Pakkekalendergave

I min forrige jobb, hadde vi pakkekalender i adventstiden. Det ble bestemt ganske tidlig om høsten, slik at vi hadde god tid til å finne kjekke gaver. Vi var 12 stk i avdelingen, og alle skulle levere 2 gaver hver, ferdig pakket inn, til ca en 50-lapp pr gave. Jeg skulle til USA på min årlige «julegaveshopping-tur», og baserte meg på å finne noe der. 

En av de første dagene fant jeg den perfekte pakkekalendergaven! Den ville kanskje ikke passe til alle, og all den tid det var lodd-trekning av ferdig nummererte gaver var det litt risky. Det var et temmelig spesielt produkt, jeg hadde aldri sett noe lignende før, og jeg bare måtte kjøpe det. Mann trakk kortet sitt og betalte for varen.

Algoritmer styrer mye av hverdagen i vår digitaliserte verden. Har du søkt etter noe på nettet, kanskje en reise til et bestemt sted, eller et bestemt produkt, får du plutselig opp mange annonser om akkurat det du har søkt etter på andre nettsteder du besøker. Dersom du har stedstjenester aktivert på mobilen, vil det også medføre annonser og tilbud fra området du er i. Det handler om å tilby reklame som er tilpasset deg som bruker, dine interesser, der du befinner deg. 

Dagen etter fikk jeg, i min Instagram feed, opp reklame for akkurat det spesielle produktet jeg hadde kjøpt til pakkekalenderen på jobb. Det produktet jeg ikke ante at fantes, aldri hadde sett før, aldri hadde søkt etter på nettet, og som mannen min hadde betalt for med sitt kredittkort. Det er litt av et sammentreff! Et litt nifst sammentreff. For jeg føler meg straks overvåket. Hvordan skal det være mulig? 

Jeg har kommet fram til at det er nødt til å være en tilfeldighet, det kan ikke være mulig å knytte meg til kjøpet av dette produktet. Men likevel…. En uggen følelse!

Tilbake til pakkekalenderen; det ble en suksess, som jeg håpet. Mottaker var strålende fornøyd! Hvem hadde vel ikke blitt glad for en sånn?