Du vet du begynner å trekke på årene når du plutselig begynner å gå i 50 års dager. Jeg har lenge levd i troen på at jeg er "evig 25", eller i det minste "evig 30-something". Men så, her i sommer, ble jeg invitert i 50 års dag. Jøss, tenkte jeg, har jeg virkelig venner som er "så gamle"? Visst hadde jeg det. Jeg kjente jo både jubilanten og flere av gjestene. Det var forøvrig en minnerik og knallkjekk fest!
Nå har jeg fått nok en invitasjon til 50 års dag. To 50 års invitasjoner på bare noen få måneder. Det betyr vel at jeg også begynner å trekke på årene, det ...?!
Det er ikke noe jeg tenker over sånn til vanlig. Jeg har venner som er 50 og jeg har venner som er 25. Disse inviteres til de samme sammenkomstene hjemme hos oss, og det funker kjempefint. For meg blir dette med alder veldig fort altfor avansert matematikk uansett; Alder er bare et tall, og det viktige er ikke hvor gammel man er, men hvordan man er gammel.
Selv har jeg nå begynt å glede meg til sommeren - til MIN feiring som skal finne sted da. For: Den eneste måten å leve lenger på, er jo uansett å eldes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar