Bucket list: Reiser

Jeg har alltid likt å reise, og helt fra jeg var ganske ung har jeg ført liste over byer og land jeg ønsker å besøke. Jeg har gjennom årenes løp kunnet stryke en god del fra listen, samtidig som jeg også har ført opp nye steder på den. 

Et av de første landene som ble satt på listen, var Seychellene. Jeg husker jeg var 16 år, og så bilder fra Seychellene, og bestemte meg for at der skulle jeg reise en gang. Og det gjorde jeg. 

Seychellene ble strøket av listen, men etter noen år ble det ført tilbake igjen. Jeg er bare nødt tilbake dit nok en gang. Det er det nydeligste stedet jeg noengang har vært, og ingenting i etterkant har liksom kunnet måle seg. 

Maldivene kom på listen min ganske så samtidig som Seychellene,

Det samme gjorde Cook Island, øyene Rarotonga og Aitutaki. 

For meg er det liksom noe magisk med kritthvite strender og azurblått hav!

I kombinasjon med Cook ønsker jeg også innom Australia og Sydney. 

Det er jo en fryktelig lang reise, dermed må det være mulig å ta en ekstra lang ferie et år, og kombinere disse. 

Svalbard har også lenge stått på listen. 

Her er billetter bestilt til våren 2016, og jeg gleder meg som en unge til å reise dit!

Det er 3 hovedsteder i Europa jeg har tilgode å besøke. Eller, det er litt flere enn 3 jeg ikke har vært i, men det er 3 som lokker; 

Barcelona

Praha

og Berlin. Eller, Berlin er jeg litt usikker på. Jeg liker meg i utgangspunktet ikke særlig godt i Tyskland, så Berlin står enn så lenge i parantes. Jeg har hørt så mye positivt fra andre som har vært der, men jeg er ikke helt overbevist...

Det burde vært så enkelt å bare tatt en weekend-tur til disse byene, og få det gjort, liksom, men det har aldri blitt til det. Skal vi på helgetur i Europa, blir det som regel London...

Jeg har også lyst til å reise til Russland og Moskva. 

Kanskje ikke med det første - det har jeg sagt i etpar tiår nå - men en eller annen gang må det vel bli stuereint der også, slik at det blir en løsning på det.

Høyt oppe på listen står også safari i Kenya. Det har jeg også drømt om siden jeg var ganske ung. 

Jeg håper å kunne ta med ungene dit en gang, det hadde vært fantastisk. 

Den siste tilføyelsen til listen kom for bare noen dager siden; Finland. Finland har aldri virket særlig attraktivt på meg, før jeg kom over dette bildet:

Saariselkä er et fjellområde i Lappland, mot grensen til Russland. Her kan du leie glass-igloo og sove under nordlyset, midt ute i villmarken. Resortet åpner høsten 2015, og jeg synes det ser helt magisk ut. 

Dette er altså min bucket list for reiser. Så vil tiden vise om jeg får krysset av noen av de ...

Kristestemning

Det er krisestemning i heimen. 

For første gang på 14 år er det en liten, men absolutt realistisk sjangse for at Viking kommer til cupfinalen. 

Etter kvartfinaleseieren over Molde på onsdag, var jeg aldeles i skyene, og var helt klar til å reservere hotell i Oslo til cupfinalen. De to tidligere finalene Viking har spilt de senere år - vel, 14 og 15 år siden kan vel knapt kalles "senere år", men dog ... - har hotell blitt reservert allerede før kvartfinalen. I år hadde jeg mer is i magen og ventet altså til etter kvartfinalen. Mann var enda mer jordnær, og minnet meg om at Viking typisk nok kunne trekke Rosenborg på Lerkendal i semien, så jeg avventet hotellbestillingen. 

Jeg satt klar da trekningen om semifinalene skulle trekkes torsdag kveld, nervøs som bare det. Og så fikk de den antatt enkleste veien - Sarpsborg 08 - på hjemmebane. Sykt kjekt!

Nå skulle ihvertfall hotellreservasjon gjøres! Helt til jeg oppdaget hvilken dato cupfinalen skal spilles ...

I "gamle dager" spiltes alltid cupfinalen helgen etter at seriespillet var over. Seriespillet var som regel over i slutten av oktober, så var cupfinalehelgen første helgen i november. Men det var når det var 14 lag i tippeligaen. Nå er det 16, og sesongen er lenger. 

Det er så lenge siden Viking har kommet så langt i cupen at jeg ikke hadde en eventuell cupfinale i tankene da jeg i mai bestilte den årlige London-julegaveshopping-turen min til november ...

Jeg har bestilt London-tur i cupfinalehelgen ... 
- og selvfølgelig har jeg bestilt billigbilletter, som ikke kan endres. 

Jeg har sittet og sett på om det kan være alternative muligheter dersom Viking vinner over Sarpsborg 08, blant annet å drite i returbilletten og heller fly til Norge og direkte til Oslo en dag tidligere enn planlagt. Men cupfinalen starter søndag klokka 13, og det er kun ett fly som kan nå det. Og da må det ikke være forsinkelse noe sted. Fra Heatrow er det ALLTID litt forsinkelse. Jeg tør ikke gamble. 

Om det skulle være slik at Viking nå kommer til cupfinalen, vil jeg da etter all sannsynlighet sitte på et hotell i London. Selv om jeg elsker London, er det akkurat nå til å grine av. 

Snart jul ...

... eller ikke helt ... Men det gjelder å starte tidlig med planleggingen for å unngå det verste julestresset!

Er man i USA og kan handle merkevarer som koster en halv liten formue hjemme til betydelig reduserte priser, gjelder det å benytte seg av akkurat det, og kjøpe med seg gaver til venner og familie med tanke på kommende bursdager og jul. Det ble handlet inn gaver fra både JC, RL, DKNY, MK, KC og diverse andre store navn, og jeg håper mottakerne blir like fornøyde som jeg var da jeg kjøpte dem!

Vel hjemme i Norge igjen, var det bare å få gaver sortert og pakket inn. Grei syssel det, når man likevel ikke får sove på grunn av jetlag. 

Jeg hadde planer om å kjøpe litt julepynt når jeg først var i USA. Amerikanere har en helt annen "stil" på sin julepynt, i forhold til oss i Europa. Vi har våre sirlig pyntede og ofte minimalistiske trær, med nøye utvalgte fargesammensetninger. Det gjelder ikke meg da. Jeg er mer amerikansk når det kommer til akkurat juletre, og hiver på det jeg finner for godt - blant annet min store stolthet, de av noen - utskjelte - Arsenal-julekulene... Amerikansk julepynt er, som det meste annet i Amerika, diger, og i store mengder. Dessverre så fant jeg aldri helt julestemning mens jeg var der, så rare julepynt-handelen ble det ikke, annet enn en liten sølvramme som vi skal ha bilde av Pippi i, på juletreet. 

Jeg fikk imidlertid en kjempeidé til årets julelandsby i heimen. Min venninne fikk dette bildet tilsendt mens jeg var der, og jeg falt pladask. 

Tidligere år har julelandsbyen min blitt dandert på benken i gangen, men i år har jeg nå helt andre planer. 

Jeg må bare få fatt i en stige / gardintrapp samt noen bordplater i passende lengde og få dette malt, så kan jeg bruke det som display for landsbyen min. Rett og slett genialt!

Jeg har ikke fortalt om dette til Mann enda... Kjenner jeg han rett blir han temmelig oppgitt... Jeg får bruke høsten på å forberede han litt etter litt, for slik å få han med på planen!

Sommerferie i Texas

Sommerferien gikk i år til Texas - av alle plasser. Texas oppfattes nok ikke som synonymt med sommerferie, det gjorde det ihvertfall ikke av meg, men i etterkant kan jeg absolutt anbefale det som reisemål. Selv om jeg, som elsker lange, late dager på stranden ikke fikk det i år, var det en 100% vellykket ferie. Det ble en totalt forskjellig ferie fra alle andre ferier vi har hatt tidligere. En skikkelig opplevelsesferie, med aktiviteter vi aldri har vært med på tidligere. 

Vi har venner som flyttet tilbake, hjem til Texas, tidligere i år, og da de dro, lovet vi å komme å besøke dem i sommer. Det var helt fantastisk å få se dem igjen, være sammen med dem i to uker, og få se hvordan de bodde og levde. De hadde lagt opp en dag-for-dag-plan med alt vi skulle gjøre og alt vi skulle se, og i etterkant kan jeg si at vi utrolig nok klarte å holde denne planen så og si i sin helhet. 

Vi ankom Houston etter nesten 10 timer i fly fra London, og ble hentet på flyplassen og kjørt til vårt hjem for de neste 2 ukene, ca en times kjøring utenfor byen. Vi hadde blitt advart mot heten i Texas, men vi ble ikke skremt. 107 grader Fahrenheit kjentes helt klart bedre ut i Texas enn hva den gjorde i Florida i fjor!

Våre venner har et fantastisk hus i Santa Fe. Santa Fe er på landet. Virkelig på landet. Med store avstander. Amerikanerne har et helt annet forhold til avstander enn oss, det er sikkert. "Rett nedi veien" betyr ofte en liten halvtimes kjøring for dem ... 

Før vi kom hadde de fått laget til saltvanns-svømmebasseng i hagen. Jeg kunne sitte på terrassen i timesvis å bare nyte utsikten - bassenget, terrenget, himmelen, og bare kjenne på freden og roen som var der, som tidvis ble brutt av ei geit som breket, en hane som gol, eller en coyote som ulte. 

I hagen gikk det altså både hester, geiter og høner. Og bak dem var det coyoter, slanger, villgris og vill-kaniner, og digre bananedderkopper...

Noe av det Sønn gledet seg aller mest til med ferien, var jakting. Og det fikk han. Vi hadde ikke vært der mange timene før han hadde skutt sin første kanin. 

Haifiske var også en del av planen. Vi tok ut i 4-tiden om morgenen, og fikk med oss den nydeligste soloppgangen. 

Bare soloppgangen alene var verdt å stå opp så tidlig for. 

Nå var vi så fulle av jetlag at det ikke bød på så store vanskeligheter å stå opp tidlig. Jeg var oppe i 6-tiden hver eneste morgen, da hadde jeg ingen sjangse til å klare å sove lengre. 7 timers tidsforskjell er ganske hardt å komme inn i, ihvertfall for meg. 

Jeg har vært på haifiske før, uten å ha fått noen hai, så jeg håpet at vi ihvertfall skulle få én...

Vi fikk MANGE! Snakk om adrenalinkick! Det var rene drapsvåpen vi dro opp i båten, og der gikk vi, med flipflopper... Jeg var litt nervøs, men våre verter var erfarne haifiskere og visste nøyaktig hva de holdt på med!

Er man i Texas, kjører man truck. Våre venner hadde ordnet det også til oss. Ved ankomst fikk vi utdelt nøkler til en diger Dodge, som sto til vår disposisjon hele ferien. 

Mann var umåtelig fornøyd, og syntes det var ganske kjipt å komme hjem til Norge og Mazdaen igjen etter endt ferie. 

De fleste middagene ble tatt hjemme i huset, men ene kvelden tok vertskapet oss med til Gilhooly's. Ungene måtte være igjen hjemme, det var ikke tillatt med barn der. 

Gilhooly's var en temmelig liten og heller skrøpelig bar, en times kjøring fra huset. Den lange kjøreturen var absolutt verdt det. 

På menyen sto det østers. Grillet østers. Både Mann og jeg er glad i østers etter å ha blitt godt "opplært" i Venezuela på slutten av 90-tallet, men grillet østers hadde ingen av oss smakt før. Det falt absolutt i smak, og skal vi tilbake til Texas, skal vi også tilbake til Gilhooly's!

Så var det tid for roadtrip. Familien vår tok ut til San Antonio for å gjøre Six Flags Fiesta Texas. For meg var dette en kjedelig og lang dag. Jeg liker ikke karuseller og berg-og-dal-baner, så jeg var med for å være "esel", og base. Vi gikk hele dagen i fornøyelsesparken, i en ulidelig varme. Men jeg kom meg igjennom det. 

Om kvelden kom også våre amerikanske venner, for sammen å besøke historiske the Alamo, gjøre River Walk i San Antonio, flyte i tube på elven, og besøke Schlitterbahn - en vannpark - i New Braunfels. 

Elveflytingen kunne jeg godt stått over... meg og vann er ingen god kombinasjon! Tuben min ville ikke flyte den veien jeg ville den skulle flyte, jeg tippet av, og ble revet nedover av den sterke strømmen, mens beina mine ble slått i steinene i bunnen. Au! Jeg fikk byttet til meg en kano i steden for tuben, og overlevde på den måten resten av turen. Da de andre tok en runde til, dro jeg på shopping isteden! Dagen etter, i Schlitterbahn, fant jeg meg en solseng ved ett av bassengene, og holdt meg der mens de andre for rundt og koste seg i rutsjebanene. Jeg fikk mer enn nok av vann dagen i forveien, liksom!

I New Braunfels var vi også innom Amerikas eldste dansehall, Gruene Hall, og fikk tatt oss en svingom til skikkelig americana. Ufattelig kult! Dongerishorts, flanellskjorte og cowboyboots - eller kjole og cowboyboots - er hot!

Tilbake i Santa Fe igjen, var det tid for fisking av alligator-gar, med bue. Vi tok ut i 9-tiden om kvelden, med båt med elektrisk motor og lommelykter. Mens vi gled nedover elven så vi her og der røde øyne langs elvekanten - alligatorer. Litt spooky.

Fisk ble det jammen også. Alligator-gar må være verdens styggeste fisk, med "alligator-kjeft" og sylskarpe tenner. 

For oss er USA også synonymt med shopping. Masse shopping. Det ble såpass at det såvidt var plass til ungene i bilen ene dagen... 

Vi tok med oss masse nytt og fint hjem. Ikke like mye som i fjor, da vi dro hjem med rett i underkant av 120 kilo, men vel 80 kilo ble det i år også. Jeg tror det blant annet totalt i familien ble 16 par sko med hjem ...

Oppunder taket på terrassen utenfor huset i Santa Fe, hang det et svalereir. Far i huset er av gresk opphav, og for grekere betyr det ulykke å fjerne svalereir. Svaleparet hadde hatt flere kull med unger i reiret i vår, og hunnen lå også på egg da vi ankom. 

Hvis noen skulle lure, tar det nøyaktig 14 dager fra svaleunger er klekket til de begynner å fly! Eggene ble klekket dagen etter at vi ankom, og den dagen vi reiste hjem, fløy alle tre svale-ungene for første gang ut av reiret. Ganske så symbolsk. 

Dette har vært en ferie for familiens historiebok. Det har vært et eventyr. Vi har opplevd så utrolig mye, fått sett så mye, fått vært med på så mye. Vi har knyttet enda sterkere bånd til våre amerikanske venner og også møtt nye, fantastiske mennesker. Og enda er det masse vi ikke fikk tid til å gjøre. Jeg er absolutt ikke ferdig med Texas, og håper å kunne dra tilbake dit på besøk igjen!