Bollesøndag

I årevis har jeg bakt boller. Eller rettere sagt noe som skulle forestille boller. Jeg har aldri vært flink til å bake, og gjærdeig har vært særdeles problematisk. 

Jeg har en venninne som er verdens flinkeste med gjærbakst. Hun tryller frem det mest fantastiske bakverk, og bare ler og rister på hodet av meg når jeg sier jeg ikke får til gjærdeig. Alle kan gjærdeig - det er jo sååå enkelt, er hennes svar til det...

Jeg har prøvd utallige såkalt "umulig-å-feile"-oppskrifter, men feilet likevel... Jeg får ikke bollene til å heve skikkelig, og de blir små og kompakte, uansett hva jeg gjør, uansett hvor nøye jeg er med varmen på væsken og uansett hvilken type gjær jeg har brukt. Men jeg har ikke gitt opp. 

I dag er det bollesøndag, og Datter hadde bedt pent om å få boller. Så jeg handlet inn ingredienser, og tilbake fra hytta i dag var det rett i bakinga. Nok en gang skulle jeg prøve ut en ny, oppskrift - enda en av typen "umulig-å-feile", funnet på nettet. 

I denne oppskriften skulle en starte med å koke opp melk (1 liter), smør (300g) og melis (250g), for så å kjøle dette ned til 37 grader, og ha oppi fersk gjær (100g). Jeg hadde så i ei halv teskje kardemomme og 1,5 kg hvetemel. Diiiiger deig, og altfor stor for min Kitchen Aid-maskin. Men jeg fikk det nå blanda sammen. 

Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde troen - i det hele tatt, så Sønn prøvde å oppmuntre mens jeg trillet ut bollene så fort deigen var ferdig blandet. Ikke noe deigheving i denne oppskriften, før bolletrilling. Bollene skulle i stedet heve i 1 time etter at de var trillet ut. 

De så noenlunde greie ut da jeg satte de lunt for heving, og etter en stund kom Sønn og informerte at de vokste som de skulle. Han hadde vært å smugtittet under kledet. 

Ganske riktig, en time senere var det store, fine boller på brettene, og bollene så til og med luftige ut. 

Fremdeles skeptisk ble brettene satt inni ovnen - 240 grader varmluft. Jeg forventet egentlig at de skulle falle sammen inni der. 

Etter 10 minutt var de ferdige, og ble raskt penslet med melk før de ble lagt på rist. 

Og resultatet? 100 % vellykket. JEG KAN BAKE BOLLER!!! Endelig. 

Dette var virkelig en "umulig å feile-oppskrift". Ingen små, kompakte klumper. Bollene var store, fine og ikke minst luftige. 

Jeg skal ikke påberope meg å være i nærheten av min venninne, men jeg er ikke lengre like langt ifra som jeg tidligere har vært. 

Bollene ble spist med vaniljekrem og pisket krem. Ordentlige fastelavnsboller!

Det ble rundt 60 boller, så til en annen gang kan jeg veldig godt halvere deigen. Heldigvis skal de fint kunne fryses. Disse bollene er faktisk verdt å fryse også, i motsetning til alle - ALLE - boller jeg har laget tidligere, hvor overskuddet har gått rett i søpla.