Vanligvis er det Mann som tar seg av bilstell i heimen. Som å skifte dekk. Jeg har lagt ned forbud mot at han skifter dekk selv, for det ble så høye kiropraktor-regninger i etterkant av at han gjorde det, så da har han tatt det på verksted de siste årene. Men nå er jo jeg hjemmeværende, og da ble det naturlig nok min oppgave å få på vinterdekk.
Når man er uten jobb, og utsiktene for ny jobb er ganske så reduserte må man tenke nytt og alternativt. Selvtilliten får seg en knekk når du plutselig blir arbeidsledig. Det er liksom å måtte gå tilbake til start, og tanken "hva kan jeg egentlig?" kverner i topplokket. Oljebransjen er bare å glemme i disse dager, for de jobbene som lyses ut der er mine 3 år der som ingenting å regne. I bransjen jeg gikk fra den gangen jeg gikk til oljebransjen er det like sørgelige tilstander. Det finnes jobber der ute, men med så mange dyktige mennesker ledige, er konkurransen enorm. Du søker og søker på jobber du er både kvalifisert for og overkvalifisert for. Jo flere avslag, jo dårligere selvtillit. Noen ganger er det napp og intervju, og så lander du blant topp 3. Som ikke er godt nok. Og selvtilliten reduseres ytterligere - til tross for at det i dag faktisk er en seier bare å få komme til intervju.
Å tenke nytt - det gjorde jeg denne dagen i begynnelsen av november.
Jeg tok til nærmeste verksted, og fikk jobben gjort på no-time. Mens jeg står og skal betale, tenker jeg at; hm.. dette kunne jo være en kjekk jobb.... Jeg ante ikke hva stillingen het, men jeg forestilte meg det som en slags "potet-jobb", med litt av hvert inkludert i stillingen. Og potet er noe jeg godt kan være!
Jeg hadde aldri sett noen stillingsannonser for en slik jobb, ihvertfall ikke som jeg kan huske, men to uker senere dukket det opp en på finn.no. Jeg husket straks hva jeg hadde tenkt da jeg var på dekkskifte. Kanskje det var skjebnebestemt?
Jeg kan absolutt ingenting om bil. Til nøds kan jeg fylle bensin. Og kanskje spylervæske. Jeg har peilet olje noen ganger, men det var i forrige århundre, og jeg aner ikke om det gjøres fremdeles. Uanz tenkte jeg at slike kunnskaper ikke nødvendigvis ville være avgjørende for en slik stilling, så jeg sendte inn en søknad.
Stillingen lå kun ute på nettet i 4 dager. Fra fredag til tirsdag morgen. Da hadde de fått inn så mange søknader at de måtte trekke den. Jeg søkte mandag kveld. Fredagen fikk jeg innkalling til telefonintervju påfølgende mandag. Derfra plukket de ut 8 stk som gikk videre til vanlig intervju. De ønsket den nyansatte på plass fra nyttår av, så prosessen skulle gå rimelig fort, og fredagen fikk jeg telefon, og innkalling til andregangs intervju mandag ettermiddag. Da var vi kun 3 igjen. Meg, en annen dame, og en mann. Alle tre fra oljebransjen.
Jeg følte intervjuene gikk greit, og hadde en god følelse, men usikkerheten lå der likevel. Det var derfor en ubeskrivelig følelse å få telefonen jeg har lengtet etter i månedsvis fredag ettermiddag. De ønsket å tilby meg jobben. Selvfølgelig takket jeg ja. Jeg har jobb!
Hadde jeg ikke blitt utsendt på dekkskift, så hadde jeg aldri vurdert eller sett nærmere på denne stillingsannonsen på finn.no. Da hadde jeg måttet begynt på NAV-penger fra 1/1. Frem til nå har jeg gått på etterlønn, men søknaden om dagpenger ble sendt inn i begynnelsen av desember. Den kan jeg nå trekke tilbake, noe som er en aldeles nydelig følelse.
Jeg kan ingenting om bil, men det skal jeg lære meg!
Jeg gleder meg til å begynne å virke igjen, ikke bare fungere. Jeg gleder meg til å lære noe nytt, til å få bruke hodet, og ikke minst til å ha noe å fortelle om ved middagsbordet!
Så utrolig morro Merete og så deilig at du endelig fikk napp! Dette blir spennende dager, mye nytt å lære men det fikser du!
SvarSlettJeg kommer til Stavanger i begynnelsen av februar og håper å kunne få muligheten til å gratulerer deg face to face da!
Gratulerer så mye og god jul til deg og dine!