Lørdag 3. april 2004 var vi samlet, tre vennepar, for festlig lag. Ene paret hadde flyttet tilbake til Stavanger, mannen hadde fått jobb i politiet her, etter flere år i Oslo, og kona var lettet og lykkelig. Det hadde vært noen tøffe episoder i Oslo, så det var godt å komme tilbake til lille, trygge Stavanger.
Mandag 5. april kjører vi ungene i barnehagen. Vi har store planer om å bruke påsken på litt oppussing i heimen. Vi parkerer utenfor barnehagen ti på halv ni, går inn og er der inne i ca 7 minutt. Mens vi er der inne, suser tre biler forbi, uten at vi merker noe til det...
Stavanger var ikke lenger så trygg; Nordens største ran hadde blitt utført her.
I dag var det premiere på filmen og min kjære nabo hadde billetter og tok meg med. Jeg var veldig spent i forkant, og har hele tiden vært udelt positiv til at filmen skulle lages. Det er det som kjent ikke alle som har vært. Etrer min mening er det en av de viktigste dokumentarene som er laget i senere tid - nasjonalt vel å merke.
Det hadde vært mye skriverier og snakk i forkant om at filmen glorifiserte både ranerne og gjennomføringen, men det synes jeg absolutt ikke den gjorde. De fremsto som tamme og veldig amatørmessige, og jeg har vel et bilde av at det var mer "kommando" enn hva som fremkom i filmen. Noe som imidlertid fremkom veldig bra, var kaoset - og hvor "lite" det skulle til for å sette hele byens politistyrke ut av spill, hvor amatørmessig politiet opptrådde og hvilket utstyr politiet har å stille opp med. Det var jammen ikke rare greiene. Fikk også en følelse av "Texas" og CSI Miami's Horatio på slutten... manglet nesten bare solbrillene...
Selv om jeg visste hva som kom til å skje, syntes jeg filmen var spennende. Filmingen var litt "vond" til tider, men alt i alt var den bra. Det er ingen underholdningsfilm, og popcorn og smågodt passer kanskje ikke så veldig bra ...
Men jeg gikk ikke på premierefesten på HallToll etterpå ...!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar