Nedtelling

Om 2 dager er jeg tilbake i London. For 3. gang i 2022. Og jeg gleder meg like mye - som alltid. 

Mann og jeg var i London med et vennepar i april, og Datter lokket meg med til London på mor/datter tur i juni - akkurat som om jeg var vanskelig å lokke. Jeg elsker London, og mener meg veldig godt kjent i byen, men på mor/datter turen fikk jeg noen nye opplevelser. 

Datter er mye på Instagram, og hadde funnet flust med "instagram-vennlige" steder å besøke. Steder jeg aldri faktisk hadde hørt om tidligere. 

Vi var blant annet på flere "rosa" kafeer hvor vi både hadde afternoon tea og brunch innimellom shoppingen. 

Søndager åpner ikke butikkene før 12, og det er vanligvis lite å finne på før det. Datter hadde imidlertid booket oss bord for frokost på Coppa Club, hvor vi satt og spiste inne i en glass-igloo. Igloo'ene lå like ved kanten av Themsen og rett nedenfor Tower Bridge, og var nydelig sommerpyntet med blomster.  God mat, til en absolutt grei pris. 

Ferdig spist tok hun meg videre med til Sky Garden, en 35 etasjer høy skyskraper hvor du fra toppen har utsikt over hele byen, og hvor det er anlagt en innendørs hage med blomster og planter. 

Søndags morgen ble rett og slett en opplevelse!

Nå til helgen skal Mann og jeg møte en kollega av Mann og hans kjæreste, som er der av samme grunn som oss; Arsenal-kamp. De er også godt bevandret i byen, men heller ikke de hadde hørt om verken Coppa Club eller Sky Garden tidligere. Så, før kamp søndag skal jeg ta dem med, først på frokost - bord er booket, og deretter til Sky Garden hvor gratis inngangsbilletter er bestilt. Satser på at de blir like begeistret som jeg ble av begge stedene. 

Etterpå går turen til Emirates - og vi håper selvfølgelig på Arsenal seier!

Crawfish

Aller første gang vi besøkte Texas, ble vi servert Crawfish, og siden det har det vært en stor favoritt - og et stort MUST hver eneste gang vi har vært der. Det nærmeste jeg kan sammenligne Crawfish - eller "mudbugs" - med, må nesten bli ferskvannskreps. Tilberedt på kreolsk vis. KjempeYummy!

Nå begynner det å bli noen år siden sist vi var i Texas, våre venner som vi besøkte der har flyttet til en annen stat, men vi har heldigvis funnet Crawfish andre steder "over there", blant annet i Boston og Las Vegas. Men... det begynner også å bli en stund siden...

Vi skulle koke krabbe i helgen som var, og Mann fant en pakke med Crawfish krydder i kjøkkenskapet. Lett ble det tatt med i gryta! 

Bedre enn vanlig krabbe ble det, men langt fra det samme som Crawfish, selv om smaken kunne minne litt. 

Heldigvis kan nedtellingen til Crawfish snart begynne; vi har bestilt oss tur til New York i mars, og i New York har de Crawfish!

Høstlykke

Høsten er min årstid. Ikke i forhold til vær og temperatur, men høst er for meg synonymt med soppturer. Det er ikke mye som gir meg større påfyll av energi enn å være ut i skogen og plukke sopp. 

Selv om jeg har kurs, er det ikke så mange sorter jeg plukker. Jeg holder meg stort sett til det jeg kan best, og er fornøyd med det. Det går for det meste i kantarell, traktkantarell, steinsopp, svartbrun rørsopp, smørsopp og piggsopp. Lette sopper å kjenne igjen, og å finne - som oftest ihvertfall. 

Den følelsen når jeg finner en perfekt Karl Johan er ubeskrivelig, nesten som en rus,

og det er superkjekt når jeg finner litt  - for meg - "sjelden" sopp, som sort trompetsopp eller blomkålsopp, 

men størst er lykken uansett når jeg kan gå hjem med full kurv!

Jeg glemmer ofte både tid og sted når jeg er på sopptur, og har mer enn en gang gått meg vill - skikkelig vill! Jeg mangler totalt stedsans, og har måttet ringe etter hjelp og moralsk støtte mer enn en gang. Men jeg finner jo alltid hjem igjen, og blir sjelden avskremt. Utenom én gang for to år siden; i en helt ny skog, hvor det var så mye finne at jeg ble aldeles revet med, gikk altfor langt og altfor lenge. Da jeg endelig fant veien ut måtte jeg sette meg ned på asfalten og nesten gråte en skvett av ren lettelse. Etter det ba jeg mann bli med til samme skog, egentlig kun for å være veiviser. Han, som egentlig ikke synes noe særlig om å være med på tur i skogen, ble også revet med, og mistet aldeles retningssans. Vi gikk lenge rundt i ring uten å finne veien ut, men kom oss hjem til slutt -  en god del seinere enn planlagt, men med to fulle kurver.

Jeg koser meg også med rensing - ihvertfall til en viss grad. Jeg setter meg på terrassen med børste og kniv - men kjenner innimellom på at jeg muligens har vært litt for "grådig" med plukkingen, for det er en større jobb å rense enn både å finne og plukke. Og det er ingen god følelse å gå ifra flott sopp heller. 

Soppsesongen er snart over for min del for i år. Det er vemodig, men fryseren er også i år ganske godt fylt opp. 

Jeg håper du setter hummeren i halsen!

Jeg skjønner du har lyst på hummer, for hummer er kjempegodt! Jeg skjønner at hummerfiske er dyrt. Teiner koster, det samme gjør tauverk, og kanskje du ikke har nok penger til å kjøpe dine egne teiner - eller kjøpe hummer. Jeg skjønner hummerfiske er stress; teinemat må skaffes - enten fiskes selv og behandles, eller kjøpes. Teiner må tråtnes før hummerfiske starter. Og så bør du helst ha en viss peiling på hvor teinene bør settes for å få sjangs til å få hummer. 

Da er det mye lettere å gjøre slik du gjør; å tjuvfiske i andre sine teiner. Det er jo lett; teinene står jo bare der, det er bare å dra de opp og tømme de. Jeg forstår at det er fristende, andre har jo gjort alt arbeidet, tatt all kosten og det er ingen båter i nærheten som ser deg - og du har lyst på hummer.  

Kjipt er det å komme til tydelig tømt teine. Enda kjipere når tauverket til teinene er tilpasset dybden, men du bare kaster de uti vilkårlig, langt fra der de ble tatt opp, og gjerne på dypere vann. De fleste som driver med hummerfiske de stakkarslige to månedene i året der hummerfiske er lovlig, bruker ekkolodd og vet hvor de setter teinene, og på hvilken dybde.

Men du; du kunne godt lukket igjen lukene etter deg i det minste, slik at den du stjeler hummer fra har en sjangse til å få fler. Det kunne jo kommet deg til gode også, du kunne jo stjålet flere ganger fra samme teine...

Jeg håper du setter hummeren du har stjålet i halsen!

IXE

Vi kjøpte oss elbil i vinter; en BMW. Knallkjekk bil. Men etter å ha vært en tur på Danskebåten med bilen, oppdaget vi en skrape på bagasjeromsluka. Det er jo kjipt på en flunkende ny bil, men sånt som skjer. Skrapen var ikke stor, men vi leverte den inn for reparasjon og lakkering. 

En stund etter at vi fikk bilen tilbake igjen, skulle jeg legge noe i bagasjerommet, og så plutselig at bilen vi kjørte, slettes ikke het IX3, men IXE. I mitt hode ga det der og da mening, for E'en relaterte selvfølgelig til "Elektrisk"... Tenk, det visste ikke Mann engang...

Entusiastisk og noe overrasket informerte jeg Mann om at både han og jeg hele tiden hadde trodd bilen het IX3, mens den i virkeligheten het IXE; og akkurat idet jeg var ferdig med setningen kom jeg på at bilen hadde vært på lakkering..

Mann kjørte innom lakkeringsverkstedet uken etter; lakkerer hadde faktisk tatt bilde før han tok av bokstavene på bakluka - og sjekket bildet før han satte bokstavene på igjen etter lakkering, likevel hadde de blitt satt på feil. 

Morsomt! I flere uker hadde vi kjørt rundt med trolig den eneste IXE i verden. 

Lykketreff!

Mann og jeg har i alle år vært veldig enige om at når ungene var ute av redet, skulle vi selge huset og kjøpe oss leilighet. Vi har hatt ferieleilighet på Sørlandet, og har trivdes veldig godt der. Drømmen var å slippe plenklipping, hagearbeid, husmaling og ikke minst vedlikehold av et stadig aldrende hus. 

Vi visste ikke helt hvor vi ønsket å bosette oss, men hadde trivdes i området vi hadde bodd de siste 23 årene. Minstemann skulle ikke flytte før sommeren 2022 så selv om det nærmet seg, hadde vi ikke begynt å kikke. 

En kveld helt i begynnelsen av april 2021 kom mann hjem fra tur med kompis, og fortalte at han hadde sett noen flotte leiligheter ved sjøen, ikke langt fra der vi bodde, og at vi absolutt burde ha disse i tankene når tiden var moden. 11. april skulle vi ut og gå søndagstur, og jeg foreslo at han skulle vise meg leilighetene han hadde snakket om. 

Og jeg falt pladask! FOR EN PLASS!!

Jeg filmet og fotograferte, og sendte tilogmed melding til min mor at vi hadde funnet drømmeplassen. 

Mann og jeg ble enige om å følge med fremover, og dersom en av to "utvalgte" leiligheter kom for salg, skulle vi prøve å kjøpe den. Vi så begge for oss at vi sannsynligvis måtte vente lenge, for hvem i all verden ville ha lyst til å flytte fra en sånn plass med en sånn utsikt?

Ganske nøyaktig to måneder senere, mens jeg sitter i møte på jobb, plinger det inn en tekstmelding fra Mann. Den ene av de to "utvalgte" leilighetene lå nå ute. Her måtte det bare smis!

Det var lange dager fram til visning; jeg sov dårlig, og brukte nettene - og forsåvidt også dagene - til å bekymre meg om hvor høyt i pris den ville gå, og å legge mulige strategier for hvordan å vinne en budrunde. Jeg var helt sikker på at det kom til å bli en dyr affære, for det kunne umulig bare være oss som ønsket å bo der. 

Dagen etter visning gikk klokka seint. Vi hadde egentlig blitt enige om at vi ikke skulle legge inn første bud, men klokka 11 klarte jeg ikke mer. Bud ble lagt inn, og for å gjøre en lang historie kort; 1 time og 35 minutt - og 3 bud fra vår side senere, var leiligheten vår! For en Lykke!

Huset måtte renskes og selges mye tidligere enn tenkt, og sønn måtte bli med på flyttelasset. Å gå fra 220m2 til 110m2 var egentlig enklere enn fryktet. 

Egentlig har det bare vært en drøm, helt siden vi sikret oss vinnerbudet. 

Nå har vi bodd her i litt over ett år. Jeg blir aldri lei av utsikten!

Hver eneste morgen når jeg står opp, tenker jeg hvor heldige vi er som får lov til å bo her. 

Påskekos

I år fikk vi heldigvis lov til å tilbringe påskedagene på Sørlandet - i motsetning til i fjor da det var "hytteforbud". Og det har gjort godt! Mange gode, nye opplevelser har blitt lagret i minnebanken, hodet har fått hvile og kroppen har fått ladet seg. 

Vi reiste sørover torsdag før palmehelgen, for å slippe unna påsketrafikken, og tok noen dager på hyttekontor - som for øvrig fungerer like bra som hjemmekontor - før påskeroen kunne senke seg! 

Langfredag dro vi på øytur med båten. Flatt hav og sol, og medpakket stormkjøkken og ved til bål gjorde dagen perfekt.

Jeg ønsket meg - og fikk - stormkjøkken til bursdagen min for endel år siden. Jeg tror ingen egentlig skjønte hva jeg skulle med det, og tvilte vel i grunnen på at det noen gang kom i bruk. Men på denne turen fikk vi innviet det. Pølser i pinnebrød ble grillet på bål, mens vi kokte kaffe og bakte sjokoladeboller på stormkjøkkenet - og innviet også det nyinnkjøpte tur- vaffeljernet jeg kjøpte meg tidligere i påsken. 

En nydelig dag ble avrundet med østers til forrett og moules frites til hovedrett - med skjell hentet "rett utenfor stuevinduet". 

Påskeaften ble det nok en utflukt, denne dagen med bil - til Vanse og Listalandet, og tur langs strendene.  

Og selv om det er meldt snø til uka er nok våren definitivt her! Vi møtte nemlig på det sikreste vårtegnet på turen ... 

Jeg har alltid vært fornøyd med ferieleiligheten vi kjøpte i 2012, men kanskje enda mer i denne pandemitiden!  Vi er heldige som har muligheten til å kunne ta slike pusterom der!

Korona-katt

I disse dager er det nøyaktig ett år siden vi bestemte oss for å få oss katt igjen. Med hjemmekontor var timingen perfekt for å få en ny katt inn i huset, siden vi kunne være hjemme med katten i den første omstillingsperioden. Korona-katt, med andre ord!

Vi valgte å adoptere en voksen katt framfor en kattunge, og for vår del var det det rette å gjøre. Katten vi fikk adoptere var rolig og tildels tillitsfull, men likevel skeptisk og redd. Det har nesten tatt det året vi har hatt henne, å få henne til å ligge i fanget for å få kos. 

Hele familien er fornøyd med det nye familiemedlemmet. Med en så skjønn katt kan vi ikke annet!

Hovedgrunnen til å få katt igjen, var at Mann så rotter i hagen på høylys dag. Så langt har dog ikke katten fanget annet en én stakkars liten, vettskremt mus...

Vi har imidlertid ikke sett noen rotter siden katten kom i hus, så det hjelper nok bare at hun er hos oss, uavhengig om hun fanger noe eller ei. Det velger ihvertfall jeg å tro!

Kanelsnurr-vafler

Det første jeg gjorde da jeg våknet i dagmorges, var å bestemme meg for å lage kanelsnurrer. Å bake er noe jeg opprinnelig hater, dypt og inderlig, og det trenges en god del opp-psyking før igangsetting. Samtidig så elsker jeg kanelsnurrer... Min venninne er ufattelig flink til å bake. Hun tryller frem de lekreste bakevarer på no time, og er av den oppfatning at det lager seg selv. Slik er det absolutt ikke for meg. Etter vel 4 timers forberedelse for hodet mitt, og en kjapp tur i butikken for å handle inn det jeg manglet, satte jeg igang. 

Med oppskrift fra nevnte venninne og hennes krisehjelp på telefon klarte jeg å få til en sånn noenlunde deig. Den hevet ikke så mye som jeg hadde håpet, men jeg fikk da etpar ruller i noenlunde grei størrelse. 

Jeg fikk opp en annonse på telefonen for ikke lenge siden, med oppskrift på kanelsnurr-vafler. Jeg syntes det hørtes veldig spennende ut, og tok av noen skiver som jeg prøvde i vaffeljernet. Det var jammen suksess!

8 vaffelplater og to brett med snurrer er ferdig. Gjærbakst gjør seg absolutt ikke selv, jeg føler jeg har brukt HELE dagen på dette. 

Resultatet ble veldig bra, men: 

Nå sitter jeg i sofaen med beina høyt, aldeles utslitt og tenker det er LENGE til jeg skal bake igjen!

Cook-along

I dag er det 12. mars - nøyaktig ett år siden Norge stengte ned. I ett år har vi levd i en pandemi, med sosial distansering, hjemmekontor, smittetall og vaksinediskusjoner. 

For egen del har jeg klart meg etter forholdene bra gjennom dette vanskelige året. Jeg har en jobb jeg stortrives i, jeg koser meg på hjemmekontor, jeg har en feriebolig jeg kan reise til for stue- og miljøforandring, og selv om det har blitt mindre sosialisering har jeg hatt noen opplevelser under pandemien som definitivt ville blitt omtalt som højdare også i en normal verden.

En slik højdare var faktisk nå i kveld! Vi ble av et vennepar invitert til Cook-along i regi av jobben deres. Bedriften hadde engasjert fabelaktige Kjartan Skjelde, som hadde laget til et pandemi-vennlig program som erstatning for en intern kick-off i selskapet. 

Menyen besto av blåskjellsuppe til forrett, ytrefillet med bernaise og pommes frites til hovedrett og sjokolade cremeaux til dessert. - med tilhørende, anbefalte vin. 

Vi samlet oss på kjøkkenet til våre venner, klare for kokkelering i Camp Culinaris stil - lag mat sammen med Kjartan. 

Arbeidsfordelingen ble som den vanligvis blir når vi er sammen med dette venneparet; jeg og verten ble servert hvert sitt glass med vin og ble plassert på hver sin stol, mens vertens kone og min mann kokkelerte - sammen med en online Kjartan på skjermen på spisebordet. 

Og hvilke retter de tryllet fram... Det beste av det beste, faktisk!

Jeg kan bare si: Heldige oss som har oppskriftene, for dette SKAL lages igjen!

Uten en pandemi hadde dette nok aldri engang blitt foreslått gjennomført, men det var en utrolig kul event og vanvittig bra opplegg - pandemi eller ikke, og jeg er umåtelig takknemlig for å ha fått vært med på det! Det kostet sikkert skjorta for bedriften som arrangerte det, men jeg er sikker på at samtlige deltakere og mottakere av de nærmere 200 matkassene som ble levert ut kan bekrefte at dette var en suksess!