Overflødig

I dag har jeg hatt min siste dag på jobb. Det føles merkelig. 

For 3,5 år siden fant jeg ut at det var på tide å bli voksen og få en "ordentlig" jobb. Leketøy og bøker ble byttet ut med oljeservice-bransjen. Det var et tøft valg å gå fra noe jeg kunne  til fingerspissene, til noe jeg var helt blank på. Det har vært 3 beinharde år, med bratt lærekurve. Fabrikasjon av spooler, GRP cover og umbilical er noe helt annet enn å bestille viskelær og t-skjorter... Men jeg har klart meg, selv om jeg til tider seriøst har lurt på hvordan i all verden jeg skulle overleve neste arbeidsdag. En ting er sikkert, uten en fantastisk lead hadde det aldri gått: Takk for læring og veiledning, for hjelp og støtte, og mest av alt for at du er du! Du er unik!

Det ble vanskelige tider i oljeservicebransjen, og høsten 2014 ble det nødvendig med nedskjæringer i firmaet. Jeg var så sikker på å ryke, men jeg overlevde. Når ny runde ble nødvendig i vår, var det gjort for min del. Jeg ble innkalt til 15.1 møte på tirsdag. All motivasjon og arbeidsglede forsvant på flekken, og de påfølgende dagene har vært tunge. Jeg hadde møtet i går, og fikk heldigvis gå i dag. Jeg fikk noen klemmer på veien, av folk jeg ALDRI hadde sett for meg at jeg skulle klemme - NOENSINNE ... Det ble med ett veldig vemodig, og et øyeblikk holdt det på å tippe over for meg, dermed jeg fant det som best å bare snike meg ut dørene uten et ord ...

Jeg fikk en fin pakke med på veien, som gjør livet litt lettere å leve som arbeidsledig. Arbeidsledig. Det har jeg knapt vært før. 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre fremover. Arbeidsmarkedet er ikke så mye å juble over for tiden, men jeg satser på at det finnes noen der ute som ønsker min kompetanse. Jeg får si som min tidligere kollega sa, hele tiden, de 3 årene vi jobbet sammen: Det vil helst gå godt, og det som ikke går godt, går over. 

Men først og fremst skal jeg ha en lang og fin og velfortjent sommerferie.