Jobben på bilverkstedet som jeg fikk denne desemberdagen i 2015 var definitivt ikke noe for meg, og så snart arbeidsmarkedet for alvor hadde begynt å ta seg opp igjen, sa jeg opp der for å fokusere på å komme meg tilbake til det jeg kan, og ikke minst trives med.
Det ordnet seg relativt raskt, jeg fikk en konsulentstilling innen mitt fagområde nærmest i nabolaget mitt. Jobben var perfekt, lokasjonen var perfekt, kollegaene var perfekte og mer enn det! Det var imidlertid en konsulentstilling, uten videre forhåpninger om fast jobb i overskuelig fremtid. Og jeg, som begynner å bli voksen og vel så det, foretrekker fast jobb. Selv om det i realiteten ikke gir noe større trygghet med tanke på oppsigelse, har du i hvert fall ordnede og bedre forhold enn hva du har som konsulent. Jeg stortrivdes, og hadde et sterkt ønske om at det skulle ordne seg der jeg var. Jeg hadde kontrakt ut 2020, og ga meg selv til sommeren 2020 før jeg skulle begynne å søke nye jobber. Sånn skulle det ikke gå.
En desemberdag i 2019 fikk jeg en melding fra en – både tidligere og daværende – kollega, også konsulent der og da. Hun hadde kortere kontrakt enn meg, og hadde allerede begynt letingen etter fast stilling. Hun satt plutselig med to tilbud fra to attraktive arbeidsgivere fra samme bransje som vi begge tidligere hadde vært i. Hun kom til å akseptere det ene, og lurte på om jeg kunne være interessert i den andre. Om hun skulle tipse dem om meg? De hadde hatt annonse ute hele november, men ikke fått tak i den de ønsket inn i stillingen da de hadde sterke preferanser om en spesifikk bakgrunn. Som jeg innehar.
For å gjøre en lang historie litt kortere; halvannen time senere ringte de meg og avtalte møte, og etter en halvannen times møte, fikk jeg tilbud påfølgende morgen. Fast jobb. Akseptabel lønn. Ordnede forhold. Forsikringer. Alt jeg ønsket meg og mer til var inkludert i tilbudet. I tillegg, var det flere tidligere «oljekollegaer» i samme firma. Valget var rimelig enkelt, selv om det også var vemodig, all den tid jeg hadde trivdes så godt.
Jeg er nå godt inne i uke 4 i ny jobb. Jeg har selvfølgelig ikke full kontroll ennå, men føler meg ikke aldeles «lost». Det er mye kjent, og ting jeg trodde jeg hadde glemt var bare gjemt langt baki der et sted, begynte å komme flytende tilbake allerede dag 1. Jeg hadde egentlig aldri trodd jeg kom til å komme tilbake i denne bransjen noen gang. Jeg føler jeg har kommet hjem. Og håper inderlig at det vil være en vedvarende følelse lenge!
Det er utrolig merkelig hvordan veien blir til mens du går. Ofte kan du ende opp på veier du ikke hadde tenkt å gå …
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar