Mann og jeg har i alle år vært veldig enige om at når ungene var ute av redet, skulle vi selge huset og kjøpe oss leilighet. Vi har hatt ferieleilighet på Sørlandet, og har trivdes veldig godt der. Drømmen var å slippe plenklipping, hagearbeid, husmaling og ikke minst vedlikehold av et stadig aldrende hus.
Vi visste ikke helt hvor vi ønsket å bosette oss, men hadde trivdes i området vi hadde bodd de siste 23 årene. Minstemann skulle ikke flytte før sommeren 2022 så selv om det nærmet seg, hadde vi ikke begynt å kikke.
En kveld helt i begynnelsen av april 2021 kom mann hjem fra tur med kompis, og fortalte at han hadde sett noen flotte leiligheter ved sjøen, ikke langt fra der vi bodde, og at vi absolutt burde ha disse i tankene når tiden var moden. 11. april skulle vi ut og gå søndagstur, og jeg foreslo at han skulle vise meg leilighetene han hadde snakket om.
Og jeg falt pladask! FOR EN PLASS!!
Jeg filmet og fotograferte, og sendte tilogmed melding til min mor at vi hadde funnet drømmeplassen.
Mann og jeg ble enige om å følge med fremover, og dersom en av to "utvalgte" leiligheter kom for salg, skulle vi prøve å kjøpe den. Vi så begge for oss at vi sannsynligvis måtte vente lenge, for hvem i all verden ville ha lyst til å flytte fra en sånn plass med en sånn utsikt?
Ganske nøyaktig to måneder senere, mens jeg sitter i møte på jobb, plinger det inn en tekstmelding fra Mann. Den ene av de to "utvalgte" leilighetene lå nå ute. Her måtte det bare smis!
Det var lange dager fram til visning; jeg sov dårlig, og brukte nettene - og forsåvidt også dagene - til å bekymre meg om hvor høyt i pris den ville gå, og å legge mulige strategier for hvordan å vinne en budrunde. Jeg var helt sikker på at det kom til å bli en dyr affære, for det kunne umulig bare være oss som ønsket å bo der.
Dagen etter visning gikk klokka seint. Vi hadde egentlig blitt enige om at vi ikke skulle legge inn første bud, men klokka 11 klarte jeg ikke mer. Bud ble lagt inn, og for å gjøre en lang historie kort; 1 time og 35 minutt - og 3 bud fra vår side senere, var leiligheten vår! For en Lykke!
Huset måtte renskes og selges mye tidligere enn tenkt, og sønn måtte bli med på flyttelasset. Å gå fra 220m2 til 110m2 var egentlig enklere enn fryktet.
Egentlig har det bare vært en drøm, helt siden vi sikret oss vinnerbudet.
Nå har vi bodd her i litt over ett år. Jeg blir aldri lei av utsikten!
Hver eneste morgen når jeg står opp, tenker jeg hvor heldige vi er som får lov til å bo her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar