Jesuskort

Da jeg var liten, gikk jeg av og til om søndags morgenene på søndagsskole i Frelsesarmeen. Jeg husker ikke så mye av hva vi gjorde der, men jeg husker at vi kunne komme opp og synge sanger for de andre. De som opptrådte fikk små kort med bilder og bibelvers på, i belønning. Jesuskort, tror jeg vi kalte dem. Selvfølgelig var det, som seinere med russekort, om å gjøre å ha flest av de. 

Jeg kan aldri tenke meg at jeg hadde så veldig mange Jesuskort, for jeg var ganske beskjeden og likte ikke å opptre noe særlig, men jeg mener å huske at jeg var med noen andre og sang "Min båt er så liten" etpar ganger, så jeg hadde nok noen. 

Det er vel nesten 30 år siden jeg sist så et slikt kort. Ungene mine har aldri gått på søndagsskole, så jeg ante ikke om de fremdeles fantes. Ikke at jeg har tenkt noe særlig på akkurat det, da.... Men Jesuskort finnes i dag og! 

En kunde var innom en av de første dagene mine på jobb, og da hun gikk, ga hun meg et Jesuskort.  

Sånn i etterkant så synes jeg vel egentlig at gesten var litt frekk. Jeg liker ikke å bli påtvunget noe fra verken den ene eller andre religionen, men hun var en søt, gammel dame, og mente nok bare vel med å gi meg kortet. 

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med det, for det føltes litt feil å bare kaste det med en gang. Jeg puttet det i lommeboken, og der får det ligge en liten stund, som et lite gjensyn med et vagt minne fra barndommen.