pakke med litt forskjellig hjemmestrikket stæsj som luer, tovede gryteunderlag og grytekluter, kjøkkenkluter, vinhøne pluss noen ølvotter, som jeg sendte over til Houston. Det kan jo bli kaldt i Texas om vinteren også, og mine venner der borte kjenner ikke så veldig til ull, toving og strikking. Care-pakken falt i smak, og min venninne så straks gave-potensialet i ølvottene. Hun lurte på om jeg kunne strikke noen flere til henne. Selvfølgelig sa jeg ja til det, for jeg hadde aldri sett for meg antallet hun ville ha. 

20!

Jeg har nok tilsammen strikket et større antall, men det har vært fordelt over flere år, og slett ikke på en gang. Jeg turde ikke engang spørre hvilket tidsperspektiv hun så for seg. Det var bare å hive seg rundt og sette igang. 

I dag blir jeg ferdig med ølvott nummer 20. Pakken til USA blir sendt i morgen, etter at de to siste er tovet og tørket. 

Nå tror jeg at jeg tar en pause fra ølvott-strikking for en stund!!