Hytta ved Tinturvatnet

Da jeg var 6-7 år bygget familien min hytte oppe i heia over Jørpeland. Vi hadde helikopter som fraktet reisverket opp, og dumper som kjørte materialene nesten helt frem. Jeg har utrolig mange barndomsminner fra stedet hvor vi tilbrakte å så mange helger og ferier. Jeg elsket hytta, selv om den var rimelig enkel, uten innlagt strøm eller vann, og lå helt for seg selv langt utenfor allfarvei. 

For nesten tjue år siden, solgte vi hytta. Den ble alt for lite brukt. Jeg hadde da giftet meg, og Mann nektet plent å bli med opp dit. Jeg fikk ham med opp to ganger, men han er skikkelig bygutt, og ikke særlig vant til å fote seg i naturen uten skikkelig oppbygde stier. Han syntes det var langt og tungt å gå opp dit, og da han kom frem, kunne han ikke engang ta seg en dusj ... 

Siden den gang har jeg tenkt masse på hytta, og hadde syntes det var kjekt å se den - og stedet - igjen, og ikke minst vise mitt barndoms paradis til mine barn. Sønn hadde OD dag i dag, og "fri" fra skolen, vi fant derfor ut at vi skulle reise inn og gå på fjelltur, slik at han fikk sett hytta. 

Vi fikk en flott tur, i nydelig høstvær. 

Jeg var litt usikker på veien i starten, all den tid jeg ikke har gått akkurat den veien vi tok i dag, på sikkert 25 år, men når jeg først fant stien, og kom et stykke oppover, husket jeg igjen nesten hver en stein. 

Jeg kjente jeg fikk en ganske stor klump i halsen da vi nesten var fremme, og jeg fikk øye på hytta fra andre siden av vatnet.

Da vi kom frem, tok vi oss den frihet å spise nisten vår på terrassen. Jeg følte jeg hadde rett til det ...

Det var som om de nesten 20 årene var visket bort, det var som om det kun var noen uker siden sist jeg hadde vært der. Ingenting var forandret, hytta så ut akkurat som jeg husket den. Åh, som jeg angret på at den ikke var vår lengre! Likevel vet jeg at den ikke hadde blitt mye brukt. Jeg og Sønn hadde nok storkost oss der, men det hadde nok ikke Mann og Datter... 

Jeg håper de som eier hytta nå virkelig bruker den!

Det var en super tur, 6 kilometer tur/retur, og vi brukte rett over 1 time hver vei. Det var kjekt å være tilbake, vemodig, men veldig fint. Og jeg ser ikke bort ifra at jeg tar turen tilbake dit igjen en gang i fremtiden.