Samleren

Jeg er en samler. Jeg har alltid vært en samler. Og når jeg først går inn for å samle på noe, samler jeg skikkelig!

I mange år har jeg samlet på fingerbøl, og har nå en anseelig samling. Hva det er godt for? Ingenting! Men kjekt. Det meste er souvenir-fingerbøl, fra steder jeg selv har vært, eller som venner og familie har kjøpt med i gave til meg. Jeg har tidligere hatt de utstilt i kasser, men etter oppussing av stua har de ikke kommet opp på veggen igjen. Dessverre. Men jeg samler fremdeles!

Jeg pleier ikke kjøpe andre souvenirer enn fingerbøl når jeg er ute og reiser, men etter at jeg fikk opp garnet på veggen i Rorbua, har jeg begynt å se etter ting til som kan passe inn der.

Frem til nå har jeg ikke funnet noe, og det meste som henger på veggen er kjøpt på galleriet i nabolaget, men i en liten strandbutikk i Fort Myers Beach nå i sommer fant jeg denne nydelige og aldeles uimotståelige krabben.

Jeg fikk den opp på veggen der sør i helga som var, og den passet perfekt inn!

Gladmatfestivalen 2014

Gladmatfestivalen var i mange år noe jeg gledet meg stort til. Det var alltid fint vær under Gladmaten (utenom det året flere boder blåste på sjøen og hele festivalen måtte stenge) og det var masse godt å smake på.

Været var det ingenting å si på, i år heller. En refleksjon er at vanligvis er det kamp om bordene i sola, i år, med den vanvittige varmen vi har, er det skyggebordene det er kamp om.

Tidligere kjøpte jeg kamskjell med spinat i estragon-beurre blanc-saus til en 30-peng. Det ble mange 30-penger i den boden... Og pannekaker med pinnekjøtt var også en højdare. Begge disse to bodene er nå borte.

De siste årene har det ikke vært like stas å gå på "Glamaten". Det blir færre og færre "utstillere", og rettene som tilbys, blir større og større, og dermed også dyrere. 150-170-190 kroner for en rett. Det var mange av disse store rettene som så gode ut, men det er liksom en begrensning i hvor mange slike du kan smake på i løpet av en ettermiddag. For meg og min mage begrenser det seg til én... Og da er liksom hele vitsen vekke. Jeg kan like godt gå på den restauranten og bestille den retten nårsomhelst ellers i løpet av året.

Alle bodene må ha minst én "Gladmat-rett" som skal ligge rundt 30-40 kroner, men da vi var nede på festivalen i går, var det ikke mange av disse smårettene som fristet. Det var litt i overkant mange kyllingspyd, liksom...

Tidligere "bodde" jeg i sentrum under matfestivalen, jeg var gjerne innom hver eneste dag, og gjerne også til sent på kvelden. I år holdt det med de tre timene vi var der i går ettermiddag. Det var ingenting som fristet såpass mye, eller smakte såpass godt at jeg gidder å dra tilbake igjen.

Det beste jeg fant av småretter i går, var søtpotetsuppe med koriander.

Jeg bestilte også laks med agurk i teriyaki-saus og reker i poppadoms fra samme boden, det var helt greit, men suppa ble vinneren for i år. 

Neste år blir det visst Dana-cup i steden for matfestival. Følelsen jeg sitter igjen med etter årets festival, er at det kanskje er like greit. 

Florida

Takk for turen!

Du tok oss mile etter mile på I95 gjennom statene Delaware, Maryland, Virginia, North Carolina, South Carolina og Georgia, og til målet vårt, Florida, en tur jeg aldri skal kjøre igjen. Aldri har jeg sett så mye skog, asfalt, skog, asfalt, skog, skog, og ingenting annet, på begge sider av veien.

Vi hadde ikke planlagt turen så nøye på forhånd, vi ville ha en pitstop og litt hurtigturisme i DC, se Capitol Hill og Det Hvite Hus, men det måtte skrinlegges grunnet GPS problemer - eller mangel på sådan. Jaja, det er jo tross alt bare etpar hus...!

Ellers skulle vi kjøre det vi gadd, og stoppe og finne overnatting når vi ville, men turen skulle ta 3 dager; vi skulle være i Orlando om kvelden 3. juli, for å feire nasjonaldagen i Universal Studios 4. juli. Vi trodde oppriktig at det skulle være litt spesielt, men ingenting vitnet om at det var en mer spesiell dag enn en hvilken som helst annen dag. For meg ble 4. juli en ventedag. Jeg ventet og ventet, forflyttet meg litt, og ventet videre. Jeg hater inderlig alt som ligner på tivoli, berg-og-dalbaner og alt som går rundt og fort, hvilkensomhelst vei. Resten av gjengen koste seg, og da var det jo vellykket, selv om dagen for meg ble lang.

Videre bar turen til Fort Myers Beach, og sol og bad. Det var ihvertfall planen. Det ble mest regn, lyn og torden... Det gjorde det imidlertid enklere å ta ut på handleturer. Og handling ble det! Fra å reise fra Sola med to mer eller mindre halvfulle, og to helt tomme kofferter, vendte vi hjem igjen med 6 stappfulle kofferter og totalt i overkant av 120 kilo. Det ble selvsagt litt sol og bad innimellom bygene også, og alle likte seg så godt at jeg ikke ser bort fra at vi kommer til å reise tilbake dit.

Etter 9 dagers idyll fortsatte turen til Key West. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av Key West, men jeg ble ikke imponert. Jeg hadde vel trodd at turen ut på broene skulle være litt mer spektakulær, og selve Key West virket som en lett forvirret blanding av hippie, amerikansk og karibisk. Siden jeg har vært i Karibien noen ganger ble det litt feil for meg. Alt-i-alt; helt greit å ha vært der, men jeg reiser ikke dit igjen.

Vi tok tilbake til "fastlandet", og kjørte til Fort Lauderdale. Og det for en eneste grunn: Sawgrass Mills. Shoppingsenteret over alle shoppingsentre. Vel! I løpet av turen var vi på mye kjekkere outlets og malls enn dette, så det styrer jeg også unna i fremtiden. I tillegg fantes verdens sikkert nest verste trafikkmaskin i Fort Lauderdale, enda en grunn til å styre unna!

En opplevelsesrik tur nærmet seg slutten, vi leverte inn bilen og fløy tilbake til New York for et siste par dager der.

Vi har opplevd en ekte hurricane (dog kun i utkanten av en ved navn Arthur) og thunderstorms,

vi har kjørt berg-og-dalbaner (vel, ikke jeg, da...), vi har smakt smørterøl og kjørt med Galtvortekspressen,

vi har kjørt luftbåt på Everglades, sett ville aligatorer og holdt baby-aligator,

vi har shoppet,

vi har lært at det finnes noe som heter sjøkuer og opplevd dem på nært hold,

vi har sett ville delfiner, vi har blitt solbrente, vi har blitt sårbeinte, vi har sett en ordentlig kjendis i levende live, vi har sett vaskebjørn,

vi har shoppet,

og shoppet enda mer,

vi har sett masse trær, milevis med vei, fine hoteller, mindre fine hoteller, vi har spist masse god mat, og vi har møtt masse vennlige og hyggelige mennesker.

Og vi har shoppet.

Det tar tid å fordøye inntrykkene, men av alle stedene jeg har vært og alle feriene jeg har vært på, tror jeg dette var den mest komplette. Den hadde alt. Mye kan sies om hvert enkelt sted jeg har vært tidligere, men denne ferien, den vil sitte i lenge. Ingen tvil om at det blir USA-ferie igjen på denne gjengen!

New York

New York er, sammen med London, mine favorittbyer, og heldige meg fikk besøke begge perlene i juni. Først London med Datter, så New York med hele gjengen min. Jeg har vært i New York to ganger tidligere, men dette var første gang ungene skulle være med. Åh, som jeg gledet meg til å ta dem med rundt.

Vi ankom sent fredag kveld, og for meg, bare det å gå ut av JFK og kjenne New York luften, er magisk. Vi kjørte inn til byen litt for sent til å få med solnedgangen bak Manhattan skyline, men vakkert var det uansett. I følge norsk klokke var den 3 på natten, så selv om den bare var 9 i New York, ble det rett i seng. Og tidlig opp neste morgen. Alle var klare rett over 6, og så var det ut og finne en åpen diner og spise pannekaker til frokost.

Neste stopp var Empire State Building. Køene der kan være enorme, vi valgte å dra dit rett etter frokost og rett etter åpningstid klokka halv åtte, og slapp unna alt. Vi hadde god utsikt og fikk se det vi ville.

Selv om vi skulle videre til rimeligere shoppingbyer, måtte vi selvfølgelig en tur innom Macy's. Jeg kan godt tilbringe en hel uke inne på Macy's.

Middagen ble på turistmaskinen Bubba Gump, koselig om en har sett filmen, og ungene elsket den! På vei hjem fikk vi nyte synet av vakre Empire State Buiding kledd i nattlys. Goosebumps!

Dagen etter var det Frihetsgudinnen og Ground Zero som ble besøkt. Jeg blir beveget av å være på Ground Zero, og kjenner sterkt panikken og angsten jeg følte der jeg sto foran TVen 11. september 2001. Middag ble det på Hard Rock Café, og ungene fikk med seg de obligatoriske glassene.

Som den generelt idretts-interesserte familien vi er, hadde vi kjøpt billetter til baseballkamp mandagen og tenkte at det var superkult. Yankees mot Tampa Bays. Gutta investerte i New York Yankees-capser, og jeg og Datter var på nippet til å kjøpe oss t-skjorter. Godt vi ikke gjorde det, for baseball var

b-o-r-i-n-g!

Vi skjønte lite av spillet, det skjedde lite, og det sier kanskje litt når tilskuerne var på sitt mest entusiastiske under fremføringen av nasjonalsangen. Vi gjør aldri det igjen. Etter en time hadde vi fått nok og tok tuben tilbake igjen.

Vi tok på gjensyn tirsdag morgen, tok toget ut til Newark og hentet bilen som tok oss til og rundt i Florida de neste ukene.

Å reise fra New York gir meg tårer i øynene, og jeg begynner straks å glede meg til neste gang. Måtte det ikke bli lenge til!