Ein blåe dag

Jeg har ikke vært på bortekamp i Eliteserien siden Viking tapte 4-0 for Start i 2011. Jeg har egentlig ikke vært på så veldig mange bortekamper i det store og hele. Det har liksom skortet på 3-poeng'ere de få gangene jeg har vært på bortekamp, så det har ikke vært så veldig morsomt eller fristet til gjentakelse. Veien hjem blir liksom dobbelt så lang om du ikke får med deg 3 poeng ...

Bortsett fra ovenfor nevnte fadese har jeg et besøk på Nadderud som endte 2-2 (!), et 1-0 tap i Haugesund - som i tillegg resulterte i et Viking-beinbrudd, og en annen kamp med stortap i Kristiansand. That's it!

Onsdag kveld - med fri torsdag. Haugesund møter Viking. Rad H19 fikset billetter. Klart vi skulle reise!

Haugesund. Lillebror. Det skal liksom være "eden mad", men Viking har ikke vunnet i Haugesund i serien siden 1998. Slett ikke "eden mad", heller eder og galle! Men minsten på rad H19 stilte med blått hår, og da faren spurte hva slags dag det var i dag, svarte han "ein blåe dag!" *SMELT* Da var lista lagt, liksom. Det bare måtte bli suksess! Det bare måtte bli ein blåe dag.

Og det ble det. Allerede etter 9 minutt. Lykke på banen, og lykke på tribunen. Kun blant de tilreisende, vel å merke. I tillegg; lykken doblet seg rett før slutt. Aldri har veien hjem fra nordfylket vært kortere. 0-2 til De mørkeblå.

Det gledes til ny kamp på fotballens nasjonaldag. Mot Start. Jeg kjenner ennå følelsen da jeg lusket meg ut av Sør Arena den gangen i 2011. Måtte det bli sørlendingene som på samme måte må luske seg hjem i år!