tirsdag 1. desember 2020

Alle må få!

Plutselig var det desember igjen, og desember er synonymt med julekalender. Jeg ga tidlig beskjed til ungene om at det ikke kom til å bli pakkekalender i år. Ikke har jeg fått reist noe i år = dårlig med shopping, og ikke beveger jeg meg noe særlig utav huset i disse tider. Handlerunder for å finne 48 kalendergaver var altså totalt uaktuelt. Ungene aksepterte det flatt, de er tross alt ikke "unger" lengre. De fikk velge seg hver sin sjokoladekalender isteden; Datter valgte Kinder Maxi Mix, Sønn valgte Smarties - og for å få det til å gå opp kronemessig i forhold til hverandre, fikk Sønn en liten Flax-kalender i tillegg. 

I går kveld samlet Datter hele gjengen i stua; hun hadde en kunngjøring å komme med:

Hun syntes det var sørgelig at det ikke ble noen pakkekalender i huset i år, og hadde på eget initiativ handlet inn selv. Til hele familien. En pakke til hver, hver fjerde dag. Og for å få det til å gå opp, skulle alle få en ekstra ting på julaften. Kjempekoselig!

Jeg var den første til å få pakke. Den lå foran TVen når jeg sto opp i dag morges. Oppi var det en boks med favoritt-lakriskulene mine, Bulow. 

Det minnet tydeligvis Mann på noe, for i ettermiddag fór han ut i garasjen, og kom inn igjen med Bulow sin lakriskalender - til meg. 


MEGET vellykket start på desember for min del, med andre ord. 

Mann og jeg var innom dyrebutikken for å kjøpe inn litt kattemat. Der hadde de kalender til katt...! 

Så klart jeg måtte ha den til Pus! Om den liker innholdet, gjenstår å se. Den er ganske sær i matveien, men alle må jo få kalender i desember! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar