God planlegging .... !! ??

... og så kommer man hjem da, fra Malaga, i går - midt på natta. I dagmorges var det å gå i gang med å rense stua. For alt! Hver en liten dings. Og når det gjelder vår stue, så innebærer det ganske mange dingser, både små og store... Nå er det kveld, og stua er tom - og rygg og føtter verker! Så mye for 1 ukes ferie!!


For i morgen kommer tømmermann, deretter rørlegger, så tømmermann igjen, videre kommer elektriker og så tømmermann enda en gang, før det hele avsluttes med maler. Jeg TROR ihvertfall det var den rekkefølgen... Stua skal altså totaloverhales!

Og alt MÅ være ferdig til 5. november ...

I mellomtiden skal vi en tur til London, en tur til Bokn, en tur ut på byen, min bedre halvdel skal på etpar jobbturer ...

Jeg må bare understreke at den tidsplanen har vært helt uten min innblanding... Dette er ikke mitt prosjekt! Jeg er noe bekymret, men det skal jeg jo selvfølgelig ikke si høyt.

Stua nede er altså renset, jeg sitter i en provisorisk innredet og overmøblert lotfsstue...

Malaga

Siste uken har jeg tilbragt med sol, varme og himmelsk god mat i Malaga, sammen med - hold deg fast: Maskinentreprenørenes forbund. Hva har så jeg der å gjøre? Jo, jeg "representerte", sammen med min bedre halvdel. Vi var 80 mann og feller som reiste, de fleste fra Rogaland, resten fra Sørlandet.

Det var deilig å kunne gå ut uten å fryse, det var deilig å bade i sjøen, det var deilig å ligge på stranda, selv om det ikke var mange dager uten opplegg. Og opplegg var det massevis av. Heldigvis var det noe jeg kunne skippe, og lure meg avgårde på stranda, men en del måtte jeg også være med på.

Det var utflukt til Ronda, det var volleyballturnering, og det var besøk på CAT's education senter. Det var cava og sjokoladefondue til frokost, og det var bøttevis med sangria. Det var middager på flotte restauranter, hvor den ene diamanten av en rett slo den neste ihel.

Noe av det jeg hadde gledet meg mest til før avreise, var grillede sardiner og småskjell. Det er skikkelig jummy!



Ene kvelden ble vi hentet av busser for middagen. Det viste seg at vi skulle spise på MUSEO AUTOMOVILISTICO DE MALAGA. Veldig originalt og utrolig kult!




Det var etpar biler der jeg godt kunne tatt med hjem, og disse felgene:


De hadde jo passet supergodt til den lille grønne!

Mens vi spiste, ble vi underholdt av dansere og en trubadur på spansk gitar.


Det var en annerledes opplevelse. Vanvittig bra!

Torsdagen ble imidlertid det helt storslagne for meg. Noe så lukseriøst og fantastisk at jeg fremdeles ikke helt har kommet over det. Igjen ble vi hentet i buss, og denne gang ble vi kjørt til Finca la Tosca, et storslagent "slott" hvor bla sjahen av Iran og kona ferierte. "Hagen" var en overdådig park. Vi kom inn gjennom en stor port, som selvfølgelig ble lukket bak oss, og dermed var parken uten innsyn. Det var satt opp småbord med kanapeer, og servitører som gikk rundt med drikke og enda fler kanapeer. Tror vi fikk rundt 30 forskjellige retter mens vi sto der, den ene retten mer fantastisk enn den andre. Da vi ble loset gjennom huset og ut i bakgården, var jeg så mett at jeg ikke visste hvordan jeg skulle komme meg gjennom de neste timene - selvfølgelig med enda mer mat... Det var foie gras og confit de canard og scampi og kamskjell og jeg vet ikke hva... Jeg hadde ikke sjangs, verken på scampien eller anda eller desserten. Snufs. Men det var verdt det, for ingenting hadde kunnet måle seg med de fantastiske kanapeene uansett.


Fredag morgen var det tidlig opp og avgårde til CAT's education center, for demonstrasjon av CAT maskiner...



Det MÅ være ei guttegreie, det fenger ihvertfall ikke meg, men de har god rosevin der ...!

Preikestolen

Preikestolen er noe av det jeg synes er vakrest i hele verden. Jeg prøver å komme meg opp dit ihvertfall en gang i året, og i år fikk jeg følge av Camilla fra Sverige.


Camilla fra Sverige trodde vi skulle gå opp en liten bakke, 3 km er jo ikke langt... Hun hadde slett ikke sett for seg 3 km nesten rett oppover. Så galt er det nå ikke, men bratt er det - ihvertfall til tider... Og mer krevende enn hva Camilla fra Sverige hadde trodd.


Jeg hadde litt kvaler med å ta med Camilla fra Sverige opp dit. Camilla fra Sverige er nemlig en ulykkesfugl! Like før hun skulle komme, ramla hun av hesten og fikk skuldra utav ledd, og for ikke lenge siden falt hun i dusjen og brakk håndleddet. Det skjer liksom alltid noe med Camilla fra Sverige. Jeg så for meg at både Folkehjelpå og Luftambulansen måtte rykke ut, i forkant av turen, og jeg gikk hele tiden og passet på at hun ikke gikk på kanten, at hun ikke ramla, fortalte at hun måtte være forsiktig - jeg maste mer på henne enn hva jeg gjør med mine egne unger...

Camilla fra Sverige hadde aldri vært så høyt tidligere. Og Preikestolen viste seg fra sin flotteste side; solen skinte, det var klarvær, og Lysefjorden lå blikkstille under oss. Vakrere kan det ikke bli, og jeg kunne ikke vært mer "stolt" over å vise henne dette...


Turen forløp heldigvis og til min store lettelse helt uten uhell, så kanskje - og forhåpentligvis - er vi ferdige med alle disse ulykkene nå??!!

Overmennesket

Det er utrolig hvor godt enkelte bare kan ta seg til rette, alene, blant fremmede. Eller, kanskje ikke ta seg til rette, men mer ”overhode ikke bry seg” om andre… Jeg var ute og fløy i går, ikke lange turen – og det kan jeg bare si heldigvis for! Ved siden av meg satt det en mann. Og heldigvis var det et ledig sete mellom oss. Hadde han sittet nærmere og hadde flyturen vært lengre, tror jeg at jeg hadde kakket ham i hodet, hardt!

Flyturen var som sagt ikke lang, men han klarte å sovne på den korte turen. Og begynte å snorke. HØYT! Og høyere. Med åpen munn. Himmel. Flyvertinnene ga meg et medlidende blikk da de gikk forbi.

Han hadde giftering, og jeg tok meg i å synes fryktelig synd i kona hans. Om han snorker så høyt på et fly, hvordan er han ikke da om natten?

Det er jo så mange ”lover og regler” og ”må og må ikke” om bord i et fly. Finnes det ingen regler mot snorking? Det var ikke bare meg som sendte oppgitte blikk i hans retning!

Men om det hadde fantes en slik lov, hadde han nok ikke brydd seg likevel. Dette var nemlig en slik person som ikke trenger å følge ”lover og regler”, en sånn som mener at regler bare gjelder for andre, men ikke for ham! Et overmenneske, med andre ord. Jeg merket meg at han hadde ingeniør-ring. Hva er det forresten med disse ingeniør-ringene?? Er man viktigere enn andre når man har en sånn? Han gadd ikke skrue av ipod’en sin under innflyvning og landing, han skrudde på telefonen rett før hjulene touchet bakken, og tok av seg sikkerhetsbeltet mens flyet fremdeles taxet. Det var nesten somom jeg håpet på en katastrofe, for at idioten skulle få seg en lærepenge. Nå er det nok ikke farligst i verden, noe av det han gjorde, men likevel…!

Summen av det hele gjorde at jeg smilte for meg selv da han reiste seg, og dundret hodet i baggasjehyllene. Det var rett og slett til pass for ham!