Det første jeg gjorde da jeg våknet i dagmorges, var å bestemme meg for å lage kanelsnurrer. Å bake er noe jeg opprinnelig hater, dypt og inderlig, og det trenges en god del opp-psyking før igangsetting. Samtidig så elsker jeg kanelsnurrer... Min venninne er ufattelig flink til å bake. Hun tryller frem de lekreste bakevarer på no time, og er av den oppfatning at det lager seg selv. Slik er det absolutt ikke for meg. Etter vel 4 timers forberedelse for hodet mitt, og en kjapp tur i butikken for å handle inn det jeg manglet, satte jeg igang.
Med oppskrift fra nevnte venninne og hennes krisehjelp på telefon klarte jeg å få til en sånn noenlunde deig. Den hevet ikke så mye som jeg hadde håpet, men jeg fikk da etpar ruller i noenlunde grei størrelse.
Jeg fikk opp en annonse på telefonen for ikke lenge siden, med oppskrift på kanelsnurr-vafler. Jeg syntes det hørtes veldig spennende ut, og tok av noen skiver som jeg prøvde i vaffeljernet. Det var jammen suksess!
8 vaffelplater og to brett med snurrer er ferdig. Gjærbakst gjør seg absolutt ikke selv, jeg føler jeg har brukt HELE dagen på dette.
Resultatet ble veldig bra, men:
Nå sitter jeg i sofaen med beina høyt, aldeles utslitt og tenker det er LENGE til jeg skal bake igjen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar