Tristania konsert - igjen ...

O Lykke; To Tristania konserter med bare få måneders mellomrom, denne gang på Checkpoint Charlie. Selv om scenen er veldig intim der, må jeg si jeg foretrekker Folken. Det ble kanskje litt i overkant intimt for min del, men det var mest min egen feil... Jeg hadde vel saktens ikke vært nødt til å stå heeeelt fremderst - hele konserten... Men uansett; jeg er i ekstase!!!


Jeg fikk i det minste nøye studert verdens sikkert eneste Tristania-gitar. Jeg får jo ikke sett min egen nakke så veldig ofte - som innehar det samme symbolet. Lite taktisk i grunnen, å legge tatoveringen der, men kan bare si meg fremdeles veldig fornøyd med valget av motiv.


Jeg så forresten også en annen aldeles fersk og meget bra tatovering i går, som ga meg idéer til en ny selv. Kanskje ikke på samme sted, eller samme "motiv", men absolutt noe å tenke på. Har blitt liksom en slags tradisjon med ny tatovering hvert 5. år, og i år er det gått 5 år siden forrige gang, så det er vel bare å begynne å tegne...

Men altså, selve konserten; Meget bra! Savnet selvfølgelig én stemme på scenen, en stemme som faktisk var tilstede, lengre bak i lokalet. Jeg husker enda første gang jeg hørte den stemmen, ikke i hvilken forbindelse, lurer på om det kan ha vært en revy eller noe tidlig på 90-tallet, på et samfunnshus i distriktet. Det jeg husker, er at jeg syntes den stemmen var så unik, og det synes jeg enda. Men et mikrofonskifte er vel en gang et mikrofonskifte... "Han nye" er også veldig stødig og en glitrende stor vokalist, men har ikke helt det samme "registeret" - for meg ihvertfall, og synes vel fortsatt at "de nye" er fantastiske, dog best på de nye sangene, og når ikke helt opp på de gamle.


Setlisten (som jeg forøvrig fikk litle-Morten til å rappet til seg for meg fra scenen etter konserten, og fikk signert av nesten samtlige tidligere og nåværende bandmedlemmer) inneholdt de aller fleste sangene fra nyeste CDen, med noen innslag fra tidligere utgivelser. Shadowman med ny vokalist blir aldri det samme som med gammel, og ble i går dessverre en ørliten skuffelse. Kan ikke helt se hvilke sanger jeg savnet, men hadde et sterkt håp om å få høre Illumination fra Rubicon. Det fikk jeg ikke. Jeg har imidlertid fått LØFTER om at neste gang de spiller lokalt, skal denne være innøvd! Det er en krevende sang, men hadde vært fantastisk å fått servert live en gang.


Jeg kjenner likevel en liten bekymring for om det blir en neste gang... Jeg håper virkelig det! Har bare fått med meg 4 Tristania konserter, og kjenner at det er altfor lite. Likevel har de holdt på lenge, og de begynner jo å bli "voksne".

Jeg kjenner ihvertfall på hele meg at jeg hadde det fryktelig gøy i går!

Og det var ei som var noe fornærmet fordi hun ikke fikk bli med på konserten!!

London

Åh, det er deilig å være i London! Etter 3 dager der, er jeg nå ”god som ny”! Selv om jeg har vært der langt over 20 ganger, blir jeg aldri lei den byen! Denne gang reiste jeg sammen med kollega Birgitta, og vi hadde det veldig kjekt sammen. Vi bodde på Mostyn, et BW hotell like ved Marble Arch. Jeg liker meg allerbest i den enden, men hotellet var ikke noe særlig.

Første dag ble lunsjen inntatt på Busaba Eathai i Store st. Som alltid veldig bra. Så var det massemasse gåing og shopping. Med små innlagte pauser på Starbucks, med peppermint mocca - perfekt for meg som fremdeles ikke har lært meg å like kaffe.


Om kvelden fikk vi billetter til ”Billy Elliot” på Victoria Palace, og av tidligere erfaring tok vi middagen før forestillingen. Selvfølgelig duck in pancakes i Chinatown.


Jeg har ikke sett Billy Elliott-filmen, og visste bare sånn i grove trekk hva stykket skulle handle om (far vil at sønn skal bokse - mens sønn heller vil danse ballett. Far taper. - Mer sånn som det var hos oss for ei stund siden altså; far ville sønn skulle spille fotball, mor ville at sønn skulle danse. Sønn selv ville spille ishockey. Mor tapte. Far og sønn vant.) Stykket var veldig bra, selv om det til tider var litt vanskelig å skjønne hva de sa... de snakket temmelig tjukk dialekt...


I tillegg satt vi ”nesten en kilometer” fra scenen... Ikke rart det var billigbilletter til denne forestillingen (25 pund) - det var nesten ikke folk - ihvertfall ikke oppe på galleriet... Musical er uansett alltid kjekt å få med seg, og et "must". (Hadde jeg visst at Arsenal spilte mot Ipswich i FA cupen på Emirates samme kveld, skulle jeg iherdig prøvd å fått med meg reisefølget dit heller, og tatt musical'en kvelden etter, men det hadde jeg altså ikke fått med meg...)

Onsdag var det avgårde på messe og endamer shoppingshoppingshopping. Og sushilunsj i Food Hall'en på Selfridges. På vei hjemover om kvelden, etter en lang dag på beina, var vi på jakt etter et sted og spise, da vi plutselig kom forbi denne perla, godt gjemt i ei smågate: Zayna - pakistansk restaurant. Det var opptur, det, og restaurantkortet er allerede på plass i "mappa mi"!


Både jeg og Birgitta valgte Murgh - e - Shalimar; Chicken cooked in milk, yogurt, sesame seeds, cashew nuts, green chillies, coriander & mint sauce with a touch of zesty lemon. Himmelsk!

Torsdag dro vi til Knightsbridge og gikk og kikket i de mer posh'e butikkene der - deriblant Harrods. I underetasjen der, fant vi dette monumentet.


Japanerne nærmest kjempet om å bli fotografert "sammen med" Diana og Dodi, vi nøyde oss med å ta bilder - bare dét føltes nærmest litt grotesk - og så snu og gå igjen.

Vi dro videre til Covent garden, og avsluttet turen med lunsj på Jamie's Italian, som vi tilfeldigvis kom forbi.


Dette var også en real opptur, og vel verdt å "lagre" til neste Londontur - som overhode ikke er planlagt ennå, men som jeg allerede gleder meg til!

Filipine

I julen spiser jeg alltid hasselnøtter. Vi har ikke nøtter hjemme grunnet ekstremallergi hos Sønn, men hos svigers har de alltid nøtter om jul. Og da knekker jeg. På julaften satt min svoger og knekket til meg, og inni ene skallet lå det to kjerner. Dermed ble vi enige om å spille Filipine.


Sakset fra Wikipedia:
"Filipine er et spill eller en selskapslek som man kan leke i julen, eller andre tider på året da det spises nøtter.

Dersom man finner to nøtter i samme skall, så spiser man den ene selv, og gir den andre til en venn som også vil spille filipine. Spillerne skal da, neste gang de treffes, eller neste morgen se hvem av de to som først husker å si ordet «filipine» til den andre. Den som sier ordet først, har vunnet, og kan ha krav på en gave eller premie fra den andre, i henhold til avtalt innsats.

Leken finnes i flere europeiske land. Den kom til Norge fra Tyskland via Frankrike og Danmark, og både i Norge og Sverige har den vært kjent siden tidlig på 1800-tallet."

Det magiske tidspunktet ble satt til nyttårsaften kl 18:00. Selvfølgelig husket ingen av oss det nyttårsaften kl 18:00, men påfølgende dag, da vi var hos svigers for å ønske godt nyttår, og jeg igjen satt og knekket nøtter, ble jeg påminnet den avtalen vi hadde. På spill sto ei flaske vin. Svoger er veldig flink på vin, og derfor visste jeg at jeg ville komme godt utav det om jeg vant. Jeg sendte derfor en tekstmelding med det magiske ordet, og noen dager seinere kom han innom med gevinsten.


Samtidig hadde han med seg en liten, hyggelig gave til sin bror;


kokeboka til Arve Serigstad, med personlig hilsen fra forfatter, samt fra God Morgen Norge-kokken Wenche (hva hun hadde med den boken å gjøre er jeg heller usikker på, men koselig uansett).


Jeg har funnet etpar retter der som ser ut til å gå rett hjem hos denne damen, og i kveld tenkte jeg vi kunne prøve ut en av forrettene i det minste. Jeg hadde allerede "reservert" ovnsbakt steinbit med pinjekjerner til hovedrett.

Valget falt på kamskjell på avocadokrem, toast og ørretrogn, hvilket var et meget godt valg!


Enkel og rask og lage, mos en avokado eller to med stavmikser, bland i saften av en halv sitron, 1 ss creme fraiche og litt kayennepepper. Steik etpar sjalottløk og bland inn i avokadokremen sammen med 1/2 ts balsamicoeddik. Toasten laget vi av foccacchia, frøs den ned i en halvtimes tid og skar så løvtynne skiver, som vi så steikte i usalta smør. Kamskjellene ble steikt i 1-2 min på hver side, litt ørretrogn på toppen, og vips: Ferdig.

Hovedretten var like nydelig som alltid. I dag hadde toppet vi den med smørsteikt spinat, som var et veldig bra tilbehør!


Vi hadde grabba med oss en boks Ben&Jerry's fra butikken til å ha til dessert, men aldri i livet om det er plass til noe mer i denne magen nå!

Snart sommer ...

... eller... ikke helt, men årets sommerferie er ihvertfall bestilt! Godt hva som er gjort!

For noe som føles som 100 år siden, når jeg gikk på skolen, hadde jeg selvfølgelig Pusur skoledagbok. Og listemenneske som jeg er, hadde jeg masse lister inni denne Verdens Viktigste Bok. En av listene var "Reisemål". Denne lista var ganske lang, men jeg har i årenes løp faktisk vært flere av stedene som sto på denne lista. Ikke at jeg husker den komplett eller i rekkefølge, og det er nok maaaange steder igjen, men jeg husker at to steder har stått som ubesøkt - og fremdeles høyt oppe på nå min "indre ønskereiseliste". Det er Sardinia og Korsika.

Årets sommerferie går derfor - mer eller mindre tilfeldig - til Sardinia. Våre venner som reiser sammen med oss, hadde ikke noe veldige preferanser til hvor vi skulle reise, og da var det greit at de lot meg - som faktisk har veldig mange sådanne - få fritt spillerom, og mer eller mindre få bestemme hvor ferien skulle legges.


En vennlig sjel opplyste meg her om daget at det går båt fra Sardinia og over til Korsika, og denne båten tar kun en time. Det gjorde det ikke akkurat mindre kult.


Flybillettene ble bestilt i dag, leiligheter er mer eller mindre i boks, og det er bare å begynne å glede seg.

Godt nyttår!

For første gang på 8 år ble nyttår feiret utomhus. Innendørs, vel å merke, men ikke hjemme hos oss selv! Deilig å komme til ferdig middag og dekket bord. Eller, jeg klarte ikke holde meg helt vekke... Vertene hadde annonsert kalkun, og dermed fant jeg anledningen for å prøve ut søtpoteter med marshmellows lokk – tradisjonell Thanksgiving-rett og kalkuntilbehør. Det var stor suksess, ihvertfall for meg som elsker ”søt” mat. Tilogmed Datter, som aldri tidligere har likt søtpoteter syntes det var kjempegodt. Venninne også. De øvrige rundt bordet tror jeg fint klarte å styre sin begeistring! Anyway; det kommer til å bli bankers i heimen vår når kalkun står på menyen!


Veldig enkelt å lage til: man skreller og skjærer søtpoteter i skiver, koker de litt møre, siler av og legger i ildfast form, på med salt og pepper og steiker på 200 grader midt i ovnen. Når potetene nærmer seg ferdige (ca 20 min), strø over minimarshmellows og ha inn i ovnen igjen, til marshmellowsene begynner å smelte og bli lysebrune på toppen. Namnam!

Magnum champagneflaska som vertskapet har dradd med seg fra bopel til bopel ble ENDELIG spretta og tømt, etter å ha blitt truet med på utallige fester og nachspiel.


Den varslede stormen holdt seg borte og vi fikk sendt opp raketter. Stjerneskuddene var imidlertid det som hos den yngre garde fikk frem den største lykkejubelen.

2010 ble altså avsluttet på en ærverdig måte, 2011 tatt imot likeså! Alt tegner til at det skal bli et spennende og innholdsrikt år, med London, New York og Oslo allerede booket, samt Italia og Spania på planleggingsstadiet. For ikke å snakke om Den Store Feiringen i juni. Wiii. Som et hint i den retningen, tar jeg med et inspirasjonsbilde, og satser på at ”noen” lukter lunta...


(kjøpes hos Thune...)

Mye å glede seg til, med andre ord.