En hvit båt

Da vi kjøpte oss ferieleilighet ved sjøen i 2012, var det obligatorisk med båt. Det er jo det på Sørlandet! Et kort øyeblikk så jeg for meg late dager på flatt hav, tøffende rundt i viker og fjorder - skikkelig Sørlandsidyll. Et kort øyeblikk glemte jeg at jeg både har vannskrekk generelt, og båtskrekk spesielt …

Vi fikk ikke egen båtplass med leiligheten, men gjennom bekjente fikk vi leie en, og båt ble kjøpt. Spør du meg hva slags båt, vil jeg svare en liten hvit båt. Jeg ble med ut på sjøen noen få ganger, men ble fort sjøsjuk, og var derfor ikke noe stas å ha med. Mann og Sønn derimot, elsket båtlivet med cruising, fisking, ruse- og teinesetting, og det tok ikke lange tiden før «3-fots-sjuka» tok dem, og den lille hvite båten ble byttet ut med en litt større, hvit båt. Jeg prøvde innimellom å vise en smule engasjement; men det var temmelig nyttesløst. En augustkveld med tilsynelatende flatt hav og nydelig solnedgang foreslo jeg på eget initiativ å dra ut og fiske makrell. Vi kom oss 10 minutt ut fjorden, la oss til og heiv ut snørene. Etter få minutter var jeg så sjuk at jeg bare måtte bli kjørt inn til land igjen. Jeg måtte rett i seng, og sov i 13 timer i strekk, så dårlig ble jeg av den lille turen. 

Den nye, litt større, hvite båten viste seg imidlertid å ikke være helt sjødyktig. I hvert fall ikke i uvær. Den skulle være selvlensende, men noe galt må det ha vært med konstruksjonen av den båten, for den sank, med ujevne mellomrom. Vi visste at den hadde vært under etpartre ganger før vi fikk den, men Mann var av den oppfatning at det var av helt andre årsaker. Noe det altså viste seg at det nok ikke var. Første gang den sank hos oss, ble den kondemnert, men vi fikk liv i motoren igjen og kjøpte den tilbake fra forsikringsselskapet. Og døpte den Helge Ingstad. 

Etter at den for andre gang hadde blitt heist opp etter å ha vært under, kunne ikke motoren reddes. Vi fikk gang på den, den kom opp fart før den plutselig gikk i nødmodus, og ikke kom over 5 knop. Skulle vi ha fersk fisk, og hummer i hummersesongen, funket akkurat det dårlig. Vi måtte ha ny båt. Igjen slo «3-fots-sjuka» til. 

Jeg la inn ønske om båt med «hytte», hvor jeg kunne sitte innendørs og tørt; det kunne jo være en sjangs for at jeg da skulle klare – og synes det var kjekt – å være med av og til. Stadig optimist! Sønn hadde allerede funnet den båttypen han ville vi skulle kjøpe, og mine ønsker ble der ivaretatt. En enda litt større hvit båt ble kjøpt i Mandal, og etter en kort svipptur nordover var den på plass i vår hamn. 

Jeg har nå vært med ut i båt flere ganger det siste halve året, enn de foregående 6 årene til sammen. Jeg har vært med på tur, fått sett både Lindesnes fyr og Under - fra sjøsiden, noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre. 

Jeg har blitt sjøsjuk også i denne enda større hvite båten, men har taklet det mye bedre. Om det har med båten å gjøre, eller med meg og mitt hode er jeg imidlertid usikker på.