Snailhunting

Hver eneste sommer invaderes hagen vår av snegler. De formelig strømmer inn i hagen, eller popper opp allesteder fra, i skumringen. Nå er ikke jeg noe utpreget hagemenneske, jeg misliker sterkt alt som ligner hagearbeid, men jeg misliker enda sterkere at det lille jeg gidder å gjøre i hagen, som å sette ut noen planter, blir oppspist av snegler. 

Det var temmelig intenst en stund for noen år siden, både jeg og mann var ute hver kveld og "jaktet", og naboene gikk sammen og kjøpte sneglekverk, og om det er innbillning eller fakta, så synes jeg at mengden snegler ble kraftig redusert. Til i år. 

Jeg skulle ut i garasjen og hente noe tirsdag kveld, og det krelte av snegler i hagen. Brune, ekle Iberiaskogssnegler, som spiser ALT.

Mann fant frem en halvtom kanne med spyleveske, og det funket fint som drukningsbasseng. Dyrevernere vil nok kalle det for tortur, men i mitt hode er det tortur mot mine planter, det sneglene bedriver, så; øye for øye, liksom.  Sammen med kanna utstyrte jeg meg med en steikepinsett, og satte igang jakten. Plukket snegler med pinsetten og puttet dem oppi kanna med spyleveske.

I og med at jeg ikke får brukt hodet så mye for tiden, og siden jeg generelt er et listemenneske, begynte jeg å telle sneglene jeg puttet oppi kanna for å se hvor mange det ble av det - og skrev det ned på mobilen. I løpet av en liten time hadde jeg talt til 165 snegler. Dagen etter havnet 101 snegler oppi kanna, og i dag har 129 funnet veien oppi. Kanna begynner å bli tung!

Jeg tar kun de store sneglene, de jeg lett klarer å se i skumringen. Jeg har vurdert å finne frem hodelykt, men da er jeg redd for at naboene vil prøve å få meg innlagt... Jeg blir så lett manisk når jeg først setter meg noe fore, og med hodelykt er jeg redd jeg kan finne på å gå ut midt på natta for å "jakte"... 

Uansett, denne uka er antallet snegler i hagen min redusert med nesten 400, og det er jo noe!