Hobby

Det har skjedd mye på den stunda jeg ikke har blogget, og jeg har dermed litt å oppdatere med. Blant annet så har jeg fått meg en ny hobby: Jeg har begynt å strikke.

Det begynte med Skappel-genseren. Den var rimelig enkel, og ferdigstrikket på få uker. Men med mine begrensende strikke-kunnskaper stoppet det liksom der, i flere måneder, helt til svigersøster lærte meg å strikke noen enkle, kjekke luer i påsken i fjor. 

Når jeg først fikk forståelsen for hvordan det skulle gjøres, ble det plutselig masse-produksjon. 

Det er en liten begrensning i hvor mange luer en familie egentlig trenger, dermed prøvde jeg meg på vinhøner, som også skulle vise seg å være latterlig lett.

Videre ble det vinfisk, ølvotter (etter forespørsel fra min mann - forøvrig det eneste han har bedt meg om å lage til ham - noensinne...) teppe, stjerner, kluter, tøffler og pannebånd. 

Jeg viklet meg også inn i noe "Marius-lignende" mønster, og til min egen, store overraskelse gikk det fint. Hun som bestilte det ble fornøyd, og da er det jo ekstra kjekt å strikke. 

Under OL tidligere i år ble utøvernes luer veldig fort populære, dermed måtte jeg også ta opp igjen hekling, etter maaaange års pause. 

Igjen; det er begrenset hvor mange luer en familie trenger, men det var jo sååå gøy å lage de... 

Vi har med andre ord luer for store deler av resten av livet, hele gjengen. 

For tiden holder jeg på med en pute. Den har jeg holdt på med, av-og-på, i over et halvt år. 

Akkurat nå HATER jeg hele puten, og har lagt den bort. Den strikkes med tynne pinner og tynt garn, og jeg har strikket feil og må rekke opp igjen. Masse. Men den blir nok ferdig en gang den også, og da blir den nok fin....

Det er utrolig gøy å ha noe å holde på med. Siden jeg har relativt liten strikkekunnskap, begrenser produksjonen seg til små, enkle ting som går fort å lage. Til sommeren skal jeg ut å fly, langt og lenge, og da trenger jeg et litt større, men fremdeles enkelt, prosjekt. Jeg må med andre ord komme meg i strikkebutikken! Hadde jeg sagt de ordene for etpar år siden, hadde jeg ledd høyt og himlet med øynene ...

Sengetrøbbel

Da Sønn var sånn ca 3,5 år, skiftet vi ut sprinkelsengen han hadde hatt fra han var baby, med ny, "stor" seng. Juniorseng, med sengehest, stor skuff under sengen (til sverd og pikstoler og sånt) og fint utskåret bamsehode i hode-enden av sengen. Han var kjempestolt av den fine sengen sin.

Nå, i en alder av 11,5 er han ikke like kjempestolt av den ...
Ja, for han har den enda ...

Sengehesten (og forøvrig også sverdene og pikstolene i skuffa under sengen) forsvant for en god del år siden, men vi har liksom aldri kommet så langt som til å skifte ut selve senga, selv om vi lenge har visst at den er altfor smal og alfor kort til ham.

Nesten hver kveld, etter at han har lagt seg, hører vi et *DUNK* i golvet fra andre etasje. Det blir stille en ørliten stund, og vi sitter og lytter. Så hører vi ordene: "Det gikk bra!". Puh. Ingen skade skjedd denne gang heller. Det var bare Sønn som falt i gulvet, for n'te gang.

I går kveld hørte vi *DUNK* 2 ganger.

Vi har lenge sagt at vi skal kjøpe ny seng til han. Liksom snart. Og tålmodig som han er, har han ikke mast. Bare forsiktig spurt, med ujevne mellomrom i løpet av ihvertfall det siste året.

I dag ble han invitert til en kompis for å se VM kamp, men i dag var dagen som det passet (og vi hadde innsett at NÅ var det nok for stakkaren) å dra ut og se på ny seng. Han sløyfet glatt VM kampen, for "det var fryktelig irriterende å dette på golvet hele tiden" og MYE viktigere med ny seng enn en fotballkamp. Jah.

Sengen blir ikke kjøpt i dag, for det første må vi ta mål, for det andre trenger vi henger for å frakte den hjem, for det tredje tar det tid å sette den sammen. Men vi er jo i det miste i gang! Forhåpentligvis (uten at det er noe løfte) - og dersom målene på den utvalgte, nye, passer inn på rommet, blir det handlings i løpet av uka, og sammensetting i løpet av helga. Men som sagt; jeg lover INGENTING...

Rabarbra smuldrepai

Rabarbraen vokser som ugress i hagen vår.

Når jeg var liten, fikk jeg sukker i en kopp og så dyppet jeg rabarbraen oppi sukkeret og spiste den slik. 

Avogtil ble det laget rabarbrasuppe og rabarbragrøt. Her i huset spiser ungene rabarbra med sukker, men ingen andre enn meg liker -suppe eller -grøt, dermed har svært lite rabarbra blitt brukt.

Men det var før jeg fikk oppskrift på rabarbra smuldrepai. 

75 gram meierismør

75 gram sukker

75 gram mel

smuldres sammen og legges i en liten form

2-3 rabarbrastenger skrelles og kuttes i biter, og blandes med 1/2 ss potetmel og 1/2 dl brunt sukker. Legges oppå deigen (eventuelt sammen med tynne marsipanskiver). 

Steikes, enten i ovn eller på grill i ca 20 min, og serveres gjerne med vaniljeis. 

NAM!

Det blir knapt mer sommerfølelse enn det!

Galleri Oliv

Her i Korshamn har vi et lite galleri, som selger håndlagede produkter fra forskjellige lokale kunstnere.

Jeg kjøpte noen porselensmåker der i fjor sommer, og en liten keramikkfisk med underbitt og det mest fantastiske uttrykket.

Jeg har hengt opp en gammel fiskenot bak sofaen på terrassen og hang opp måkene og fisken i nota, sammen med et gammelt båtratt som Sønn fant på loppemarked i vinter. Nå har jeg ventet siden sesongslutt i høst på at Oliv skulle åpne galleriet igjen slik at jeg skulle få fylle opp mer i nota mi.

På vei til grillfest nå i kveld, var døra til Galleri Oliv endelig åpen igjen, og jeg fikk handlet med meg etpar keramikk sjøstjerner og -fisker, også med utrolig skjønne uttrykk.

Det var ganske mye mer  hos Oliv som jeg kunne tenkt meg å hatt på veggen, men det kan fort bli dyrt, så for å fordele det litt utover, får jeg handle litt hver gang jeg er her heller.

En liten canapé med lykke

Til jul, flere år på rad, har jeg fått chilimarmelade i julegave. Lenge levde jeg i den villfarelse at marmeladen var kjøpt, og overraskelsen var stor da svigersøster kunne fortelle at hun laget den selv.

Oppskrift og guiding ble påkrevd, og nå lages det chilimarmelade også i dette huset, av

1 rød paprika
5 chili
340 gram syltesukker
0,75 dl eddik
saften av 2 appelsiner

Paprikaen og chilien renses, deles, frøene fjernes og kjøres så sammen til en masse i hurtigmikser. Ha massen i en gryte, tilsett syltesukker, eddik og appelsinsaft. Kok i 10 min. Dett var dett! Overraskende enkelt og fortgjort, og samtidig så utrolig godt.

Marmeladen holder seg lenge på lufttette glass, og når jeg fortjener noe ekstra:

VOILA!

LYKKE!

Korshamn

I september 2012 fikk vi kjøpt oss leilighet i Korshamn, helt ved sjøkanten. Korshamn er blitt mitt paradis, mitt fristed. For meg er det det vakreste stedet i hele verden. Der kobler jeg ut, slapper av og samler nye krefter. Ingenting mas og jag, ingenting som må gjøres, bare kos og fred og ro!

Bare å se på disse bildene er ren rekreasjon!

Jeg hadde aldri innbilt meg at det skulle være så kjekt med egen "hytte"! Vi reiser dit så ofte vi kan, og jeg gleder meg like mye hver gang vi er på vei dit - og er like lei meg hver gang vi må dra hjem igjen.

Til helga skal vi dit igjen. Juhu!

Finnerlykke

Da jeg var liten, var jeg en finner. Jeg fant masse. Alt fra skrot, til penger og gullringer. Det så en stund ut somom Datter hadde arvet mine "falkøyne", men nå ser det mer ut somom det er Sønn som overtar. Han finner også. Alltid.

På vei hjem fra skolen finner han gjerne en hundrings, noen tyve-mynter eller en femtilapp. Ikke hver dag da, men med ujevne mellomrom. For etpar uker siden var vi i leiligheten på sørlandet; 50 kroner her, 20 der, og plutselig hadde innholdet i lommeboken økt med 95 kroner. Denne helga økte den med 35. På vei hjem fra handling på Rema i går, kom han hjem med en tjuings og fire kronestykker som "bare lå der".

I fjor sommer reiste vi til Aruba i Karibien. Datter hadde bursdagsfest like før vi dro, og fikk masse penger i gave, penger som hun ville bruke på et par skikkelige Ray Ban solbriller. Sønn ville også kjøpe seg Ray Bans, for det hørtes jo sååå kult ut. Mor sa imidlertid nei; en 10-åring trenger ikke Ray Bans, og trenger ihvertfall ikke bruke 1000 kroner på solbriller. PUNKTUM. Resultat: Store tårer, og fornærmet 10-åring. Jaja. Han kommer til å takke meg seinere. Datter kjøpte sine Ray Bans på Schipol på vei til Aruba, og var strålende fornøyd.

Dag 3 på Aruba ligger jeg og vaker på ei flytemadrass uti sjøen, mens Sønn oller rundt meg, dykker og plasker. Plutselig står han der med etpar solbriller på nesen, som han har funnet på sjøbunnen. Finfint! Helt nye, nummererte Ray Ban Polariod, til over 2000 kroner, uten en skrape. Hvilken triumf.

I påskeferien fant han et par D&G solbriller i et blomsterbed. Uten ei skrape. Nummererte og veldig ekte, og med nypris på over 1000 kroner. De ble forært en veldig fornøyd storesøster.

Det er morsomt å finne! Synd for dem som mister da, men det er vi også flinke til, så det går nok egentlig opp-i-opp...

Og som min far alltid sier; Det er viktig å holde øynene åpne - hvis ikke, ser du ikke!

London

Uh, halvannet år siden forrige update her inne. How time flies! Nå er det på tide å begynne å oppdatere litt igjen - tror jeg…

Siste halvåret har jeg vært i London 4 ganger. Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne:  *surprise* jeg ELSKER London. Siste gang var nå i helga, kom hjem natt til i går, og hadde som alltid en fantastisk tur. Fikk selvfølgelig med meg den absolutt obligatoriske duckinpancakes på min favorittrestaurant i Chinatown.

Vi var også på Busaba Eathai, jeg fikk introdusert Afternoon tea til Datter i Covent Garden, og for første gang fikk også Datter gått på Nando's og spist peri-peri kylling, og prøvd sin allerførste sub på Subway. Hvilken lykke - for henne. :)

Hovedgrunnen til akkurat denne London-turen, var imidlertid at vi i fjor, til Datters 14 års dag, kjøpte billetter til One Direction konsert på Wembley. Jeg har vært på Wembley en gang tidligere, det var på omvisning, i 1998, før oppgraderingen. Jeg har aldri vært på konsert før, og uavhengig av om jeg liker One Direction eller ikke (IKKE), ble det en opplevelse. Nesten 100 000 hylende jentunger samlet på ett sted er umulig å ignorere, og det setter spor - ikke bare i øregangene!

Datter fikk sitt livs opplevelse, men det var ikke i form av konserten. Konserten var ifølge henne stor nok den, men hun hadde jo vært på konsert med dem tidligere... Det at hun på veien tilbake til sentrum tilfeldigvis traff på en kjendis, visstnok en stor, sådan, ble turens højdaren.

Jeg har aldri verken sett fyren før, eller hørt om ham, men han er visst i en helt annen divisjon enn Gaute Ormåsen, som hun tidligere har møtt, liksom…

Og det at både Datter, og Datters venninne hjemme i Norge, som fikk sms midt i natten, ble aldeles starstruck av denne litt annoying og oppmerksomhetssyke duden, får meg til å føle meg litt gammel…