I går ble hytta solgt. Jeg og foreldrene mine kjørte rett ned i går ettermiddag, og fikk ryddet ut av hytta. I dag overtar nye eiere.
Litt trist!
... men de gode kantarell-plassene mine i området rundt hytta, får de nye eierene aldri!
tirsdag 23. august 2011
History!
Så er den historie!
I går ble hytta solgt. Jeg og foreldrene mine kjørte rett ned i går ettermiddag, og fikk ryddet ut av hytta. I dag overtar nye eiere.
Litt trist!
... men de gode kantarell-plassene mine i området rundt hytta, får de nye eierene aldri!
I går ble hytta solgt. Jeg og foreldrene mine kjørte rett ned i går ettermiddag, og fikk ryddet ut av hytta. I dag overtar nye eiere.
Litt trist!
... men de gode kantarell-plassene mine i området rundt hytta, får de nye eierene aldri!
lørdag 20. august 2011
Barnevakt
Jeg fikk et spørsmål her i våres fra noen venner, om Datter kunne tenke seg å sitte barnevakt for ungene deres den kvelden - de var invitert ut, og var stuck. Jeg ble noe overrasket med det samme. Vel er hun flink og snill, både med Sønn og andre unger, men jeg har aldri egentlig tenkt at hun var stor nok til sånt ennå. Til alt overmål har vi selv betalt for barnevakt for henne og broren når vi selv skulle ut. Etter å ha tenkt litt, kom jeg fram til at hun helt sikkert var stor nok nå. Selv begynte jeg barnevaktgjerningen ett år tidligere enn henne, altså i en alder av 11 - og helt uerfaren med unger, men jeg tror verken nevøer, niese eller andre har tatt nevneverdig skade av det.
Kvelden forløp uten større dramatikk, og Datter var stolt som bare det etter sin første ordentlige barnevaktjobb.
Verden ble med ett mye enklere for meg også, når det gikk opp for meg hvor stor hun egentlig var blitt, og at jeg faktisk kunne bruke henne selv også, som barnevakt for broren. Sjeldent er hun greiere med ham, og er med på ALT han vil, enn når hun er på "jobb". Hun er med ham og spiller spillene HAN vil spille, hun ser de TV-programmene eller filmene HAN vil se, uten å mukke. Sånn til vanlig priser jeg meg lykkelig for at vi har to tv'er, for det kan være veldig vanskelig å enes om å se på det samme.
Nå har hun hatt flere barnevaktjobber rundtforbi, uten større problemer, og synes det er kjempestas. Jeg husker selv barnevaktkvelder med pizza og snop, lov til å være lenge oppe og i tillegg få lønn for det. Når jeg ble eldre, hadde jeg ofte folk på besøk mens jeg satt barnevakt, men aldri var det problemer av noe slag. Det tror jeg ikke det blir med henne heller - sjakk-unger er vel sjelden av det mest utagerende slaget, så tror ikke vi trenger å låse barskapet helt ennå...
Kvelden forløp uten større dramatikk, og Datter var stolt som bare det etter sin første ordentlige barnevaktjobb.
Verden ble med ett mye enklere for meg også, når det gikk opp for meg hvor stor hun egentlig var blitt, og at jeg faktisk kunne bruke henne selv også, som barnevakt for broren. Sjeldent er hun greiere med ham, og er med på ALT han vil, enn når hun er på "jobb". Hun er med ham og spiller spillene HAN vil spille, hun ser de TV-programmene eller filmene HAN vil se, uten å mukke. Sånn til vanlig priser jeg meg lykkelig for at vi har to tv'er, for det kan være veldig vanskelig å enes om å se på det samme.
Nå har hun hatt flere barnevaktjobber rundtforbi, uten større problemer, og synes det er kjempestas. Jeg husker selv barnevaktkvelder med pizza og snop, lov til å være lenge oppe og i tillegg få lønn for det. Når jeg ble eldre, hadde jeg ofte folk på besøk mens jeg satt barnevakt, men aldri var det problemer av noe slag. Det tror jeg ikke det blir med henne heller - sjakk-unger er vel sjelden av det mest utagerende slaget, så tror ikke vi trenger å låse barskapet helt ennå...
torsdag 18. august 2011
Rihanna konsert
Sikkert ikke mange som hadde gjetta meg på en Rihanna konsert, og ihvertfall ikke at jeg storkoste meg på en, men sånn er det altså: Jeg har vært og sett Rihanna i Bergen. Hva gjør man ikke for ungene?
Datter er STOR fan av Rihanna, og i bursdagsgave fikk hun derfor billetter til konsert i Bergen. Og da må jo mor følge! Selvfølgelig.
Det ble en superkort tur! Opp med 5-flyet etter jobb, for å dra ned igjen med 7-flyet morgenen etter. Hvilket betydde at vi måtte opp 04:45. Litt i overkant optimistisk booking, vel skal det gå fort og effektivt og man tenker at man ikke skal være borte fra jobb, men denne var litt i drøyeste laget! *GJESP!!* Legger det på minnet til neste gang!
Tinie Tempah var første oppvarmer ut. Morsom type som skapte liv i nesten 45 minutt. Han avsluttet med den eneste sangen jeg hadde hørt fra ham, Written in the stars. Veldig bra. Santigold fortsatte med nye 45 minutt, sprek dame som verken jeg eller Datter hadde hørt om før, men det var fart i musikken, og noe var tilogmed litt "annerledes" ...
Rihanna lot vente på seg. Hun skulle egentlig ha gått på kl 21:15, men vi ble stående til 22 før hun viste seg. Hun var sikkert travelt opptatt med noe backstage... Hun entret scenen med sløve øyne og noe "påfallende" frenetisk tørking under nesen, vel, showet var ihvertfall bra, og det var ikke en sur tone å oppdrive. Hun er god, og hun vet det. Hun trenger ikke gi mer enn akkurat nok. Alle "MÅ" sangene var der, sammen med noen for meg helt ukjente. Hadde det ikke vært det, hadde jeg forresten blitt overraska.
Datter storkoste seg, og proklamerte etter at showet var ferdig: "Dette må være verdens beste bursdagsgave! Det var tilogmed bedre enn Real Madrid drakt ..." (som hun egentlig ønsket seg...)
fredag 12. august 2011
Mannen som sto opp fra de døde ...
Det er ikke bare Jesus som – etter sigende - har stått opp fra de døde igjen. Jeg har nemlig funnet enda en! Nå i nyere tid! Kanskje han er en sensasjon, eller kanskje ikke...
I min tidlige ungdom på 1980-something-tallet, mens jeg fremdeles reiste på ferie med mine foreldre, møtte jeg en gang en hel engelsk skoleklasse, med elever rundt min egen alder. Veldig gøy for meg å være sammen med jevnaldrende, samtidig som jeg fikk praktisert engelsken vi hadde fått introdusert bare noen få år tidligere. Selv om vokabulæret ikke var videre vidt, skjønte jeg for det meste hva de sa, og de skjønte visstnok hva jeg sa også. Det var veldig inspirerende, og sikkert en medvirkende faktor til at jeg senere ble veldig glad i språk. Anyway, i 1980-something var det veldig vanlig med brevvenner, man skrev brev til hverandre, gjerne på fint papir, også kalt brevpost, man satte frimerke på konvolutten og gikk på postkontoret og sendte brevet. Gjerne flere ganger i måneden. Slikt gjør man jo ikke lengre. Man har epost og facebook og linkedin og twitter og blogg og gudvethva annet, som alle har erstattet den gode, gamle brevskrivinga. Ikke det, det er jo blitt så dyrt å sende brev med Posten nå i dag, at man faktisk, i noen tilfeller, får rimeligere flybilletter og kan fysisk dra på besøk, heller enn å bruke Posten ...
Ved feriens ende utvekslet jeg adresser med flere i gruppa, som jeg skrev med en stund etter at vi kom hjem til våre respektive land. En gutt skrev jeg med lenge. Faktisk i flere år. Før jeg en dag fikk brev fra hans kamerat. Han kunne fortelle at min brevvenn dessverre hadde blitt drept i en bilulykke. Tragisk. Jeg hadde akkurat mistet en annen kompis i en annen ulykke her hjemme, og jeg ble ganske preget av brevet. Jeg skrev selvsagt straks tilbake til kameraten, men jeg hørte aldri noe mer fra ham...
Jeg er, og har alltid vært en racer på å huske navn, og her en dag fant jeg ut at jeg – for moro skyld – skulle søke opp endel navn fra ”den tiden” på Facebook... Selv om jeg syntes det var litt morbid, var det noe som fikk meg til å søke opp den døde guttens navn. Det var flere som hadde det navnet, men ett bilde fikk meg til å stusse – det kunne minne om ham... Han hadde åpne profilbilder, og jeg bladde fort gjennom den – og jammen hadde han ikke lagt inn bilde av seg fra sine ungdoms år, hvor han var for meg veldig gjenkjenbar.
Hvordan er det mulig at en som døde nesten et tiår før internettet var oppfunnet, ihvertfall velfungerende, kunne befinne seg på Facebook?
Jeg sendte ham en melding, og fikk ganske raskt svar. Joda, det var riktig person! Etter over 20 år, har jeg nå funnet igjen min gamle, døde - likevel sprell levende brevvenn!
Hvordan spør man så om ikke personen egentlig er død? Man gjør ikke det... Man innser vel at gutten var lei av å være brevvenn, og ikke visste helt hvordan han skulle formidle det. I 1980-something var verden enorm, og man hadde vel generellt få tanker om at en dag skulle noe sånt kunne slå tilbake...
I min tidlige ungdom på 1980-something-tallet, mens jeg fremdeles reiste på ferie med mine foreldre, møtte jeg en gang en hel engelsk skoleklasse, med elever rundt min egen alder. Veldig gøy for meg å være sammen med jevnaldrende, samtidig som jeg fikk praktisert engelsken vi hadde fått introdusert bare noen få år tidligere. Selv om vokabulæret ikke var videre vidt, skjønte jeg for det meste hva de sa, og de skjønte visstnok hva jeg sa også. Det var veldig inspirerende, og sikkert en medvirkende faktor til at jeg senere ble veldig glad i språk. Anyway, i 1980-something var det veldig vanlig med brevvenner, man skrev brev til hverandre, gjerne på fint papir, også kalt brevpost, man satte frimerke på konvolutten og gikk på postkontoret og sendte brevet. Gjerne flere ganger i måneden. Slikt gjør man jo ikke lengre. Man har epost og facebook og linkedin og twitter og blogg og gudvethva annet, som alle har erstattet den gode, gamle brevskrivinga. Ikke det, det er jo blitt så dyrt å sende brev med Posten nå i dag, at man faktisk, i noen tilfeller, får rimeligere flybilletter og kan fysisk dra på besøk, heller enn å bruke Posten ...
Ved feriens ende utvekslet jeg adresser med flere i gruppa, som jeg skrev med en stund etter at vi kom hjem til våre respektive land. En gutt skrev jeg med lenge. Faktisk i flere år. Før jeg en dag fikk brev fra hans kamerat. Han kunne fortelle at min brevvenn dessverre hadde blitt drept i en bilulykke. Tragisk. Jeg hadde akkurat mistet en annen kompis i en annen ulykke her hjemme, og jeg ble ganske preget av brevet. Jeg skrev selvsagt straks tilbake til kameraten, men jeg hørte aldri noe mer fra ham...
Jeg er, og har alltid vært en racer på å huske navn, og her en dag fant jeg ut at jeg – for moro skyld – skulle søke opp endel navn fra ”den tiden” på Facebook... Selv om jeg syntes det var litt morbid, var det noe som fikk meg til å søke opp den døde guttens navn. Det var flere som hadde det navnet, men ett bilde fikk meg til å stusse – det kunne minne om ham... Han hadde åpne profilbilder, og jeg bladde fort gjennom den – og jammen hadde han ikke lagt inn bilde av seg fra sine ungdoms år, hvor han var for meg veldig gjenkjenbar.
Hvordan er det mulig at en som døde nesten et tiår før internettet var oppfunnet, ihvertfall velfungerende, kunne befinne seg på Facebook?
Jeg sendte ham en melding, og fikk ganske raskt svar. Joda, det var riktig person! Etter over 20 år, har jeg nå funnet igjen min gamle, døde - likevel sprell levende brevvenn!
Hvordan spør man så om ikke personen egentlig er død? Man gjør ikke det... Man innser vel at gutten var lei av å være brevvenn, og ikke visste helt hvordan han skulle formidle det. I 1980-something var verden enorm, og man hadde vel generellt få tanker om at en dag skulle noe sånt kunne slå tilbake...
mandag 8. august 2011
Kniplingsbryllupsdag
I dag har vi bryllupsdag, jeg og min mann. Kniplingsbryllupsdag. 13 år som gifte!
Han kom hjem med røde roser
(det må nesten nevnes at det var en av hans ansatte som måtte bestille blomstene...) og gave
Den skjønneste mini-eksterne harddisken jeg noengang har sett. Knallkjekt! Nå skal jeg endelig få tatt backup på både bilder og musikk!
Kniplinger fikk jeg imidlertid ikke, da han ikke visste hva det var for noe... :-)
Og hva fikk så han?? Ingenting... ennå ... :-S
Han kom hjem med røde roser
(det må nesten nevnes at det var en av hans ansatte som måtte bestille blomstene...) og gave
Den skjønneste mini-eksterne harddisken jeg noengang har sett. Knallkjekt! Nå skal jeg endelig få tatt backup på både bilder og musikk!
Kniplinger fikk jeg imidlertid ikke, da han ikke visste hva det var for noe... :-)
Og hva fikk så han?? Ingenting... ennå ... :-S
Practical jokes
Min bedre halvdel er en virkelig moroklump! Når han vil, vel å merke. Han simpelthen elsker pranks og practical jokes. Heldigvis er det sjeldent det går ut over meg, jeg synes ikke slikt er morsomt i det hele tatt, og han vet hva han i så fall kan vente seg, og det er det sjeldent verdt... Eller, jeg synes det er mosomt når det går utover andre da... Han gjør uanz sjeldent noe hjemme, men på jobb får han utfoldet seg, så til de grader...
Han er ikke alene, han har en lik, om ikke en enda bedre "pranker" på kontoret, og sammen er de, om ikke dynamitt, så ikke langt ifra...
Her en påske var det ei på kontoret deres som tok seg litt ekstra ferie. I hennes fravær gjemte de tastaturet hennes, fant et gammelt som ikke virket, pirket av tastene og sådde karse nedi. Når karsen var vel begynt å vokse, satte de tastene på plass igjen, og dagen den stakkars damen kom tilbake på jobb, satte de karsetastaturet fint der hennes egentlige tastatur sto ...
Kontorplassen til min mann, kalles internt for akvariet. Det har heldekkende vindusfasade som vender ned mot butikken i etasjen under. Etter fjorårets ferie, hadde noen vært oppe i lift og hengt opp - selvfølgelig - printouts av gullfisker - på hele glassfasaden. Priceless!
Å skifte om taster på andres tastatur er årets "hit". For de som ikke skriver touch, vel å merke. At Hei konsekvent blir til Mei når man starter en mail, er visstnok ustyrtelig morsomt. Det, og "hull". Hull fra hullemaskin, som iherdig er blitt samlet inn fra samtliges hullemaskiner, og hatt oppi halvliterglass sammen med sølv og gullglitter, for så å bli satt oppå kanten på døra - hvorpå det ramler ned og fyker overalt når døren åpnes. Han hadde etpar av hver av disse sist uke. Det var ikke måte på hvordan han gledet seg. Og suksess følte han visst sjøl at det var i etterkant.
Han var selv borte fra kontoret etpar dager sist uke, og når han kom på jobb i dagmorges ventet det en liten hevn:
Tittelen på bildet var: PAKK JEG JOBBER MED!!! Han klarte akkurat, og såvidt, åpne døren!
Jeg lurer på hvordan den bedriften egentlig går, all den tid de ansatte bruker så mye tid og krefter i løpet av arbeidsdagen bare på tull.... OG; Er det ikke ille nok å komme tilbake til jobb etter ferie i utgangspunktet, om en ikke skal måtte forvente - eller frykte - at noen har gjort noe med kontoret ditt mens du har vært borte??
Hadde han bare brukt all denne kreativiteten sin til noe vettugt, i stedenfor... *sukk*
:-)
Han er ikke alene, han har en lik, om ikke en enda bedre "pranker" på kontoret, og sammen er de, om ikke dynamitt, så ikke langt ifra...
Her en påske var det ei på kontoret deres som tok seg litt ekstra ferie. I hennes fravær gjemte de tastaturet hennes, fant et gammelt som ikke virket, pirket av tastene og sådde karse nedi. Når karsen var vel begynt å vokse, satte de tastene på plass igjen, og dagen den stakkars damen kom tilbake på jobb, satte de karsetastaturet fint der hennes egentlige tastatur sto ...
Kontorplassen til min mann, kalles internt for akvariet. Det har heldekkende vindusfasade som vender ned mot butikken i etasjen under. Etter fjorårets ferie, hadde noen vært oppe i lift og hengt opp - selvfølgelig - printouts av gullfisker - på hele glassfasaden. Priceless!
Å skifte om taster på andres tastatur er årets "hit". For de som ikke skriver touch, vel å merke. At Hei konsekvent blir til Mei når man starter en mail, er visstnok ustyrtelig morsomt. Det, og "hull". Hull fra hullemaskin, som iherdig er blitt samlet inn fra samtliges hullemaskiner, og hatt oppi halvliterglass sammen med sølv og gullglitter, for så å bli satt oppå kanten på døra - hvorpå det ramler ned og fyker overalt når døren åpnes. Han hadde etpar av hver av disse sist uke. Det var ikke måte på hvordan han gledet seg. Og suksess følte han visst sjøl at det var i etterkant.
Han var selv borte fra kontoret etpar dager sist uke, og når han kom på jobb i dagmorges ventet det en liten hevn:
Tittelen på bildet var: PAKK JEG JOBBER MED!!! Han klarte akkurat, og såvidt, åpne døren!
Jeg lurer på hvordan den bedriften egentlig går, all den tid de ansatte bruker så mye tid og krefter i løpet av arbeidsdagen bare på tull.... OG; Er det ikke ille nok å komme tilbake til jobb etter ferie i utgangspunktet, om en ikke skal måtte forvente - eller frykte - at noen har gjort noe med kontoret ditt mens du har vært borte??
Hadde han bare brukt all denne kreativiteten sin til noe vettugt, i stedenfor... *sukk*
:-)
søndag 7. august 2011
6 kilo gull
I år er det så definitivt kantarellår. Jeg har aldri sett så mye kantareller noen gang. Nå har jeg ikke vært aktiv sopp-plukker i så veldig mange år, men noen har det nå blitt...
I løpet av etpar timer, og med et par runder tilbake i hytta for å tømme den lille tur-kurven, var den store "oppsamlingskurven" nesten full av store, flotte, gule kantareller. Lykke! Og når jeg kom hjem, hev jeg kurven på vekta; 6,3 kg.
Jeg har mine faste, selvfølgelig superhemmelige kantarellsteder i området rundt hytta. Det har variert veldig hvor mye jeg har funnet, men i år var det gult alle steder. Massevis av gult. Synd at vi selger hytta nå, denne turen var siste gang vi var der, regner jeg med. Jeg får nok ta en dagstur tilbake dit kommende år, bare for å hente sopp!
Nå er det bare drittjobben som gjenstår; å rense opp alt. Men uanz er det verdt det!
I løpet av etpar timer, og med et par runder tilbake i hytta for å tømme den lille tur-kurven, var den store "oppsamlingskurven" nesten full av store, flotte, gule kantareller. Lykke! Og når jeg kom hjem, hev jeg kurven på vekta; 6,3 kg.
Jeg har mine faste, selvfølgelig superhemmelige kantarellsteder i området rundt hytta. Det har variert veldig hvor mye jeg har funnet, men i år var det gult alle steder. Massevis av gult. Synd at vi selger hytta nå, denne turen var siste gang vi var der, regner jeg med. Jeg får nok ta en dagstur tilbake dit kommende år, bare for å hente sopp!
Nå er det bare drittjobben som gjenstår; å rense opp alt. Men uanz er det verdt det!
fredag 5. august 2011
Halloweenkostyme
Det er vel snart på tide å begynne å tenke på kostymer til årets halloweenparty. Dato for happeningen er enda ikke satt, men det kommer nok snart det også!
Jeg er i år, som i fjor, helt skrapt for idéer om hva jeg skal ha på meg. Alle er jo så utrolig flinke til å kle seg ut, og dermed blir det vanskeligere og vanskeligere for hvert år å finne "det rette".
Har prøvd å lete litt på nettet, det er så mange kule kostymer til menn, men til damer er det heller mindre... Jeg har funnet disse to relativt festlige, men de er dessverre uaktuelle, siden jeg ikke er mann ...
Noen som har gode forslag til hva jeg kan kle meg ut som i år?
Jeg er i år, som i fjor, helt skrapt for idéer om hva jeg skal ha på meg. Alle er jo så utrolig flinke til å kle seg ut, og dermed blir det vanskeligere og vanskeligere for hvert år å finne "det rette".
Har prøvd å lete litt på nettet, det er så mange kule kostymer til menn, men til damer er det heller mindre... Jeg har funnet disse to relativt festlige, men de er dessverre uaktuelle, siden jeg ikke er mann ...
Noen som har gode forslag til hva jeg kan kle meg ut som i år?
onsdag 3. august 2011
Kattepine ...
En av naboene ringte meg for en stund siden. Overlykkelig. Hun kunne fortelle at vi – som i oss – altså i fellesskap – hadde blitt besteforeldre. Jeg var helt blank! Jo, katten deres hadde fått 4 skjønne kattunger den ettermiddagen. Jeg var fremdeles like blank, og lurte på hvor i all verden hun ville hen. Hun fortsatte, like entusiastisk, at siden katten vår var ungenes far, hadde vi dermed to kattunger hver! Da lo jeg. Høyt og lenge. Stakkars dame, hun skjønte nok like lite som jeg gjorde i starten av samtalen.
Jeg spurte selvfølgelig på hvordan hun kunne vite at det var vår katt som var synderen. All den tid vår katt er en sterilisert hunnkatt, vil jeg mene at det skal godt la seg gjøre….
Jeg takket derfor nei til ”min” andel av kattungene, og overlot ansvaret til henne alene. Det er jo nettopp av slike grunner jeg har valgt å sterilisere dyret! Hun var ikke like kvitrende da hun la på røret!
Jeg har fremdeles et godt forhold til naboen, men denne episoden tør jeg ikke dra fram. Jeg er nemlig ikke sikker på – selv den dag i dag – at hun finner den like morsom som meg!
Jeg spurte selvfølgelig på hvordan hun kunne vite at det var vår katt som var synderen. All den tid vår katt er en sterilisert hunnkatt, vil jeg mene at det skal godt la seg gjøre….
Jeg takket derfor nei til ”min” andel av kattungene, og overlot ansvaret til henne alene. Det er jo nettopp av slike grunner jeg har valgt å sterilisere dyret! Hun var ikke like kvitrende da hun la på røret!
Jeg har fremdeles et godt forhold til naboen, men denne episoden tør jeg ikke dra fram. Jeg er nemlig ikke sikker på – selv den dag i dag – at hun finner den like morsom som meg!
Jimmy Choo
Jeg simpelthen ELSKER Jimmy Choo. Jeg har tidligere blogget om den fantastiske Jimmy Choo-clutchen jeg fikk av Camilla til jul i 2009. Til bursdagen i år fikk jeg en fantastisk Jimmy Choo selskapsveske av Ingi. Heldige meg!
Nå har også Jimmy Choo kommet med parfyme. En vanvittig god en. Selvfølgelig.
De har den ikke på taxfree'en - enda, men jeg håper den kommer der snart. På Estetique koster EdP'en 635,-. EdT'en koster noe mindre, men er langt fra like god.
Jeg kjøpte den tidligere i sommer, og VET at det blir min faste fremover!
Ta deg en tur inn i ditt nærmeste parfymeri og test den ut. Det er nesten en nødvendighet!
Nå har også Jimmy Choo kommet med parfyme. En vanvittig god en. Selvfølgelig.
De har den ikke på taxfree'en - enda, men jeg håper den kommer der snart. På Estetique koster EdP'en 635,-. EdT'en koster noe mindre, men er langt fra like god.
Jeg kjøpte den tidligere i sommer, og VET at det blir min faste fremover!
Ta deg en tur inn i ditt nærmeste parfymeri og test den ut. Det er nesten en nødvendighet!
Dessert-sushi
Den mest perfekte gaven til en som elsker både sjokolade OG sushi! Den mest perfekte gaven til meg! Jeg har aldri sett noe lignende.
Sett med 4 forskjellige sjokolade”typer”: Sjokolade med ingefær, sjokolade med mandarin, sjokolade med grønn pepper og sjokolade med noe som kalles ”zen”, uten at jeg aner hva det er.
Settet kommer med 4 forskjellige sauser – en saus til hver sjokolade”type”, og lekre spisepinner.
Jeg har ikke prøvd det ut enda. Aner ikke hvor jeg kan få fatt i et nytt, og må nesten spare det til en spesiell anledning.
Noen som har sett noe sånt tidligere?
Sett med 4 forskjellige sjokolade”typer”: Sjokolade med ingefær, sjokolade med mandarin, sjokolade med grønn pepper og sjokolade med noe som kalles ”zen”, uten at jeg aner hva det er.
Settet kommer med 4 forskjellige sauser – en saus til hver sjokolade”type”, og lekre spisepinner.
Jeg har ikke prøvd det ut enda. Aner ikke hvor jeg kan få fatt i et nytt, og må nesten spare det til en spesiell anledning.
Noen som har sett noe sånt tidligere?
Hengekøye
Sommer er hengekøye. Late, deilige, varme dager, sløvende med ei bok. Magisk! Nå har det ikke vært mange slike dager i disse trakter denne sommeren, men jeg håper fremdeles.
Min inderlig kjære og godt brukte hengekøye kjøpt i Venezuela for 13 år siden, måtte kasseres i fjor sommer. Et stort tap, men heldigvis uten at noen forulykket før beslutningen om avlivning ble tatt! Derfor var gleden stor da jeg fant denne varianten utstilt i Lyngdal tidligere i sommer.
Kr 4600,- var vel i overkant av det jeg hadde tenkt å betale for en ny hengekøye. Sønn kunne imidlertid fortelle at ene naboen nettopp hadde investert i noe lignende. Entusiastisk meldte jeg henne, spurte hvor hun hadde kjøpt sin, og fortalte om vidunderet jeg hadde funnet.
Hennes var kjøpt på Plantasjen, til rett over 1000-lappen. Jeg slo fort fra meg "vidunderet i Lyngdal", og tok turen til Plantasjen så snart vi var kommet hjem til Stavanger igjen. Stativet var kliss likt, selve hengekøyen ikke i nærheten, men jeg kjøpte den for det. Etter at stativet var montert tok det kun en rask test for å fastslå at matta ikke dugde i det hele tatt. Den hadde stenger i endene, og de gjorde den ustødig og dermed også svært så ubehagelig å ligge i. Heldigvis hadde jeg liggende en i reserve, uten stenger, som passet perfekt. Ikke like innbydende som "vidunderet i Lyngdal", men dugende og vel så det!
Nå i ettermiddag har jeg ligget der ute på terrassen, i hengekøya, med tredje boka i ”I Heart”-serien. På slike dager kan man kun konstatere en ting: Livet er Herlig!
Min inderlig kjære og godt brukte hengekøye kjøpt i Venezuela for 13 år siden, måtte kasseres i fjor sommer. Et stort tap, men heldigvis uten at noen forulykket før beslutningen om avlivning ble tatt! Derfor var gleden stor da jeg fant denne varianten utstilt i Lyngdal tidligere i sommer.
Kr 4600,- var vel i overkant av det jeg hadde tenkt å betale for en ny hengekøye. Sønn kunne imidlertid fortelle at ene naboen nettopp hadde investert i noe lignende. Entusiastisk meldte jeg henne, spurte hvor hun hadde kjøpt sin, og fortalte om vidunderet jeg hadde funnet.
Hennes var kjøpt på Plantasjen, til rett over 1000-lappen. Jeg slo fort fra meg "vidunderet i Lyngdal", og tok turen til Plantasjen så snart vi var kommet hjem til Stavanger igjen. Stativet var kliss likt, selve hengekøyen ikke i nærheten, men jeg kjøpte den for det. Etter at stativet var montert tok det kun en rask test for å fastslå at matta ikke dugde i det hele tatt. Den hadde stenger i endene, og de gjorde den ustødig og dermed også svært så ubehagelig å ligge i. Heldigvis hadde jeg liggende en i reserve, uten stenger, som passet perfekt. Ikke like innbydende som "vidunderet i Lyngdal", men dugende og vel så det!
Nå i ettermiddag har jeg ligget der ute på terrassen, i hengekøya, med tredje boka i ”I Heart”-serien. På slike dager kan man kun konstatere en ting: Livet er Herlig!
Baby Foot
I dag tester jeg ut noe snedig!
Gressenke uten unger som jeg er i disse Lyngdal Cup tider, må man prøve å finne noe mer eller mindre fornuftig å fylle tiden med.
Jeg fikk anbefalt Baby Foot fra en kollega. Hun hadde testet det ut, og resultatet var visstnok fantastisk. Lettlurt som jeg er, har jeg nå vært på Vita og kjøpt meg en "Easy pack", og sitter nå med "vidundermiddelet" på.
Det er rett og slett en enkel greie for å få bort hard og død hud på føttene. Pakken består av to "sokker", poser fylt med en gelegreie som du stapper beina oppi. Posene var litt store, så jeg måtte tre på meg et par normale sokker oppå, for å holde de på plass.
Dette skal jeg sitte med i to timer, så skal geleen skylles av. Greit å ha Brann-Viking å se på mens jeg må sitte sånn!
I løpet av 5-7 dager skal de døde hudcellene tørke, og etter ei uke skal jeg - etter sigende - ha silkemyke "babyføtter". Som skal holde seg slik i 3 måneder. Høres nesten for godt ut til å være sant, men absolutt verdt forsøket.
Pakken kostet 199,- på Vita. Virker det, er det billigbillig!
Gressenke uten unger som jeg er i disse Lyngdal Cup tider, må man prøve å finne noe mer eller mindre fornuftig å fylle tiden med.
Jeg fikk anbefalt Baby Foot fra en kollega. Hun hadde testet det ut, og resultatet var visstnok fantastisk. Lettlurt som jeg er, har jeg nå vært på Vita og kjøpt meg en "Easy pack", og sitter nå med "vidundermiddelet" på.
Det er rett og slett en enkel greie for å få bort hard og død hud på føttene. Pakken består av to "sokker", poser fylt med en gelegreie som du stapper beina oppi. Posene var litt store, så jeg måtte tre på meg et par normale sokker oppå, for å holde de på plass.
Dette skal jeg sitte med i to timer, så skal geleen skylles av. Greit å ha Brann-Viking å se på mens jeg må sitte sånn!
I løpet av 5-7 dager skal de døde hudcellene tørke, og etter ei uke skal jeg - etter sigende - ha silkemyke "babyføtter". Som skal holde seg slik i 3 måneder. Høres nesten for godt ut til å være sant, men absolutt verdt forsøket.
Pakken kostet 199,- på Vita. Virker det, er det billigbillig!
Abonner på:
Innlegg (Atom)