Batterilading

Endelig er jeg tilbake i Korshamn igjen. Mitt fristed. Vi har ikke vært her siden romjulen - på mer nøyaktig 37 dager. Jeg tror det er første gang det har gått så lang tid mellom to ganger vi har vært her. Januar har vært heisen, både i forhold til meg i min nye jobb, og i forhold til været. Været har vært såpass dårlig at vi ikke har sett verdien i å dra ned. Men denne helga var det ikke noe som kunne stoppe meg fra å dra hit. 

Det allerbeste jeg vet, er å tilbringe helgene her. Det føles litt som en miniferie. Ikke noe sted lades batteriene mine så godt som her. Og nå for tiden trenger batteriene mine mye lading!

Det er ikke det at vi gjør så mye når vi er her, men jeg koser meg bare glugg ihjel! Å bare sitte å se ut av vinduet, på den fantastiske utsikten, er virkelig balsam for min sjel! Til og med i det verste uværet, er det fantastisk å være her. 

Å få guttene storfornøyde hjem etter fisketur med god fangst, for så å tilberede fangsten, det er hverdagslykke, det!

Jeg får som regel ikke strikket så mye i hverdagen, eller rettere sagt; jeg prioriterer heller andre ting, men når jeg er her blir det som regel alltid litt strikking. Batteriene lades godt opp med litt strikking også! 

Nå har jeg fått ny bestilling fra USA, denne gang på en ladning med kjøkkenkluter, og dermed er det bare å finne frem garn og pinner og sette igang. 

I fjor hadde vi hele 90 overnattinger i Korshamn, noe jeg synes er utrolig bra! Jeg håper vi skal klare å få noe i nærheten i år også, til tross for at vi ikke fikk reist ned hit i januar.