Tango

Endelig fikk jeg også gått på Tango. Jeg har ønsket meg et besøk der i årevis, etter at både Mann og et utall venner har skrytt maten der opp i skyene. Jeg fikk middag der i bursdagsgave i fjor, bord var bestilt, men så ble jeg syk og bordet måtte avbestilles. Tiden gikk og det ble liksom aldri anledning til å ta det igjen. 

På spørsmål om hva jeg ønsket meg til årets bursdag, ble det selvfølgelig svart det samme som i fjor, og heldige meg fikk nettopp det. 

Jeg elsker "lite mat på store tallerker", med nøye tilpasset vin til. Det startet lovende. Da vi ankom så jeg på "tavlen" ved inngangen at de hadde favorittvinen min - den er det ikke mange som har... Jeg startet derfor med en Martin Mullen Riesling fra 2012. Snop!

På Tango har de ingen meny. De har faste retter, så kan du selv velge det antall retter du ønsker. Vi gikk for en 4-retters i går, med vinpakke til. 

Før første forrett, fikk vi to "starters", først to små bakkels, ene fylt med geitost og andre med trøffelolje, så en fantastisk blomkålkrem med sprøstekt løk. 

Første forrett var steinbitkjaker med soppskum, champignonskiver, reddik, sennepsfrø, jordskokkpuré og jordskokkchips, selvfølgelig med en god hvitvin til. 

Andre forrett var carpaccio av okse med rømmesaus og potet-sticks, med vårløk. Også denne retten ble servert med hvitvin. 

Til hovedrett var det perlehøne, med pasta og en fantastisk hollandaise-saus til. Selvfølgelig glemte jeg å ta bilde av den, men nydelig var den, både å se til, og å spise! Vi fikk en kraftig spansk rødvin til denne. Jeg er ikke så veldig glad i spansk rødvin, men denne var god. 

Før desserten var det tid for nok en liten hvilerett; en slags solbær-sorbet.

Egentlig er jeg mer ett forrett-mennske, enn et dessert-menneske, selv om jeg også er glad i dessert, og må jeg velge, velger jeg oftere forrett enn dessert. Heldigvis trengte jeg ikke velge i går. 

Vi fikk posjerte fersken, fersken-is, hvit sjokolade og dulche de leche. Og til en god dessert hører selvfølgelig en god dessertvin med. Kelneren husket selvfølgelig hvor glad jeg ble da de hadde Martin Mullen, skjønte at jeg likte Riesling, og kom med et perfekt forslag til desserten. 

Alt smakte like bra som forventet, og alt var perfekt. Dyrt? Joda, men ikke avskrekkende - og verdt hver eneste krone! Dette kommer nok til å være bursdagsønsket mitt hvert år fremover!