Julegaveshopping

Årets tur for julegavehandel gikk som vanlig til London – og i kombinasjon med Arsenal-kamp.  Vi var kjempeheldige og ble trukket ut til 2 billetter av over 360 søkere i supporterklubben, til kampen mot Nottingham Forest.

Et par uker i forkant av reisen kansellerte SAS alle direkteflyvninger fra Sola til London, så en liten svipptur på 2 timer ble plutselig til 4 timer med mellomlanding på Kastrup - begge veier. Jaja, vi kom oss i det minste på tur, selv om flyteidene ikke var ideele og det gikk litt lengre tid. 

Vel fremme fredag kveld var det bare å hive fra seg koffertene på hotellet og komme seg til forhåndsbestilt fransk restaurant - Le Garrick. Vi «oppdaget» denne sist vi var i London, fantastisk koselig lokale og god mat. 

Lørdag var det tidlig opp for å få handla litt før vi tok turen opp til N5, i fin "uniform". 

Samtidig som andre omgang starta på Emirates begynte også oppgjøret mellom Viking og FKH i Stavanger. Mobildekning rundt Emirates er nesten ikke-eksisterende - det blir vel sånn når så mange tusen er samlet på samme sted - så vi fikk dessverre ikke fulgt med så veldig på kampen i Stavanger, men med seier i begge kampene ble det en god fotball-lørdag. 

Også denne kvelden ble det fransk til middag, på L’escargot, en annen restaurant vi «oppdaget» sist vi var i London.  Ikke like trivelig lokale som Le Garrick, men maten er helt hinsides god. Jeg fikk både pan seared foie gras, og ovnsbakt fasan med foie gras i sausen, og var overlykkelig!

Søndager åpner butikkene seint, så mens vi ventet på at de skulle åpne dro vi til Borough Market, noe som var en ny og fantastisk kjekk opplevelse. Jeg fikk spist mango sticy rice, og vi fikk handla både litt spesialøl, parmesanost, steinsopp-pasta, svart hvitløk, grønne pepperkorn og trøffelost til å ta med hjem. 

Middag ble selvfølgelig «Sunday roast» på pub, med sticky toffee pudding til dessert. Yum! Resten av turen var dedisert julegavehandel og vi reiste hjem med 2 fulle kofferter pluss en stor bag, så å si ferdig med alle julegaver. Herlig!

Eneste triste var at jeg fant verdens fineste LV veske, secondhand men autentisert med sertifikat, til en god pris, selv med den høye kursen på pund mot norsk krone. 

Jeg fant imidlertid ikke datostemplingen som var referert på sertifikatet inni selve vesken, og våget dermed ikke kjøpe den i frykt for at den likevel var fake. En annen gang, kanskje …

Alba

September ble en begivenhetsrik måned. Det startet med tur til Lofoten, hvor vi var på RIB tur til Saltstraumen ut fra Bodø, tur med hurtigruta fra Bodø til Solvær og besøk i Henningsvær. 

Måneden ble avsluttet med "vin og gastronomi"-tur til Piemonte. Piemonte markerte også samtidig avslutning på jobb, og klargjøring for ny jobb fra 1/10. 

Vi fløy til Bergamo og ble hentet i buss og kjørt til Alba, som var utgangspunktet for turen. 5 døgn, inkludert all transport, 4 netter på hotell, 2 middager, 3 lunsjer og passelig med egentid mellom det oppsatte programmet. 

Alba var en fantastisk liten by, og tilfeldigvis - og perfekt for oss - var det vinfestival første dagen vi var der. Første morgenen tok vi en liten byvandring før første vingården vi skulle besøke. Sentrumsgatene viste seg å være fylt med mellom 50 og 60 små og større boder som serverte smaksprøver fra vingårder i området. 

Vi fikk kjøpt oss festivalpass til 18 euro; et vinglass med holder til å ha rundt halsen, så var det bare å gå rundt og smake det vi måtte ønske. 

Etter et par timer var det avreise til første vingård, hvor det ble servert lunsj og tilhørende vinsmaking. 

Vel tilbake i byen om ettermiddagen, var det bare å fortsette på vinfestivalen... Middag ble inntatt på uterestaurant; 1 meter med spekemat og oster - og selvfølgelig tilhørende vin!

Dagen etter var det besøk på ny vingård, da med fokus på Barbaresco - "dronningen" i Piemonte. Lunsj og tilhørende vinsmaking. Og selvfølgelig litt handling. Vi hadde fått lånt med oss vinkoffert hjemmefra, og fikk dermed en hel del god vin med oss hjem igjen. 

Om kvelden fant vi tilfeldigvis - og av alle ting - en Michelin restaurant - i lille Alba, hvor vi fikk servert en fantastisk middag. Med masse trøffel - og selvfølgelig Barolo.

Dag 3 var det klart for besøk på vingård nummer 3, hvor vi fikk smaksprøver på "kongen" - Barolo. Bare ett ord: Nam! 

Foruten vin, hadde vi også med oss hjem både italienske oster, skinker, pølser, pasta, oljer og trøffel. Vanvittig mye godt å handle med seg! Dessverre var ikke trøffel i sesong før 1/10, så det ble å ta med tørket trøffel hjem, men helt OK det og.  

Jeg hadde egentlig aldri trodd jeg skulle virkelig kose meg med rødvin klokken 10 om morgenen, men joda! Helt klart! Og for øyeblikket er det nok vin fra Nebbiolo-druen som er min foretrukne vin, definitivt. 

For en tur! Aldeles vellykket, og vi kommer definitivt til å prøve å finne en lignende tur til neste år!

Årets sommerferie

Det blir jammen ikke mye blogging for tiden, men nå - lenge etter sommeren er langt bak oss, kommer et lite innlegg fra årets sommerferie. Vi bestilte billetter allerede i september i fjor, og jeg har tidligere laget et innlegg om destinasjonen.

Så, hvordan var egentlig Zanzibar? Jeg skal innrømme at det ikke alt svarte til forventningene, men til gjengjeld var det ting som viste seg mye bedre enn forventet også. Vi ankom midt på natten etter en helt grei reiserute via København og Istanbul. Den bestilte transporten sto klar og kjørte oss til hotellet i Stone town, hvor vi skulle ha de første to nettene. Dagen etter var det sightseeing, og heldigvis møtte vi raskt på JJ, som klarte å overtale oss til å la ham ta oss rundt i byen. Stone Town er ikke store byen, men kronglete gater og smug, og jeg skal glatt innrømme at uten JJ hadde vi ikke fått sett brøkdelen av det han viste oss. Samtidig fikk vi litt historie på kjøpet. Absolutt verdt de 20 dollarene han skulle ha! 

Dagen etter kom samme sjåfør som henta oss på flyplassen, og henta oss på hotellet for å kjøre oss til nordenden på øya. Vi hadde bestilt rom på Mnarani Cottages i Nungwi for resten av oppholdet, et fredelig hotell beliggende i utkanten av landsbyen og midt på stranda.

Og her kommer vi til det som ikke svarte til forventningene; stranda. Strendene på Zanzibar er slett ikke som det ser ut som på bilder, noe den lavtliggende øya - og tidevannet var årsaken til. Strendene var ikke så fine, de var fulle av sjøgress og korallrevet strakk seg langt opp på strendene, noe som gjorde det vanskelig å gå, og vanskelig å komme uti for å bade. Det samme med tidevannet. På lavvann var det "milevis" å gå utover for i hele tatt å kunne vasse, og på høyvann var strømmen så sterk at det var vanskelig å komme uti. I tillegg sto vannet så høyt at stranda rett og slett var borte. Men det var egentlig bagateller, og slett ikke noe vi kunne gjøre noe med. Vi storkoste oss og nøyt virkelig å være på Zanzibar.

Det jeg hadde fryktet før avreise var fattigdom, tigging og innpåslitne selgere, men det hadde jeg ikke trengt. For et folkeslag! Så geniuint rause og hyggelige og slett ikke innpåtrengende i det hele tatt. Så lenge vi var høflige og greie, var de likeens - som mennesker generelt i resten av verden er. 

Det som overrasket meg aller mest, var likevel maten. Himmel så god mat vi fikk, overalt. Holdt man seg borte fra hotellene som priset i dollar, var det også latterlig billig. Vi fant en favoritt ikke langt fra hotellet som serverte verdens beste samosaer, og flere restauranter på stranda som serverte fisk og skalldyr til en latterlig lav pris.

Mot slutten av oppholdet bestilte vi oss en safaritur på fastlandet, og det var en opplevelse i seg selv. Vi fikk blant annet sett elefanter, pumba, giraffer, impala, gnu, zebra, hyener og flodhest på nært hold, en aldeles magisk dag. 

Flyturen fram og tilbake var en historie i seg selv, men det gikk godt!!

Jeg er ufattelig glad og takknemlig for å ha fått besøkt Zanzibar, oppholdet var alt i alt fantastisk, men jeg tror imidlertid ikke jeg kommer til å reise tilbake dit igjen. Nå har jeg liksom vært der, og utforsket det som er å utforske der - men anbefaler absolutt å reise dit for å oppleve kulturen, menneskene og ikke minst  maten!

Grader og sånn

I dag har vi vært på UiS. Igjen. Det var vi også for nøyaktig ett år siden. Utdeling av diverse (!) grader. Til Datter. 

For ett år siden fullførte hun mastergrad i matte ved det Teknisk Naturvitenskapeligelige fakultet ved UiS. I forkant av innlevering av masteroppgaven, ble jeg bedt om å lese korrektur og språkvaske. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ikke skjønte en pøkk av hele oppgaven. 

Som obligatorisk andre-fag til matte for å fullføre masteren, valgte Datter engelsk litteratur. Og siden det var så gøy, tok hun liksågodt noen ekstra fag, og plutselig hadde hun nok studiepoeng til også å skrive en bachelor i engelsk litteratur. Men for å kunne fullføre bacheloren i engelsk litteratur, måtte hun igjen ha et obligatorisk andre-fag, og det ble historie. Og siden det var så gøy tok hun liksågodt noen ekstra fag, og plutselig hadde hun nok studiepoeng til også å skrive en bachelor i historie. Men for å kunne fullføre bacheloren i historie, måtte hun igjen ha et obligatorisk andre-fag, og valgte da religionsvitenskap. Og slik ballet det på seg... Hun har studert programmering, biologi, kriminologi, nordisk språk og litteratur, astronomi, IndØk, Europa-studier, geologi, kjemi, diverse labfag, og jeg vet ikke hva.  Hun har tatt studier tilsvarende 14 år i et løp på kun 6 år!

I dag har vi altså vært på bachelorgrad-utdeling, og Datter måtte opp ikke mindre enn 3 ganger;

• Vegetarian vampires: the transformation of the literary vampire, bachelor i engelsk litteratur
• Å utfordre normene: Christine de Pizans kritikk av middelalderens kjønnsroller, bachelor i moderne historie
• Epidemi og kristendommens vekst i romerriket, bachelor i religionsvitenskap

Hun samlet med andre ord en hel, liten blomsterbukett ved roseseremonien, og da konferansier skulle lese opp Datters navn for tredje gang, måtte hun legge til "... og tro det, eller ei ...". 

I tillegg til de 3 bachelorene ved UiS deltok hun i seremoni ved UiO på tirsdag, hvor hun mottok grad for oppgaven "Ruler cult for female monarchs in antiquity", bachelor i antikkens historie. For det er jo superinteressant, liksom... (Se for deg hvordan jeg, når jeg skriver dette, ser tomt ut i rommet...)

Jeg møtte på en gammel klassekamerat på flyplassen for etpar år siden, og siden vi har jevngamle unger ble det naturlig å snakke om hva ungene våre holdt på med. Da jeg fortalte at Datter tok master i matte, så han sjokkert på meg og utbrøt; "Så det ER sant; eplet KAN dette langt fra stammen". Han husket nemlig svært godt midt tomme blikk og tydelige sukk i mattetimene fra ungdomsskolen ...

Nå flytter Datter til Oslo, de har ikke flere kjekke fag igjen for henne å ta ved UiS, så nå blir det videre studier ved UiO i tillegg til enkelte nettstudier, og selvfølgelig ny jobb.

Vi er superstolte, selv om vi ikke helt deler hennes genuine entusiasme for å studere..

Ny hobby - eller mani ...

Ikke visste jeg at Trumf kunne bli en mani, men det vet jeg nå!

Da vi blakket oss for Eurobonuspoeng i november i fjor, lurte jeg veldig på hvordan vi skulle klare å opptjene nye poeng raskest mulig. Mann reiser masse, men som regel på billige billetter som ikke genererer så mye poeng, og da måtte jeg undersøke andre muligheter. Vi har begge to SAS Mastercard som genererer en del poeng ved bruk, men det som faktisk genererer mest, er fast overføring av Trumf poeng til Eurobonus. 

For hver Trumf-krone man sparer ved handling i Norgesgruppen, får du 10x ved engangsoverføring til Eurobonus og hele 13,5x ved fast overføring. Jeg har satt opp fast overføring for hver 50. Trumf-krone, hvilket vil si at jeg får overført 675 Eurobonuspoeng hver gang jeg har opptjent 50 kroner på Trumf-kontoen min. 

Med iherdig innsats har vi nå klart å samle 160000 poeng på bare 6 måneder, noe jeg er svært fornøyd med. 

Det er endel andre på kontoret som også har fått øynene opp for dette, og ser muligheten til å få masse poeng å reise for. Den mest ihuga kjører Amex Elite og genererer CTer, og kjører regninger gjennom BillKill. DER er ikke jeg kommet. Enda. Men det er faktisk blitt en supergøy, ny "hobby" å spare Trumf.poeng! Og jeg vet at gevinsten er stor med litt innsats! Jeg må bare passe på at jeg ikke ender opp med å bruke like mye eller mer penger på handling kun for poengenes del, enn hva det ville kostet å faktisk kjøpe en flybillett med penger... 

Nå er det full planlegging for storhandel på Trippel-Trumf torsdager, og det studeres KiwiPluss tilbud, Meny Mer tilbud, produkter fra Jacobs, Jippi tilbud fra Gigaboks, og netthandel på ViaTrumf for å generere mest mulig poeng, fortest mulig. Jeg har også kjøpt Trumf-poeng fra andre til pålydende som ikke har samme interesse som meg i flybilletter. 

Så, dersom noen har opptjente Trumf-poeng som de tenker å ta ut i kontanter, er jeg mer enn interessert i å kjøpe!!

Je ne parle pas français

Jeg ble bedt om å hjelpe til på et prosjekt ved vårt kontor i Frankrike for en tid siden. De skulle sette flere store kontrakter og trengte bistand til klarifiseringer og forhandling.

Jeg elsker å reise, men da fortrinnsvis i privat regi. Jobbreising er jeg ikke like keen på, det har jeg gjort så altfor mye av tidligere. Dessuten var det kun jeg som skulle reise ned fra Norge, og jeg er egentlig lite flink til å reise alene. Jeg tenker da spesifikt ikke på selve reisen, men mer på mat. For meg er det vanskelig å gå på restaurant alene. Jeg gjør det, men det er mer fordi jeg må, og da helst enklest mulig. Min så til de grader manglende stedsans medfører også utfordringer med å finne frem, men, det er lenge siden jeg har vært i Frankrike, og hvem sier vel nei til den franske riviera? Så jeg aksepterte å bistå, og min franske kollega T ordnet billetter til uken etter for et 3-dagers opphold. 

Ved ankomst Montpellier flyplass ble jeg møtt av en sjåfør som skulle stå til rådighet for meg under oppholdet. Han snakket ikke et eneste ord engelsk, og det skulle vise seg at han var langt fra den eneste. Jeg har vært i Frankrike flere ganger og er veldig klar over den generelle franskmanns manglende interesse i andre språk enn eget, men ble likevel litt overrasket. Den timen bilturen tok til den lille byen Sète, foregikk i taushet. Jeg antok han visste hvor jeg skulle bo, noe han heldigvis gjorde. 

Klokken var 5 da jeg ankom det lille, koselige hotellet som var bestilt til meg, nydelig plassert langs kanalen midt i sentrum av Sète. Ingen på hotellet snakket engelsk!

Været var nydelig med rundt 20 grader, så jeg fikk kofferten opp på rommet og mannet meg opp for ut å rusle, se meg rundt og få i meg noe mat. 

Heldigvis for meg er Sète en forholdsvis liten by som er lett å finne frem i. Etter etpar runder for å gjøre meg kjent, var det på tide med middag. Restaurantene lå tett-i-tett langs kanalen, ikke én eneste hadde meny på annet språk enn fransk. Dermed var det bare å trekke pusten og grave turistfransken fra VG2 for over 30 år siden frem fra glemselen. Og med litt stotring fikk jeg bestilt både mat og vin. 

Og etter middagen fant jeg fint veien tilbake til hotellet. 

Morgenen etter ble jeg hentet av sjåfør, og kjørt tilbake om kvelden etter en langdag på kontoret i møter. Kveld 2 var det litt lettere å komme seg ut, og også å få bestilt mat. 

Denne kvelden kan jeg faktisk si jeg koste meg, helt alene, med maten, situasjonen,  atmosfæren. Jeg fikk handlet franske krydderier i en liten lokal delikatessebutikk kun ved hjelp av skolefransken, og førte en liten samtale på «franglish» med nabobordet på restauranten. Man kommer veldig langt med å stotre frem «pardon, je ne parle pas français» til franskmenn, de åpnet opp og ble veldig velvillige når de hørte jeg ihvertfall gjorde et slags forsøk på deres språk. 

Selv om jeg var litt lunken i forhold til hele turen, ble det en kjempetur. Og jeg reiser gjerne tilbake - også alene - om de skulle be om det i fremtiden! 

Roadtrip

I begynnelsen av november fant vi business bonusbilletter til Boston, avreise i midten av mars. Hurra! 50000 poeng per person per vei. Utfordringen var bare at vi ikke hadde nok bonuspoeng. Eller, tilsammen hadde vi det; jeg hadde 97000 Eurobonuspoeng på min konto, Mann hadde 103000. Løsningen ble å opprette en pointshearing group, dermed kunne vi bestille billettene. Og blakket oss totalt for poeng samtidig. Men tur i boks med business begge veier var vel verdt det. 

Etter å ha blitt tilfeldig oppgradert på to tidligere turer, takket være Manns diamantkort, er jeg blitt mer eller mindre "ødelagt", og ønsker fortrinnsvis kun å fly business på langturer. Det gjør hele forskjellen, spesielt ved nattflyvning og tidsforskjell. Gode seter og flatbed, god plass og GOD flymat. 

Til en forandring hadde vi faktisk lagt litt planer for turen, og en kompis med noenlunde samme plan var der uken før oss og kjørte opp ruten for oss. Mann hadde 4 bryggerier han ønsket å besøke, dermed ble det halvannet døgn i Boston først, før vi hentet ut bil og dro på roadtrip. 

Jeg liker Boston veldig godt. Det er litt roligere enn i New York, god atmosfære, litt mindre og "lettere overkommelig", og maten er fantastisk. Masse god sjømat. 

Selvfølgelig ble det pannekaker til frokost på meg, på forskjellige koselige og typisk amerikanske diners

Veien fra Boston og opp til Stowe, VT er temmelig lang. Heldigvis er det et outlet på veien, samt Ben&Jerrys Factory - og graveyard, som vi alltid pleier å ta innom når vi er på de kanter. 

Tilbakeveien fra Stowe, er like lang. Men Heady Topper visstnok verdt det og nesten som the holy grail for ølentusiaster å regne. 8 bokser fikk bli med i kofferten hjem. 

4 døgn, 4 stater  (MA, NH, VT, LI) og 4 bryggerier (Trillium, Alchemist, Tree House og Long Live). 

Vi endte opp med 1000 kjørte kilometer rundtom New England. Bleier og brødposer til innpakking av øl var medbrakt, og med stopp på to outlets (Merrimack og Wrentham Village) fikk jeg fikset nok "polstring" i koffertene i form av nye klær, og mann fikk med seg endel høyt ratet øl hjem fra turen. Vinn-Vinn!

Vi er godt igang med å tjene opp nye bonuspoeng til ny tur, både ved hjelp av reiser, men mest ved bruk av kredittkort, Trumf-poeng og ViaTrumf handling. Målet er at før SAS går inn i ny allianse - og forhåpentligvis kommer til å slippe endel spennende billetter for å promotere endringen, at vi igjen skal ha nok poeng på konto til en kjekk business bonus tur. 

Zanzibar

Ingen som kjenner meg tviler nok på at jeg finner stor glede i å leite etter flybilletter...

Vi var ikke før kommet hjem fra ferie, før jeg begynte å leite etter noe kjekt til neste år. Planen var slett ikke å bestille noe - man bestiller tross alt ikke ferie nesten ett år i forveien.... Jeg skulle kun kikke på alternativer og priser slik at jeg visste hva som ville være en bra pris om man skulle ramle over et kupp i månedene fremover...

Jeg kunne mest tenkt meg å reise tilbake til Seychellene allerede neste år. Men, Zanzibar har også stått høyt oppe på "ønskelisten", og siden Mann veldig gjerne kunne tenkt seg dit, så ble det dit jeg satt og kikket etter billetter til. 

Jeg hadde regnet meg ut til når sånn noenlunde Star Alliance bonusbilletter ville bli lagt ut, og så fortrinnsvis etter det. Uten hell. Men, jeg fant billetter til en grei pris med Ethiopian. Mann kunne imidlertid tenke seg å reise med Turkish, og da jeg presenterte mitt funn, satte han seg ned med laptopen han også. Og gjett om han fant! Ikke bonusbilletter, men businessbilletter, med Turkish, til en vanvittig god pris. Da var det bare å hive seg rundt og få det bestilt fortere enn fort. 

Sykt fort man legger seg til altfor gode "vaner"! Etter å ha fått gratis oppgradering en vei på begge de to langturene vi har hatt i år, kunne jeg tenkt meg å kun reise på business framover. Men det er som regel svindyrt, og jeg hadde egentlig aldri sett for meg at jeg noengang skulle kjøpe business billetter. Når forskjellen i pris per person per vei i forhold til normalbilletter ikke var så stor, ble det et veldig lett valg. 

Aldri før har vi vært så tidlige med bestilling av sommerfeire, men nå er det i boks. Gjenstår "bare" å finne hotell, og se litt på utflukter - skikkelige koseting, med andre ord. Jeg har allerede funnet ut at en tur over til fastlandet med safari i Selous reservatet definitivt må vurderes, i tillegg til rundtur i Stone Town, og snorkling på Mnemba. 

For meg er det noe magisk med lange, kritthvite strender, palmer og knall blått hav - jeg kan aldri få nok. 

Håper inderlig Zanzibar svarer til forventningene - som er skyhøye!

Det blir lenge å gå og glede seg, men siden SAS hadde kjempesalg på billetter til London i går, ble det sikret noen billetter dit også, sånn at jeg kommer meg "ut litt" i ventetiden. Får jeg bare tak i en USA tur til våren også, er jeg mer eller mindre i boks for det neste året!

Paradis

Etter noen fine sommerferiedager på roadtrip i Gøteborg og Fjällbacka, dro vi fra Gardermoen via Addis Abbeba siste mandag i juli, og ca 16 timer seinere landet vi på Mahé. 

Drømmen om å reise tilbake til Seychellene! I 29 år har jeg ønsket meg tilbake, og i ukene før avreise begynte jeg å bli ørlite bekymret om jeg kanskje hadde laget det til en enste, stor Bjednekniv. Det er alltid en risiko å reise tilbake til et sted du har funnet så fantastisk. Bekymringen viste seg heldigvis å være totalt ubegrunnet!

Sjåfør fra hotellet sto klar og ventet på oss på flyplassen, og etter en liten halvtime på kronglete, smale, venstrekjørte veier kjørte vi ned den kjente veien mot Beau Vallon. Jeg kjente meg igjen. Det var jammen ikke mye som hadde forandret seg der på 29 år, her har tiden stått mye mer stille enn i resten av verden. 

Jeg hadde hatt et spesifikt ønske om hvor vi skulle bo, og hotellet var akkurat slik jeg husket det - beliggende aldeles perfekt til, midt på stranden. Vi hadde bestilt havutsikt, og tror med hånden på hjertet at vi ble tildelt ett av rommene med aller best beliggenhet. Utsikten var strålende. 

Jeg skal ikke gå så mye i detaljer, men ferien ble alt jeg hadde drømt om, ønsket og mere til. Lange hvite strender, blågrønn sjø, 25 grader i lufta døgnet rundt, 25 grader i sjøen, ingen tidsforskjell, vakre granittformasjoner, rolig og fredelig, og sist men ikke minst: ingen masseturisme, kun total avslapping i et hinsides vakkert miljø. Perfekt. 

Vi var på etpar utflukter, et must for å få med mest mulig mens vi var der. Første turen tok vi "innaskjærs", til St Anne Marine Park, hvor vi fikk snorklet over de verdenskjente korallrevene.

Noen dager senere tok vi utaskjærs til de to nest største øyene i øykjeden, Praslin og La Digue. Veldig kjekt å ha vært der, og fått sett de verdenskjente strendene som er på National Geographics Verdens Vakreste-liste, og eneste stedet i verden der Coco de Mer - verdens største kokosnøtt med sin spesielle, særegne fasong - vokser. 

Etter turen kan jeg likevel med hånden på hjerte si at det er Beau Vallon på Mahé som er "mitt" sted.

Jeg ønsker å dra tilbake igjen - det ønsket er sikkert enda sterkere nå enn før - og tilbake skal jeg, heller før enn seinere. Dette er paradis. Mitt paradis, ihvertfall. 

Jeg kom hjem med fulladede batterier. En medvirkende årsak kan også være oppgraderingen til business som vi fikk på returen. 

Prikken over i'en og en perfekt avslutning på en perfekt ferie. 

NB! Ingen bilder klarer å fange hvor vakkert det i virkeligheten er!