Det er jammen meg ikke mye som skjer i livet mitt for tiden. Det er dødskjedelig! I tillegg til å gå hjemme og ha svært lite å gjøre, har jeg gått med brukket tå, noe som har redusert aktivitetsnivået mitt betraktelig. Men nå begynner det å komme seg, ihvertfall på tå-fronten, noe som har resultert i 6 mil på sykkelen til nå denne uka, og det er jo bra!
Når jeg nå går hjemme, er det naturlig at jeg tar innkjøp og lager middag, ihvertfall noen dager i løpet av uka. Jeg HATER å lage middag, men når jeg likevel ikke har noe bedre å ta meg til, så er det bare å hoppe i det. Det eneste som er større lidelse enn å lage maten, er å finne på hva vi skal ha til middag. Både voksne og barn er relativt matleie for tiden, noe som bare gjør det enda tristere å lage mat.
Jeg har prøvd å engasjere ungene med å komme med middagstips, men som regel blir forslagene de kommer med forkastet fordi en annen i familien ikke liker en ingrediens eller noe, men her om dagen fikk jeg en link tilsendt fra Datter med en oppskrift som ble akseptert. I tillegg til at hun blogger selv, er hun en ivrig leser av forskjellige andre blogger, spesielt trenings- fitness- og "sunne" blogger, og på en av disse hadde hun funnet en oppskrift på grove pizzasnurrer. De så ikke så veldig gode ut på bildene, men jeg tenkte at Datter skulle nå ha for bidraget til middagsforslag.
I går handlet jeg inn ingrediensene jeg trengte, og i dag ble det laget grove pizzasnurrer til middag. Jeg er veldig lite flink med gjærbakst, og grove deiger kan jeg ikke huske å ha laget før. Det var noe klissete ræl, men resultatet ga betydelige husmorpoeng - fra hele familien.
Jeg skal tilogmed innrømme selv, at pizzasnurrene ble knallgode, og legger oppskriften ut her slik at jeg enkelt skal finne den igjen selv - og anbefaler samtidig andre som måtte komme over denne siden til å prøve de ut. Her i heimen skal ihvertfall disse lages flere ganger!
Jeg modifiserte noe i forhold til den opprinnelige oppskriften, og deigen min besto av 500g speltmel, 250g rugmel og 250g havremel, 1 pose tørrgjær, 1 klype salt, 1 dl vann, 6 dl lettmelk og 1ss olje. Denne lot jeg stå og heve en times tid - eller, heve og heve... grove deiger hever visstnok ikke så mye...? Min gjorde ihvertfall ikke det...
Jeg steikte så opp 400g kjøttdeig, blandet inn 1 pose med Toro pizzafyll (iblandet 3 dl vann) og 1 beger Peppes pizzasaus. Dette fordelte jeg utover deigen etter at den var ferdig utkjevlet, toppet det med revet ost, rullet sammen og skjærte opp. Deigen ga 20 pizzasnurrer i grei størrelse, som ble steikt på 210 grader med varmluft i 20 minutt.
Ettermiddagene er hektiske for Datter, med både trening og jobb, og det er ikke mange dagene i uka hele familien spiser middag samlet, ei heller i dag. Datter var bare hjemom en liten stund før hun måtte ut døra igjen, og det før Mann var kommet hjem fra jobb, så da passet det godt å kunne putte etpar pizzasnurrer i henne før hun dro avgårde igjen.
Strålende fornøyd med at jeg hadde laget "hennes" middag - og med min utførelse av oppgaven - fikk jeg tilogmed dedisert en egen snap!
Da Mann kom hjem, var det kun 8 snurrer igjen ...
Lykken er å trosse legens forbud mot å gå i skogen med brukket tå, og finne den soppen som du har lett etter i årevis, men aldri funnet.
Det har ikke vært særlig med vær i høstferien, ikke til å være ute ihvertfall. Det har passet meg ganske bra, siden jeg ikke er like mobil som vanlig. I dag, derimot, var det strålende fint vær, sol og blikk stille, så jeg fikk med meg Mann for en ørliten sopptur.
Vi kjørte til et sted vi fant endel kantareller for noen uker siden, og tok utgangspunkt derfra. Vi fant ganske raskt litt kantareller på samme sted som sist, men ikke nok til at jeg var fornøyd. Vi gikk litt videre innover i skogen, men det tok ikke så veldig lang tid før jeg fant ut at skogstur ikke var det mest geniale jeg kunne ha funnet på. Jeg burde nok hørt på legen og holdt meg i ro i etpar uker til.
På vei tilbake til bilen stoppet jeg opp og ventet på Mann som hadde vært på jakt seg i en litt annen retning enn meg, og der! Rett ved føttene mine fant jeg soppen som jeg så veldig gjerne har hatt lyst til å finne, så lenge jeg har plukket sopp, faktisk; svart trompetsopp.
Svart trompetsopp er en svært så ettertraktet matsopp, og her var den i STORE mengder. En verkende fot ble fort glemt, og soppkurven min ble nesten fylt opp.
Selv nå i etterkant kan jeg nå si at selv om det ikke var så smart å dra ut på sopptur i dag, var det definitivt verdt det.
Hjemme i Rorbua igjen ble soppen renset, og et stappfullt bakebrett ble satt i ovnen til tørking.
Jeg gleder meg storveis til neste gang vi skal ha soppstuing, da med svart trompetsopp.
Neste helg skal jeg rett tilbake igjen. For det første for å forsikre meg om at jeg har kontroll på hvor dette stedet er, slik at jeg finner det igjen til neste år, og for det andre for å se om jeg finner mer i samme området.
Haustferie! Nydelig! Nå har jeg jo "ferie" hele tiden, men herlig å være sammen med familien i leiligheten i Korshamn i ei hel uke. Jeg hadde store planer om lange skogsturer og masse matauk...
Uka startet med å returnere til Stavanger for Viking-kamp. Resten av gjengen dro rett tilbake til leiligheten etter kampen, mens jeg ble igjen for et viktig møte mandag morgen.
De siste 4 ukene har jeg gått med ei vond tå. Jeg var hos legen sist uke og viste den til ham, han mente den var brukket, men jeg blånektet. Vel og greit at jeg ikke merker at jeg blir bitt av huggorm, men ei brukket tå kan vel ingen unngå å merke. Jeg hadde prøvd å medisinere meg selv med lamisil - bare sånn i tilfelle det var et ekstremangrep av fotsopp - og grønnsåpevatn, uten at det hadde gitt noe merkbar bedring. Natt til mandag var tåa så hoven at huden sprakk opp. Dritvondt. Jeg ringte derfor legevakten om morgenen, men ble henvist til fastlege. Fastlege hadde ikke tid før utpå ettermiddagen, og jeg skulle jo til Korshamn rett etter møtet...
Møtet krevde finsko av typen høye hæler. Ugh. Jeg heiv innpå etpar paracet, og satset på at det skulle gå fint. Heisen i bygget møtet skulle være i kom ikke, og jeg måtte ta trappene opp i 4. etasje... Det ble ikke bedre da de dro frem et bilde av en måne, og snakket om metaforer.
Jeg suger virkelig på metaforer, og det er ganske frustrerende når du prøver og prøver og ser at du åpenbart ikke gir dem de svarene de ønsker eller forventer. Møtet ble med andre ord ingen suksess, men ikke noe å gjøre med det!
Vel tilbake i Korshamn var resten av gjengen klar til å ta ut på tur i skogen. Jeg heiv innpå etpar paracet til, og ble med. Vi fant ingen sopp eller blåbær, derimot fant vi masse ville bjørnebær og hasselnøtter. Helt grei erstatning det!
Tåa mi likte imidlertid ikke noe særlig den skogsturen, og demonstrerte noe veldig da vi var tilbake i leiligheten igjen. Jeg tok bilde av den og sendte til en venninne som er arbeider på det lokale sykehuset her, og hun mente absolutt jeg burde få noen til å se på den, for den så helt klart ut somom den var brukket.
Jeg begynte å grave i hukommelsen, og husket vagt at jeg for en 4-5 uker siden var en tur i skogen og tråkket feil. Jeg husker at jeg tenkte at oi! Det der gjorde skikkelig vondt, men så fant jeg sopp, og glemte hele greia. Det må ha vært da tåa fikk seg en smell. Noe avlastning hadde den ikke fått, jeg har vært på maaange soppturer, gåggeturer og sykkelturer siden da, så ikke rart den var så hoven hvis den virkelig var brukket...
Det var bare å hive seg i bilen og komme seg på legevakt. Legen kasta bare ett blikk på tåa mi før han bestilte røntgen, som igjen viste brudd. Ikke rart grønnsåpevatn eller fotsoppmiddel ikke hjalp... Legen var ikke videre imponert over diagnostiseringen og selv-medisineringen min... Godt jeg aldri skal søke jobb på legekontor!!!
Tapet fot i to uker betyr null skogsturer. Ganske trist, men jeg får bruke haustferien til å bare sitte på terrassen og nyte utsikten!
Høsten er "min" årstid. For det første er det da det er sopp å finne i skogen, for det andre har vi hummerfiske. Nå er ikke jeg like delaktig i hummerfiske som i soppsanking, men jeg synes det er fryktelig spennende for det. Jeg sitter på terrassen med kikkerten og ser på de i familien som er ute i båt og trekker teiner, og selv om jeg ikke klarer å se ansiktene deres, kan jeg ofte se på kroppsspråket deres om det er noe gildt oppi teina.
Hummerfisket starter alltid 1. oktober. Klokken 8 om morgenen kan første teina gå i vannet. Mann var på jobb i Kristiansand dagen før, og overnattet i leiligheten for å være klar, og på slaget 8 torsdag morgen gikk første teina uti.
Vi kom ned såpass seint fredag ettermiddag at de kun fikk sjekket to teiner før det ble for mørkt. De inneholdt kun krabbe. Det var derfor en spent gjeng som sto opp lørdag morgen, og ut for å sjekke de resterende teinene.
Første året vi var i Korshamn under hummerfiske, fikk vi ingenting. Vi hadde kun etpar teiner, og la vel egentlig ikke ned noen iherdig innsats i fangsten. Året etter hadde teinebeholdningen økt, og på første trekket fikk vi 6. Det var også det vi fikk det året. I fjor ble det mer alvor. Vi fisket opp makrell og saltet ned til for i forkant, og var veldig forberedt. Vi fikk to på første trekket, men antallet i samlekassen økte jevnt og trutt utover sesongen, og da sesongen var over 30. november, hadde vi 11.
I år har vi fisket og saltet ned enda mer makrell. Rundt 200 kilo. Vi har også investert i kraftblokk, eller teinehaler, slik at guttene ikke skal slite seg helt ut når de sjekker teinene.
Første ordentlige trekket ble altså gjort lørdagen. De fikk først en med rogn, så etpar teiner uten noenting i, før den første, godkjente ble tatt ombord i båten. Så kom en som var under minstemål, og to til med rogn, som alle måtte uti sjøen igjen. Deretter fire godkjente på rappen. I de to teinene som ble sjekket kvelden før. Gøy!
Første trekket endte altså med 5 flotte hummer, som trygt ble lagt i samlekassen. Den tradisjonelle romjulshummeren er ihvertfall sikret!
Håper selvfølgelig på like god fangst på samtlige av de kommende trekkene, selv om det nok skal noe til!
I dag har jeg prøvd å lage blåbærlikør. Med over en kilo blåbær i fryseboksen, er det kjekt å kunne bruke dem til noe vettugt. Jeg har aldri smakt blåbærlikør, men det høres nå godt ut. Jeg hadde dessuten en flaske vodka som bare sto der ...
500 gram blåbær ble lagt på norgesglass, og 5 dl vodka ble helt over. Nå skal dette få stå og godgjøre seg i en måneds tid.
Deretter skal bær og væske skilles, 3,5 sukker og 2 dl vodka fylles på, og så skal det stå og godgjøre seg til godt over nyttår. Minst 3 måneder står det i oppskriften, og med måneden det skal stå med bærene oppi, vil det si at jeg ikke får smakt på likøren før uti februar. Jaja, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, heter det. Håper bare det er godt ...
