Naturlos

I går var jeg naturlos. Jeg loset Datter og hennes venninne til Preikestolen. Begge hadde vært der før etpar ganger, selv om Datter knapt kunne huske det. Det var sikkert før hun begynte å blogge. Ting som skjedde før hun begynte å blogge huskes ikke like lett, for hun kan jo ikke søke etter det i arkivet... Ja.

Hovedgrunnen til at jentene ville til Preikestolen, var for å prøve zip-linen. De søkte på forhånd på nettet, men fant ut at den ikke åpnet før i juni. Kjedelig, men tur ble det likevel. Preikestolen er "inspo",  visstnok (!). Da hadde de nok sett for seg at vi skulle være alene der oppe, vi tre, og ta kule bilder og sånn. For jeg var jo med bare for å være sjåfør, los og fotograf... Da vi kom til ferjekaien og så alle med 2XU tights som skulle med ferja, og jeg fortalte at samtlige av disse 2XU tights'ene også skulle til Preikestolen, ble de litt lange i maska, jentene. De kunne liksom ikke forstå hvorfor ALLE skulle til Preikestolen akkurat den dagen de skulle dit...?!

Jeg pleier å ha en årlig tur til Preikestolen, men i fjor ble det aldri tid. Jeg ante dermed ikke hvor denne zip-linen skulle være, men jeg forestilte meg at det var ganske høyt oppe og nærme selve Preikestol-platået. Vi trasket oss oppover - i kø, spiste nisten vår, tok noen bilder og nedover igjen - i kø.

Noen stor naturopplevelse ble det ikke, Preikestolen er vakker og majestetisk, været var fint, men det var altfor-altfor mye folk. Kunne bare folk holdt til høyre... Jeg måtte virkelig konsentrere meg om ikke å irritere meg.

Vel nede på det siste platået før parkeringsplassen så vi zip-linen. 2 skuffede jenter fikk med seg at den - til tross for hva som sto på nettet - var åpen. Og mor hadde selvfølgelig lagt lommebok og kort igjen i bilen.

Det var jo bare en ting å gjøre: Gå ned i bilen, hente kort, gå opp igjen.

Sukk.

Og gå ned igjen.

Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet, men ikke det det var, ihvertfall. Men for jentene var det verdt det. Det var visst superkult...

I dag kjennes alderen. Veldig. Det er sånn at jeg knapt klarer å gå i trapper. Knær og ankler verker, og jeg er stiv og støl. Jeg minnes den tiden jeg og min far, før søndagsmiddagen, kjørte hjemmefra og opp til parkeringsplassen, løp opp til og ned fra Preikestolen, heiv oss i bilen og kjørte hjem igjen, og parkerte i garasjen nøyaktig 2 timer etter at vi hadde dratt. Persen min er 50 minutter opp. Men det er lenge siden!