Julekalendere i box!

Da jeg var liten var min julekalender en liters melkekartong hvor sidene var skjært ut, og 24 tomme fyrstikkesker var satt inn. Min mor puttet en liten godteribit i hver eske, og jeg åpnet en eske hver dag fra 1. desember. En gang fikk jeg en sprelleman-julenisse-kalender med sjokolade inni. Den var sikkert svindyr på 70-tallet, den var helt spesiell, og for meg må den ha gjort stort inntrykk siden jeg husker hvordan den så ut nesten 40 år etter...

I dag er det pakkekalender som er tingen. Og det er egentlig takket være svigermor - eller svigermors skyld. Jeg har aldri vært vant med pakkekalender, men julen etter at Datter ble født sydde svigermor julekalender til henne, og fylte den med pakker. Sånn etableres en tradisjon... Fra da av var det kun pakkekalender som gjaldt. Etter som årene gikk, og også Sønn ble født, hadde svigermor fått så mange barnebarn at hun umulig kunne holde tradisjonen ved like, og noen andre måtte overta den jobben; meg!

Jeg gikk på akkord med meg selv de dagene jeg var i London. Mesteparten av julegavene var allerede innkjøpt i sommer, i Houston, og hovedfokuset var kalendergaver. Ikke skulle de være for store, ikke skulle de koste for mye. Jeg hadde ingen anelse på forhånd om hva jeg skulle fylle kalenderne med, men ved opptelling da jeg kom hjem, manglet jeg bare etpar ting på hver kalender. Det må nok være første gang i historien at jeg er mer eller mindre klar, og med så mange pakker, så tidlig!

Også Mann har fått julekalender i år. Ølkalender, selvfølgelig. Og hans var den første som kom i hus. Han postet et innlegg av en ølkalender på Facebook før farsdagen, og jeg dro rett ut og kjøpte en til ham. 

Dermed var det bare Mor i huset som ikke hadde sin egen kalender, og det var urettferdig. Urettferdig har det jo egentlig vært i mange år, jeg har laget til ungene, mann har kjøpt sin egen øl-kalender fra et mikrobryggeri. I fjor sutret jeg slik at ved halvgått desember dro Mann og Datter ut og kjøpte sjokolade fra Sjokoladepiken, og jeg fikk en bit for hver dag som var gått + en bit resten av dagene igjen frem til jul. 

Jeg ville også ha kalender fra starten av desember i år, og fant ut at jeg hadde lyst på julekalenderen til Bodyshop. Jeg sjekket på forhånd, og i London kostet den bare 60 pund - langt under hva den koster her hjemme. Første dagen i London bar det inn i en Bodyshop butikk, og der fant jeg kalenderen. Jeg røsket en med meg og skulle til å gå til kassen, da en av ekspeditørene stoppet meg og spurte om jeg var sikker på at det var den jeg skulle ha. De hadde nemlig en med fullsize produkter i, en litt mer eksklusiv, med høyere verdi også. Den kostet bare 20 pund mer, altså 80 pund - men akkurat den dagen hadde de 30% rabatt på alt i butikken, noe som gjorde at den store kalenderen ble billigere enn det den lille opprinnelig kostet. Valget ble meget enkelt! For å toppe det hele fikk alle som handlet for over 50 pund en ekstra gave. En meget fin gave. Megakjøp!

I år slapp jeg med andre ord å sutre. Jeg fikset min egen kalender! Mann mener bestemt at det er han som har kjøpt kalender til meg, men alt han gjorde, var å dra kortet. Og vi har felles konto ... 

Åh, som jeg gleder meg til 1. desember!!!