Jeg går i forening på mitt gamle hjemsted, sammen med venninner fra ungdommen. Når jeg skal inn i forening, bruker jeg å reise tidlig, og besøke mine foreldre i samme slengen. Jeg skulle i forening tidligere denne uka, været var nydelig, og etter den faste morgen-sykkelturen fant jeg ut at jeg skulle reise inn og ta meg en tur i skogen.
Jeg gikk til Selemork, hvor jeg tilbrakte mye tid i barndommen. Selemork lå ikke så langt fra huset vårt, og var i passelig lengde for søndagstur den gang. I Selemork ligger en gammel gård som bærer mitt etternavn, og tilhører fjern slekt.
Det er nydelig der oppe, med en fantastisk utsikt over til Stavanger.
Jeg har sikkert ikke vært der på godt over 20 år, og selv om veien er utbedret kraftig siden den gang, husket jeg likevel hver en sving og hver en bakke.
På vei tilbake svingte jeg innom sentrum. Jeg hadde lest i lokalavisen at Krokhølsmeden, en bygdeoriginal og nabo på begynnelsen av 70-tallet, hadde blitt "hedret" med maleri på veggen på bankbygget, og det måtte jeg jeg og se på.
Veldig stilig, både utførelse og plassering, og smeden var veldig gjenkjennelig.
Det var en koselig dag og turen min brakte tilbake mange minner som var gått i glemmeboken. Nå planlegger jeg nok en tur inn dit, men uten forening om kvelden, for å gå videre opp i heia, forbi Selemork og til Tinturhei, hvor vi hadde hytte da jeg var liten. Der har jeg heller ikke vært på 20 år, siden vi solgte hytta, og det hadde vært fint å se det stedet igjen også. Siden jeg nå har så mye ledig tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar