Datter er på språkreise i England for tiden. Hun har snakket om å dra på språkreise i flere år, og det ble tidlig bestemt at konfirmasjonspengene skulle brukes til nettopp dette. Hun har et lidenskapelig forhold til alt engelsk, hun er flink i engelsk, snakker med aksent (gud vite hvor hun har fått den fra...) og gikk ut med 6'er i engelsk på vitnemålet. Jeg var ikke helt komfortabel med å sende henne avgårde, men hun begynner å bli voksen, og må få prøve seg. Og språkreise skulle jo være en forholdsvis trygg arena å prøve seg på - så fikk jeg bare håpe på at hun hadde med seg nok "i bagasjen" hjemmefra...
Jeg føler at vi sjekket det som kunne sjekkes i forkant av at vi bestilte, og det var lite negativt å finne på nettet om reisearrangøren vi valgte. Jeg hadde mine forestillinger av språkreise, men det virket som at det meste var ordnet opp i, og at språkreise nå skulle være "stuereint". Vi bestilte i september i fjor, og Datter gikk og gledet seg i nesten ett år.
For en nedtur det ble! Det startet dårlig, og fortsatte enda dårligere...
Turen startet med et 3 dagers opphold i London. Her skulle de på sightseeing og shopping. Gruppelederen de fikk hadde aldri vært i London tidligere, han visste ikke hva de skulle se eller hvordan de skulle komme seg dit. Det virket ikke som om det var noe plan for hva de skulle gjøre. Han gikk feil på undergrunnen og mistet undergrunnskortet sitt. Hele London-oppholdet gikk bort i venting. De fikk kun sett Big Ben, London Eye, London Dungeon, Buckingham Palace og Hyde Park. Og så fikk de totalt 1 time med shopping. Det var alt de gjorde - på 3 dager.
Deretter gikk turen til Sør-England, hvor hun skulle bo hos en vertsfamilie de neste ukene. Vertsfamiliens hus lå 1 time fra skolen, og hun måtte ta to busser for å komme seg frem og tilbake. Det betød 4 timer i buss per dag; 1 time til skolen om morgenen, 1 time hjem for å spise middag om ettermiddagen, 1 time tilbake igjen for kveldsaktiviteter, og 1 time hjem igjen om kvelden. Hun ble plassert i vertsfamilie sammen med en spansk jente på 14 år, som ikke gikk i samme klasse som Datter. Det betød at de hadde forskjellige aktiviteter, og sluttet på forskjellige tidspunkt. Jeg trodde poenget med å plassere dem sammen hos vertsfamilie var for at de skulle reise sammen hjem om kvelden, men fra dag 2 måtte Datter reise helt alene hjem om kvelden, en time, med buss-skifte i 22:30-tiden. Jeg kan ikke si at jeg har vært komfortabel med akkurat det.
Vi hadde også bestilt en ekstra utflukt som ikke var inkludert i det standard programmet, til Stonehenge. Datter har så ønsket å se Stonehenge. Men så ble turen avlyst. Akkurat det er det ikke noe å si på, men istedet ble ungdommene som hadde bestilt denne turen sendt til en fornøyelsespark for barn i aldersgruppen 4-10 år... Jeg kan ikke skjønne hvordan de kunne tenke at det skulle være en grei erstatning for Stonehenge...?
De skulle studere engelsk de neste ukene, noe Datter hadde sett fram til, da hovedmålet hennes for språkreisen var å bli enda bedre i engelsk... I forkant måtte hun ta en språktest for å bli plassert i riktig klasse på riktig nivå. Hun skulle gå på internasjonalt kurs med folk fra andre europeiske land. Nordmenn er relativt mye flinkere i engelsk enn for eksempel spanjoler og italienere, så naturlig nok vil nivået variere, men hun må ha bommet totalt på testen, for hun ble plassert i nest høyeste nivå.
Allerede etter første skoledag skjønte hun at hun var plassert feil. Jeg ba henne ta kontakt med gruppeleder slik at denne kunne ordne opp, men denne var ikke å finne. Dermed ringte jeg til organisasjonens kontor i Norge. De lovet å ordne opp, og skulle få gruppeleder til å ta kontakt med Datter umiddelbart. Resten av mandagen gikk, hele tirsdagen gikk og onsdag formiddag gikk, uten at Datter hørte noe fra gruppeleder. Så jeg ringte tilbake og purret, og ble nok en gang lovet at de skulle ordne opp. Onsdag kveld ringte omsider gruppeleder til Datter, og de avtalte møte i lunsjen dagen etter. Da fikk hun kun beskjed om at det var for seint å bytte gruppe. Hele første uken satt hun altså med folk som ikke forsto når hun snakket fordi språket hennes var mer utviklet enn deres, som ikke visste hva adverb var, og ikke kunne -ing eller -ed endinger eller visste når disse skulle brukes. Lærerne spurte om Datter hadde engelske foreldre siden hun snakket språket så bra, og samtlige bekreftet at hun var på et for lavt nivå, men at det ikke var mulig å gjøre noe med det.
Akkurat det nektet jeg å akseptere, og jeg skrev en lang mail til organisasjonen. Der ble jeg - nok en gang - forsikret om at de skulle ta tak og fikse opp, og i løpet av helgen fikk Datter bekreftet at hun skulle få skifte gruppe mandag formiddag. Først ble hun satt i en klasse og fikk være der i 10 minutter. Etter hennes utsagn lærte hun mer de 10 minuttene hun var der, enn hva hun hadde lært resten av turen tilsammen. Men så ble hun hentet, og sendt i en annen klasse. Selv om denne klassen også var på høyeste nivå, var pensumet annerledes, og ga ikke så mye utbytte. Hun fikk 2,5 dager i ny klasse, så var det eksamen. Selvfølgelig den vanskeligste. Og resultatet av eksamen? Hun var en av 2 med topp score...
Datter har betalt 25 000 for så og si ingenting annet enn å være totalt utslitt etter alt rotet, og reisingen frem og tilbake mellom skole og vertsfamilie. Hadde vi på forhånd blitt informert om mulighet for å måtte reise i 4 timer med buss daglig, hadde vi helt klart valgt campus som bosted istedet for vertsfamilie, men vertsfamilie ble varmt anbefalt da vi snakket med organisasjonen i forkant av bestillingen, for helt klart ville det gi en ekstra boost på det engelske språket å bo i en engelsk familie.
I forkant hadde Datter sett for seg at hun også neste år ville dra på språkreise, hun hadde signert seg som ambassadør for organisasjonen og var såå positiv. Nå ønsker hun seg bare hjem, og skal aldri reise på språkreise igjen. Hun kommer aldri til å anbefale noen andre å reise på språkreise heller.
Hun har vært uheldig, vi skal klage på turen og kreve refusjon så snart hun er hjemme igjen. Jeg tenker at det er en læring for henne dette også, men en hun gjerne skulle vært foruten. Jeg må si jeg føler meg både lurt og ranet, på Datters vegne, og tenker vel at språkreiser kanskje ikke passer så godt for de som er vant til å reise, som er skoleflinke og allerede har gode karakterer.
Jeg gleder meg til å få henne hjem. Kun 5 dager igjen!
Så trist at det har blitt slik! Jeg leser bloggen hennes og har fått med meg at hun bruker mye tid på transport. Så mye penger og få så lite av det man har blitt lovet.
SvarSlettHåper at dere klarer å få tilbake noe av pengene hennes!