Annerledesåret

2020 er snart over. Heldigvis. Det har vært et fryktelig sørgelig år! 

Det startet godt, med ny kanonjobb. Jobben har jeg enda, og den er fremdeles like kanon, men det er vel det eneste som er ved det samme og positivt - selvsagt foruten at alle "våre" rundt oss er friske og raske og har ikke hatt noe Covid-19-smitte! 

Jeg startet i den nye jobben 3. februar, og fikk 5 uker på kontoret. Siden har jeg sittet på hjemmekontor. Jeg har vært 9 måneder i jobben, og sittet på hjemmekontor i 8 av de - siden 12. mars. Det er lenge, det. I starten var det ikke så verst, nå elsker jeg det faktisk! Jeg er tidlig oppe, ikke like tidlig som "vanlig" siden jeg for tiden har vesentlig kortere vei til jobb (ned trappa"), og er pålogget mellom klokken 07:00 og 07:30 hver morgen. Jeg er med andre ord en veldig strukturert person, det hjelper nok på, men jeg kjenner jo på at grensene mellom jobb og fritid på en måte blir visket ut. PCen står i stua, på spisebordet. Jeg har ingen "dør å lukke" når jeg er ferdig for dagen, og rett som det er blir en liten "skal bare sjekke en mail" fort til en time eller to. Men; når man ikke kan ut og sosialisere seg uansett, er det like greit. Og i disse dager skal man, i tillegg til å være glad for å være frisk - også være glad for i det hele tatt å ha en jobb! Det gjør det lett å være veldig fleksibel, og gjøre en ekstra innsats. 

Mann syntes ikke noe om å jobbe hjemmefra - og slett ikke på andre siden av spisebordet fra meg - og jublet da han fikk komme tilbake på kontoret utpå vårparten. Nå er imidlertid han også tilbake på hjemmekontor, men denne gang har han installert seg på gjesterommet. 

Sommeren ble overhode ikke som tenkt, og for første gang tilbrakte vi hovedferien vår i leiligheten på Sørlandet. Om jeg hadde valgt det dersom verden var normal, vet jeg ikke, men vi hadde ihvertfall en avslappende og fin ferie. Ikke med det beste været, men været kan man ikke gjøre noe med uansett. Alle reisene vi hadde bestilt og gledet oss til, ble altså kansellert, men reise kan man forhåpentligvis gjøre igjen en gang i fremtiden. Fremdeles har vi ikke fått pengene tilbake for to av reisene, men de kommer vel med tiden.  

Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, er det noe som heter. Og det er det mye sant i. Hvem skulle, for ett år siden, trodd at det fungerte så godt med hjemmekontor, Teams og printerløs hverdag? Jeg tror kontortilværelsen og strukturen er endret for all framtid etter dette, og jeg håper at jeg kan fortsette med hjemmekontor - om ikke permanent, så ihvertfall i perioder eller enkeltdager - selv etter at denne pandemien er over. 

Jeg håper at 2021 blir et bedre år - på alle måter. Jeg ser ikke for meg at det blir noe reising neste år heller, til tross for at jeg er så London-sjuk at det river i sjelen, men forhåpentligvis får vi en vaksine snart slik at vi kan være litt mer sosiale. Himmel som jeg savner å klemme! Og jeg er i utgangspunktet ikke en utpreget "klemmeperson"! Jeg gleder meg til firmafest og få treffe alle de supre personene jeg arbeider med i "real life" og ikke bare på Teams, til å kunne gå på fotballkamper og konserter og ikke bare måtte se det på TV, og jeg gleder meg til å kunne feire 50 års dager - både min egen og andres! Måtte det skje i 2021!