Jeg ble bedt om å hjelpe til på et prosjekt ved vårt kontor i Frankrike for en tid siden. De skulle sette flere store kontrakter og trengte bistand til klarifiseringer og forhandling.
Jeg elsker å reise, men da fortrinnsvis i privat regi. Jobbreising er jeg ikke like keen på, det har jeg gjort så altfor mye av tidligere. Dessuten var det kun jeg som skulle reise ned fra Norge, og jeg er egentlig lite flink til å reise alene. Jeg tenker da spesifikt ikke på selve reisen, men mer på mat. For meg er det vanskelig å gå på restaurant alene. Jeg gjør det, men det er mer fordi jeg må, og da helst enklest mulig. Min så til de grader manglende stedsans medfører også utfordringer med å finne frem, men, det er lenge siden jeg har vært i Frankrike, og hvem sier vel nei til den franske riviera? Så jeg aksepterte å bistå, og min franske kollega T ordnet billetter til uken etter for et 3-dagers opphold.
Ved ankomst Montpellier flyplass ble jeg møtt av en sjåfør som skulle stå til rådighet for meg under oppholdet. Han snakket ikke et eneste ord engelsk, og det skulle vise seg at han var langt fra den eneste. Jeg har vært i Frankrike flere ganger og er veldig klar over den generelle franskmanns manglende interesse i andre språk enn eget, men ble likevel litt overrasket. Den timen bilturen tok til den lille byen Sète, foregikk i taushet. Jeg antok han visste hvor jeg skulle bo, noe han heldigvis gjorde.
Klokken var 5 da jeg ankom det lille, koselige hotellet som var bestilt til meg, nydelig plassert langs kanalen midt i sentrum av Sète. Ingen på hotellet snakket engelsk!
Været var nydelig med rundt 20 grader, så jeg fikk kofferten opp på rommet og mannet meg opp for ut å rusle, se meg rundt og få i meg noe mat.
Heldigvis for meg er Sète en forholdsvis liten by som er lett å finne frem i. Etter etpar runder for å gjøre meg kjent, var det på tide med middag. Restaurantene lå tett-i-tett langs kanalen, ikke én eneste hadde meny på annet språk enn fransk. Dermed var det bare å trekke pusten og grave turistfransken fra VG2 for over 30 år siden frem fra glemselen. Og med litt stotring fikk jeg bestilt både mat og vin.
Og etter middagen fant jeg fint veien tilbake til hotellet.
Morgenen etter ble jeg hentet av sjåfør, og kjørt tilbake om kvelden etter en langdag på kontoret i møter. Kveld 2 var det litt lettere å komme seg ut, og også å få bestilt mat.
Denne kvelden kan jeg faktisk si jeg koste meg, helt alene, med maten, situasjonen, atmosfæren. Jeg fikk handlet franske krydderier i en liten lokal delikatessebutikk kun ved hjelp av skolefransken, og førte en liten samtale på «franglish» med nabobordet på restauranten. Man kommer veldig langt med å stotre frem «pardon, je ne parle pas français» til franskmenn, de åpnet opp og ble veldig velvillige når de hørte jeg ihvertfall gjorde et slags forsøk på deres språk.
Selv om jeg var litt lunken i forhold til hele turen, ble det en kjempetur. Og jeg reiser gjerne tilbake - også alene - om de skulle be om det i fremtiden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar