Superflax!

Av og til er det lov å ha flaks. Og så utrolig gøy det er når det skjer!

Jeg syntes vi hadde utrolig flaks da vi bestilte tur til New York. Mann hadde endel bonuspoeng på SAS og på grunn av en kampanje da vi bestilte med "2 for 1", hadde han nok poeng  til flyreise tur/retur for oss begge, inkludert oppgraderte seter til Pluss. 

Følelsen av flaks ble enda større på avreisedagen. Vi hadde bevisst valgt seteraden like bak Business class, på grunn av større fotplass der, og recliner-stoler. Vi stusset litt ved innsjekk for vi var overbevist om at vi hadde valgt rad 22, men på boardingkortet sto det rad 7. Jeg giret meg først skikkelig opp, men så gikk det opp for meg at flyet var endret til et mindre etter bestilling, og tenkte at det nok var det som var årsaken til endret seterad.  

Da vi kom til Oslo og innsjekk, ble vi loset inn i en egen avdeling, og ved boarding ble vi sendt først ombord i flyet. Seterad 7 viste seg å være siste rad på Business Class!

For en flaks. Og for en flytur det ble! Med free flowing bubbles, oppvarting, 3-retters meny med valgmuligheter, seter med massasje i rygg, og som kunne legges helt ned til seng, Hästens sengetøy, hvit duk på bordet og goodiebag fra Filippa K. 

For meg som aldri har fløyet på Buisness Class før, ble dette en opplevelse av de helt store. Hva som var grunnen til oppgradering aner jeg ikke, men flyet var fullt og Mann har diamantkort...

Turen over Atlanteren ble en fryd, og jeg satt med et stort smil rundt munnen hele veien.

Det er noen år siden sist jeg var i New York, og det var herlig å se igjen fineste Manhattan skyline på toget inn fra Newark til Penn NY.

Vi hadde valgt hotell rett ved Times Square denne gang. Supersentralt og veldig fancy - faktisk så fancy at en av Norges største influencere Kristin G. også bodde der.

Vi hadde med oss et vennepar som aldri hadde vært i New York tidligere, dermed ble det litt obligatorisk sightseeing inkludert Brooklyn Bridge, Ground Zero og utsikten fra toppen av Rockefeller Center. Tidligere har jeg kun vært på toppen av Empire State Building, men må si at utsikten fra RC var finere, for da får du faktisk sett ESB. Ellers ble det masse vandring i bygatene - og bare nyte byen. Med litt shopping innimellom da. 

Det ble også lagt inn stopp på nøye utvalgte puber, i jakten på Heady Topper - verdens visstnok beste øl. Tidligere har denne aldri vært å få tak i utenfor staten Vermont, men nå skulle det være mulig å oppdrive den enkelte steder i New York også. 

Lykken var enorm (for de av oss i reisefølget som drikker øl) da den var å finne opptil flere steder. 

Litt kjendiser så vi også, både nevnte norske influencer, Lucy Liu, Rob Kardashian og Keanu Reeves. 

Sistnevnte satt ved et bord i Battery park, som en hvilken som helst annen "normal" person. Litt stilig. 

På forhånd visste vi at det var blitt dyrt i New York både i etterkant av Covid, og på grunn av den svake, norske krona. Spesielt dyrt var mat og drikke blitt, med opp til 25% obligatorisk "gratitude" påslag. For generell shopping var det fremdeles mulig å gjøre gode kupp, og jeg kom hjem med helt ny vår/sommergarderobe på 10 antrekk.  

Tiden gikk - som alltid - alt for fort, og plutselig var uka gått og vi var på vei tilbake til Norge. 

Denne veien ble det ikke oppgradering til Business, selv om jeg håpet i det lengste. Pluss-setene føltes dermed som ekstra dårlige. Skal ikke mye til for å venne seg til luksus, gitt!

New York er fantastisk. Den er skitten, støyete, travel og dyr - men jeg elsker byen! 

Aurora

Noe av det jeg har drømt om lengst, er å få oppleve nordlys. For meg er lite mer fascinerende enn det. Fram til i år, har det bare vært et ønske - men nå, etter en februarkveld i 2023, kan jeg si jeg har sett det. Hurra. Og det fra min egen terrasse. 

Det var dessverre ikke så skarpt som jeg hadde ønsket, men likevel! Vakkert var det. 

Så langt sør som vi bor, hadde jeg aldri forventa å få sett nordlys i det hele tatt hjemmefra. Og de gangene jeg har vært nordover, til tross for at nordlys statistisk sett kan observeres hver fjerde natt i Tromsø, har jeg aldri sett noe som helst. 

For meg var dette stort, og da jeg la meg den kvelden, var hele meg fylt av en utrolig lykkefølelse!

Endelig!! 

Slenger med etpar andre bilder i samme innlegg, bilder som viser hva som gir meg en enorm lykkefølelse. 

Naturen, altså!

Fotballtur

Så har man vært i London - igjen. Denne gang hovedsaklig for fotballkamp. Jeg var ikke i form før vi reiste - og sett i etterkant burde jeg ikke ha reist i det hele tatt, men det ble en fin tur likevel. Roligere enn vanligvis, da jeg ikke hadde noen shoppingplaner - man skal tross alt snart på tur igjen! 

Denne gang hadde både Mann og jeg fått billetter gjennom supporterklubben, og jeg slapp å gå på svartebørs, som sist. Det var rundt 268 som hadde søkt om billetter gjennom supporterklubben til denne kampen, de hadde kun fått tildelt 26 billetter - og av de var vi så heldige at vi fikk 2. 

Kampen vi var på denne gang var Arsenal mot Brentford, en kamp jeg hadde gruet meg en hel del til. Jeg synes Brentford er skumle, og selv om vi vant 3-0 over dem tidligere i sesongen, husker jeg så altfor godt tapet for dem fra sist sesong. Som fryktet ble det ble ingen seier på Emirates denne gang. Brentford fikk godkjent en offsidescoring, og stjal med seg ett poeng. Beklagelsen fra PGMOL / VAR i etterkant av kampen for "human error" er ingenting verdt. 

Selv om det ikke ble full pott i forhold til poeng denne gang, er det uansett alltid kjekt på Emirates! Det var god stemning, men ikke like bra som på kampen i høst. Frykter det har litt med at de leder serien, og at det plutselig er så stor rift om billetter til kampene at supporterklubbene nesten ikke får tildelt noen billetter. Mistenker at det ikke alltid kun er Arsenal-supportere som er tilstede på kampene, heller mer nøytrale tilskuere som er der kun fordi vi er "Top of the League", og da blir vel gjerne stemningen deretter. 

Det har blitt noen Arsenal hjemmekamper på meg opp gjennom årene

• Desember 1998, Arsenal – Port Vale (ligacupen, Highbury): 0-0
• Oktober 2009, Arsenal – Blackburn: 6-2
• Oktober 2011, Arsenal – Sunderland: 2-1
• Januar 2013, Arsenal – Manchester City : 0-2
• November 2013, Arsenal – Southampton: 2-0
• Januar 2014, Arsenal – Fulham: 2-0
• Februar 2015, Arsenal – Aston Villa: 5-0
• Januar 2016, Arsenal – Newcastle: 1-0
• August 2019, Arsenal – Burnley: 2-1
• Januar 2020, Arsenal – Sheffield United: 1-1
• Oktober 2022, Arsenal – Nottingham Forrest: 5-0
• Februar 2023, Arsenal – Brentford: 1-1

I tillegg kommer "bortekampen" her i Stavanger mot Viking i august 2016, der Arsenal vant 8-0.

Vi har ingen konkrete planer om ny fotballtur. Det hadde vært utrolig å vært over for siste kampen i sesongen siste helgen i mai, spesielt om det står om seriegull, men billetter til den kampen blir nok umulig å oppdrive. 

Ferieplaner

I dag har vi bestilt årets sommerferie, og sjelden har jeg vært mer ekstatisk over akkurat det enn i år. 

Da jeg var 16 hadde jeg en bucketlist i Pusur skoledagboken min med steder jeg ønsket å reise til. Aller øverst tronet Seychellene. Det var min store, store drøm å reise dit, og i 1994 gjorde jeg det. Det var ALT jeg hadde drømt om og mer enn det. Naturen, folka, klimaet - alt var intet mindre enn perfekt. 

For meg er det paradis, og noe magisk med kritthvite strender og azurblått hav, og jeg tør nesten påstå at du ikke finner hvitere strender eller blåere hav enn på Seychellene. Jeg forelsket meg aldeles i Mahé, og har drømt om en gang å få reise tilbake. Men det er langt, og veldig dyrt. 

Da vi skulle gifte oss for 25 år siden, bestilte vi opprinnelig bryllupsreise til Seychellene, men etter huskjøp ble det endret til Venezuela for å ikke sprenge økonomien aldeles. Venezuela var bra - men ikke sammenlignbart med Seychellene! 

I år har vi altså sølvbryllup, og da vi begynte å snakke om årets sommerferie kom Seychellene fort opp som alternativ. Vi hadde begge lyst å gjøre noe spesielt og uforglemmelig på den store bryllupsdagen. Vi begynte å se på priser og forskjellige reiseruter i går kveld, og fant ei passende rute via Addis som også var helt innafor i pris. For hotell hadde jeg en sterk preferanse om et bestemt hotell på stranden i Beau Vallon, og siden rom ut mot havet var tilgjengelig der, og etter å ha sovet på det i natt, var det bare å trykke på "bestill-knappen" nå i dagmorges. 

Jeg satser på og regner med, selvom det er nesten 30 år siden jeg var der, at det fremdeles er like vakkert. 

Etter 3 år med hjemmeferie grunnet pandemi og streik håper jeg inderlig at alt går i orden og at vi kommer oss på "skikkelig" sommerferie i år. Men før det har vi også en tur til London (!) i februar og til New York i mars. Mye å glede seg til med andre ord!

Bobler

Denne helgen har det bokstavelig talt gått i bobler. Ikke bare drikkebobler, men også strikkebobler!

På vei til sørlandshelg viste Venninne meg hennes siste strikkeprosjekt; tovet bordskåner/gryteunderlagi boblestrikk. Knallfint, og jeg ønsket meg straks ett til jul. Det der så altfor vanskelig ut for meg å strikke! Men, istedenfor at Venninne strikket til meg, gav hun meg en enda finere gave; hun lærte meg å strikke bobler, slik at jeg kunne strikke mitt eget gryteunderlag. 

Vi kjørte innom garnbutikk på veien og handlet med garn som passet i forhold til fargen på kjøkkenet mitt, og begynte på prosjekt Boblestrikk straks vi ankom hytta. 

Det var en uvant måte å strikke på, litt knotete i starten, men jeg skjønte prinsippet og fikk det til.

Jeg ble en smule manisk, spesielt mot slutten og første underlag nærmet seg ferdig. Jeg hadde knapt tid til å prate... 

Jeg var litt usikker om det kom til å bli vellykket etter toving og like fint som det Venninne hadde laget, for det så skikkelig rart ut, men jeg heiv det i vaskemaskinen.

Jeg ble fornøyd med resultatet etter toving - og er allerede i gang med en større versjon. 

Skikkelig gøy ting å strikke, og det kommer nok til å bli endel varianter av denne her i huset!

Flaskedag

Nydelig høstvær og sol i dag. Mann hadde tapping av selvbrygget øl på flasker på planen, og det passet dermed utmerket å kunne gjøre det ute på terrassen. 

Mann er iherdig ølbrygger, og har holdt på med det i mange år. Det var relativt greit før vi flyttet, da hadde han "bryggeriet" sitt ute i garasjen. Nå, når vi verken har garasje eller særlig med plass, er det litt mer utfordrende, men han får det til å funke. Jeg har satt noen begrensninger for brygge-aktiviteter innomhus etter noen uhell, blant annet med etpar heftige "eksplosjoner" ved brygging under trykk. 

For en stund siden satte han tre brygg; et fat med IPA, et med Stout og et med Juleøl, og dette skulle i dag på flasker. 

Jeg er "markedsavdelingen" i "bryggeriet", og den som lager og klipper etiketter. Med 3 brygg samtidig blir det en hel liten haug med etiketter å klippe. Jeg klippet faktisk på meg vannblemme på pekefingeren. Helt sant!

Etiketter er forøvrig det eneste jeg bidrar med. Alt utenom - til og med å drikke - får han ta seg av selv. Han lager visstnok meget godt øl, ihvertfall etter eget sigende, men akkurat det har jeg absolutt ingen formening om. Jeg synes øl både ser ut som og lukter som kattepiss!

Jeg mistenker at kveldens aktivitet blir å lime etiketter på flaskene. Hurra! Akkurat det jeg har lyst å bruke lørdagskvelden til. Eller ikke...

Hjerteknuser

"Kjærlighetens veier er merkelige! Og det er kort vei mellom kjærlighet og hat!" 

Disse ordene startet jeg en blogg med i februar 2012. Om Kaizers. 

Jeg oppdaget Kaizers ALTFOR seint. Så seint at jeg kun fikk med meg 4 konserter før de takket av; på RXR i 2011, på Folken i februar 2012, ONS konserten på torget i august 2012, og til slutt en av avskjedskonsertene i september 2013 i DNB Arena. 

Etter det var Kaizers historie, og hjertet mitt var litt knust!

Torsdag 28. oktober og like før avreise til London hørte jeg på radioen at Fretex hadde fått donert 4 esker med "gamle" merch T-skjorter som bandet hadde funnet ved opprydning. En eske til hver av de 4 største byene i Norge. T-skjortene ble revet bort på få minutter dagen de ble lagt ut for salg. Jeg syntes det var kult, og skulle ønske at jeg hadde visst om det og kunne prøvd å få tak i. Nevø fikk tak i 3 - heldige han!!

Vel fremme i London fikk vi melding fra Datter; det skjer NOE! Noe med Kaizers. For inni T-skjortene var det en QR koder som tok deg til en nettside; "Dine gamle dager er nå". 

Linken til nettsiden spredde seg selvfølgelig LYNKJAPT. 

Nettsiden viste kun en spilledåse som spilte "typiske" Kaizer toner, deretter kom det opp et registreringsskjema. Selvfølgelig registrerte vi oss - hele familien.  Ved utført registrering kom ordene "Vent på signal. Drøm hardt" opp.

Jeg fikk frysninger, og får seriøst også frysninger nå når jeg skriver dette. 

Nå på mandag tikket det plutselig inn en tekstmelding på mobilen fra DGDEN; Dette er første signal; og beskjed om å gå inn på en bestemt link kl 19:07. Vi var klar. En klokke tikket ned; 5 minutt. Deretter en video som viser at bandet "kalles" sammen igjen, hvor både oljefat og gassmaske blir gravd frem. 

Goosebumps!

DA skjønte vi det; det BLIR faktisk reunion. 

Onsdag morgen ble det bekreftet, ved at forhåndssalg for de som hadde registrert seg på DGDEN-siden startet. Jeg var forhindret, mens Mann og Datter prøvde iherdig å få tak i billetter. Til slutt kom Datter gjennom og sikret hele familien billetter til konsert nr 2, 2. september neste år. 

Det bobler inni meg allerede, bare jeg tenker på det! 

Jeg avslutter dette blogginnlegget på samme måte som jeg gjorde i februar 2012, med en fun-fact:

I Kaizer's spede begynnelse i 2001, før de ga ut "Ompa til du dør" hadde de konsert i Egersund. Kun to personer møtte opp for å høre dem, og kun den ene av disse betalte for inngangsbillett. Denne uka har de solgt 80 000 billetter til konserter i Norge for høsten 2023. 

Målfest

London var, som London alltid er: Fantastisk. Vi hadde en super tur. 

Det var klarvær da vi gikk inn for landing på Heathrow torsdag kveld, jeg kan ikke huske å noengang tidligere ha fått en så vakker "velkomst" til Byen i mitt hjerte.

Etter å ha hevet fra oss bagasjen på hotellet, denne gang på Russel Square, var det tradisjonen tro å dra rett til Chinatown og Golden Dragon for Duck in Pancakes. Må alltid ha det første kvelden i London!

Fredagen og lørdagen gikk i hovedsak med til shopping, før vi om kveldene møtte opp med Manns arbeidskollega og hans kjæreste for middag. 

Søndag var dagen vi alle 4 egentlig hadde reist over for; fotballkamp. Vi startet dagen med frokost på Coppa Club, med påfølgende besøk i den botaniske hagen Sky Garden - begge steder introdusert til meg av Datter ved forrige London tur. 

Da klokken nærmet seg 12, var det tid for å reise nordover. Først på pub, så på kamp. Arsenal mot Nottingham Forrest. 

For et gjensyn det ble med Emirates. Fullt hus, fantastisk stemning, 5-0 og storseier - og Top of the League!

Irritasjonen over at de 3 andre fikk billetter gjennom loddtrekning i "fanklubben" mens jeg måtte på svartebørs for å få kampbillett forsvant underveis, og var helt borte etter kampslutt. Da føltes det helt OK å ha betalt 500 kroner per mål...

Ny tur til februar er allerede bestilt. Trenger jeg å si at jeg gleder meg?

Nedtelling

Om 2 dager er jeg tilbake i London. For 3. gang i 2022. Og jeg gleder meg like mye - som alltid. 

Mann og jeg var i London med et vennepar i april, og Datter lokket meg med til London på mor/datter tur i juni - akkurat som om jeg var vanskelig å lokke. Jeg elsker London, og mener meg veldig godt kjent i byen, men på mor/datter turen fikk jeg noen nye opplevelser. 

Datter er mye på Instagram, og hadde funnet flust med "instagram-vennlige" steder å besøke. Steder jeg aldri faktisk hadde hørt om tidligere. 

Vi var blant annet på flere "rosa" kafeer hvor vi både hadde afternoon tea og brunch innimellom shoppingen. 

Søndager åpner ikke butikkene før 12, og det er vanligvis lite å finne på før det. Datter hadde imidlertid booket oss bord for frokost på Coppa Club, hvor vi satt og spiste inne i en glass-igloo. Igloo'ene lå like ved kanten av Themsen og rett nedenfor Tower Bridge, og var nydelig sommerpyntet med blomster.  God mat, til en absolutt grei pris. 

Ferdig spist tok hun meg videre med til Sky Garden, en 35 etasjer høy skyskraper hvor du fra toppen har utsikt over hele byen, og hvor det er anlagt en innendørs hage med blomster og planter. 

Søndags morgen ble rett og slett en opplevelse!

Nå til helgen skal Mann og jeg møte en kollega av Mann og hans kjæreste, som er der av samme grunn som oss; Arsenal-kamp. De er også godt bevandret i byen, men heller ikke de hadde hørt om verken Coppa Club eller Sky Garden tidligere. Så, før kamp søndag skal jeg ta dem med, først på frokost - bord er booket, og deretter til Sky Garden hvor gratis inngangsbilletter er bestilt. Satser på at de blir like begeistret som jeg ble av begge stedene. 

Etterpå går turen til Emirates - og vi håper selvfølgelig på Arsenal seier!