Posten

Det er ingenting som irriterer meg som innkjøper, mer enn monopol. Både Vinmonopol og Postmonopol er noe jeg ergrer meg grønn over, men akkurat nå er det Postmonopolet jeg skal ta for meg.


Jeg er irritert og sur. Irritert på meg selv og sur på Posten. Og på Post-i-Butikk. Det er stor forskjell på det, må vite, det har jeg fått nøye forklart...

Forrige lørdag var jeg nede på min lokale Post-i-Butikk med et brev, betalte for- og fikk satt på frimerke og leverte det fra meg til mannen bak kassen. Det var et meget viktig brev til en lokal adresse, jeg kunne like gjerne kjørt og levert innholdet selv, og det var jo nettopp det jeg skulle ha gjort. Da hadde jeg verken vært irritert eller sur i dag. For Posten har faktisk klart å rote vekk dette brevet med det viktige innholdet. Det har nå gått 10 dager siden sist lørdag, og fremdeles er ingen brev med viktig innhold kommet frem til mottaker.

Jeg tok et nytt besøk til min lokale Post-i-Butikk for å klage da det var gått ei uke. Der bare kikket de på meg med store øyne – enda jeg ikke hadde begynt å heve stemmen engang. Vedkommende som tok imot brevet mitt for 10 dager siden presterte tilogmed å si at ”du må bare slutte å sende ting med posten da!”, som svar på mitt spørmål om hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk også nøye forklart at de var Post-i-Butikk, og det var noe helt annet enn Posten. Mitt brev var rotet vekk av Posten. Det var de som var de Slemme her! For meg er det knekkende likegyldig om det heter Post-i-Butikk eller Posten - for meg er det akkurat det samme - og brevet mitt er BORTE!!! Det er DET som er det vesentlige her. Ihvertfall for meg.

Jeg fikk da omsider overtalt han til å gi meg et skjema som jeg kunne fylle ut, slik at jeg fikk meldt brevet mitt som tapt. Men dette brevet måtte sendes – med Posten – til Kristiansand. Det hjalp ikke om det var lokale sendinger, og samme hvor mye jeg spurte om han ikke kunne ta en telefon rett ut til Hovedpostkontoret etpar kilometer i sørlig retning, holdt han fast på at dette var en oppgave for Kristiansand.

Oppgitt rusler jeg hjem, og blir etter noen dager mottaker av en riktig så personlig og absolutt ingen standardmail fra Posten:

Takk for henvendelsen.

Beklager at ditt brev ikke har kommet frem til mottaker. For å fremsette en etterspørsel trenger vi følgende informasjon:

- Avsenders navn og adresse
- Mottakers navn og adresse
- Dato for innlevering
- Innleveringssted
- Utseende (format, logo, tape, o.s.v)
- Opplysninger om innhold

Legg med navn, adresse og telefonnummer til kontaktperson.
Fortell oss også om avsender er påført brevet eller ei.

Etterspørsel kan også fremsettes via tlf. 810 00 710, eller på postkontoret.

Med hilsen
Posten Norge AS

Men kjære vene; det er jo nettopp DEN informasjonen jeg skrev ned på skjemaet som min lokale Post-i-Butikk-ansatte sendte til Kristiansand for meg. Jeg er nær ved å gi opp!! Posten har verken erstatningsplikt eller ansvarsplikt for brev som sendes, med mindre de sendes registrert, som selvfølgelig koster en formue. Men hva nå med portoen jeg betalte? Den bør jeg nå i det minste få igjen. En ting er at de har mistet hele brevet mitt, men de har ikke gitt meg den tjenesten jeg ved å kjøpe frimerke, har betalt for. Vel, kanskje litt drøyt å lage sjau for kr 8,50, men prinsippfast har jeg alltid vært, og her må man vel definitivt snakke prinsipper....!!!??? ... men når jeg tenker meg om, så har jeg ikke kvittering for frimerkekjøpet, så jeg må vel bare se like langt etter de pengene - som etter brevet mitt ... !!

Viking

Annenhver søndag i allslags vær er det bankers å gå på stadion og annenhver søndag er det å benke seg foran TV’n og se Viking-kampen der. Noen ganger er det veldig kjekt - når Viking vinner, andre ganger spiller de uavgjort eller taper, og jeg er sur i dagesvis. Det blir helst det siste, ihvertfall har det vært slik de siste årene. Ingen medaljer og ingen kjemping i toppen på aldri den tid. Viking ser ut til å ha resignert som et middelmådig fotball-lag som sesong etter sesong havner midt på tabellen. I skrivende stund er jeg fremdeles sur etter 2-2 hjemme mot Start på søndag, en kamp vi absolutt skulle hatt vunnet, så jeg får prøve å skrive det av meg!

På 90-tallet hadde vi heller kanskje ikke det beste fotball-laget, men vi hadde ihvertfall det aller flotteste! Med blant andre Gunnar Aase, Roger Nilsen, Egil Østenstad, Kent Christiansen, Kenneth Storvik, Erik Pedersen og Trond Egil Soltvedt på laget. Kanskje ikke akkurat konger på banen, men definitivt konger på byen, og mer enn en gang var det Viking-spillere med i den årlige kåringen om Norges Mest Sexy Fotballspiller i Det Nye. Og når fotballen ikke var allverdens underholdende, var nå dette ihvertfall NOE...


I dag har vi heller ikke det. Mulig undertegnedes alder har noe å si i den forbindelse....? Vi hadde jo Pereira, men han har lagt opp – og vi har Birkir. Han er jo skjønn (uten at jeg føler trang til å ta han med hjem og bade han, slik en viss nabokone proklamerte ønske om, etter å ha sett en ung Torres-kopi på guttenes FFO... Om det var morsinnstinktet som slo kraftig inn eller om vedkommende nabofrue generellt sett er litt ..... eh... upassende..., vites ikke...).

Men noe har vi, som ingen andre har, og det er Landu-Landu. Tidligere hadde vi også Pimpong. Det er jo umulig å ikke trekke på smilebåndet - landets koseligste spillernavn, defintivt. Og det er jo noe!! Hadde vi bare beholdt Pimpong, og i tillegg kjøpt inn Sør-Afrikas Tshabalala, og Frankrikes Toulalan, hadde vi defintivt vært uslåelige. Kanskje tilogmed på banen...?! For ikke å snakke om ”heia-ropene” som kunne bli bygget ut av de navnene – dersom Viking-Hordene hadde vært kreative, vel å merke... (Jeg lider ennå når jeg tenker på Trygve-Trygve Nygård, komme i fra Haugesund, nå e han i Stavanger, for det var Viking-gutt han ville bli...*grøss*)!

At nevnte Horder ikke grep sjangsen etter Melodi Grand Prix, snappet Madcon’s ”Glow” og bygde den om til Erik Nevland og hans comeback i mørkeblått, har jeg ikke helt forstått... Noe mer passende skal du vel lete lenge etter: ”I can’t wait, I can’t wait to see you GLOW – Erik Nevland .... ”

Gourmet ???

I går hadde vi besøk av noen venner, med deres lille datter på vel ett år. Mens vi satt og pratet, krøp småtten rundt på terrassen og utforsket det som var der. Plutselig oppdager vi at hun sitter og sutter på noe:

En stor, brun snegle hadde krøpet opp mellom terrassebordene ...

Trenger jeg si mer?

For en ettåring var nok dette ekle krypet ganske så lik den banansjokoladen hun nettopp hadde sittet og gumlet på, både i farge, form og konsistens....


Bare godt vi oppdaget det før hun fikk tatt en skikkelig mums av den, for det er vel kanskje ikke alle typer snegler som blir betegnet som gourmet???

Usj!

Extreme Dinner 2010

Jeg gikk glipp av stort sett hele årets Glamat. I og med at vi ikke kom hjem fra ferie før fredag morgen, var det blitt litt amputert fra starten av. Jeg, som pleier å være tilstede samtlige av Glamat’dagene...! Vi fikk oss nå en tur ned fredag ettermiddag, men ungene frøys og var gjennomtrette, så det var bare å kapitulere. Men ikke før vi hadde fått satt oss på venteliste til Extreme Dinner hos Kjartan Kjetland lørdag kveld.

Tidlig lørdag morgen fikk vi telefon: Bord for 4 til kveldens siste servering var i boks. Dermed var det bare å fikse barnevakt i en fart – og glede seg; 16 retter, servert på skje av mannlige servitører til damene, og kvinnelige servitører til mennene, mens vi satt/lå på svære senger, støttet opp med puter - og med 7 tilhørende viner.

Meny Arrabiata 2010:

• Lodderogn med Créme Frãiche servert med flatbørd og syrlig sjalottløk
• Kamskjelltartar i pastakonkylie, ertepuré og hasselnøttsky
• Til disse to rettene fikk vi servert en Gran Moments Cava Extra Brut
• Andeleverterrine (Foie Gras) med rabarbraduo, karamelliserte pistasjnøtter og kronblad av ringblomst
• Panert lam med aprikoschutney, smørdampet sommerkål og potetchips
• Til disse to rettene fikk vi servert en Martin Mullen Riesling Kabinett 2009 – den beste hvitvinen jeg noengang har smakt!!!
• Salmafilet med japansk sjøgress, eggekrem, lakserogn og agurk
• Geitostmousse med basilikum, pesto og friterte mandler
• Til disse to rettene fikk vi servert en Franck Massard Herbis Verdejo Viura Rueda 2008
• Kongekrabbe med grapefrukt, skalldyrolje og hvitløkspanering
• Scampi med stekt filodeig og aioli
• Til disse to rettene fikk vi servert en Paco & Lola Albarinho 2009
• Druer (som ble matet slik druer skal mates!!!)
• Morkelrisotto med salviesmør
• Bakt kveite med røkt potetkrem og artiskokk
• Håkylling med estragon, lime, sellerirotpuré og sprøstekte chorizobiter
• Til disse rettene fikk vi servert en Le Fraghe Bardolino 2009
• Terrin av svinehode med bacon, søtpotet, syltede epler, calvadossirup og macadamianøtter
• Røyksundkalv, sukkererter med gremolata, frityrstekt kapers og hvitløksky
• Reinstyrcarpaccio med syltet sopp og krydret pære
• Til disse rettene fikk vi servert en Domaine de Sainte Croix Magneric 2004

• Til dessert: Jordbær med knust grønn pepper og vaniljekrem med sort pepper
• Tiramisu
• Med en herlig Markus Huber Beerenauslese 2007 dessertvin

Favorittene av rettene over var defintivt Foie gras’en, lodderogn-retten, kongekrabben, og faktisk svinehodeterrinen. Alt var jo egentlig supergodt, eneste som kanskje skuffet litt, var Salmalaksen – jeg mener definitivt at min kjære nabo’s Salmalaks er MYE bedre!

Jeg hadde et sterkt ønske om å bli matet av ”sjefen sjøl”, skjønne Kjartan Kjetland – og det fikk jeg også. Ellers hadde vi to damer gleden av å bli servert av Emil, mens mennene våre ble servert av den nyyyydelige Annabelle.

Intet annet enn en fantastisk opplevelse!! Dette blir garantert en tradisjon!

Og Ki, jeg skal ikke blogge et ord om det du fortalte da vi kom hjem....!!!

Årets sommerferie

Så var årets sommerferie – 2 herlige uker på Kreta – over. Det har blitt masse bading, noe shopping og veldig mye god mat. Fullstendig rekreasjon.

Når vi ikke hadde leiebil og reiste på oppdagelsesferd, gikk vi på stranden om morgenene og brukte hotellbassenget på ettermiddagene. Litt av alt og midt i blinken både for store og små (de store i familien foretrekker strand, de små basseng!) Det utviklet seg imidlertid en ”håndklemafia” blant våre naboer og medturister, som lå ved hotellbassenget hele dagen.


Ved ankomst merket vi oss at på dette hotellet var det vanlig å reservere seg en solseng (eller fem) om morgenen – uavhengig om en skulle bruke den den formiddagen eller ikke. Denne trenden utviklet seg kraftig i løpet av de to ukene vi var der. Fra å begynne å ”reservere” i åttetiden om morgenen, ble den til seks, så fire.... Kveldene før vår hjemreise noterte vi at alle solsengene var ”tatt” kl halv elleve – kvelden i forveien......!! Det ble rett og slett en stor vits – og enkelte som syntes dette var like idiotisk som oss, ble akkurat like ”galne” og bidro om mulig sterkt til denne utviklingen – hvis ikke hadde de jo aldri fått seg solseng.

Hotellet burde selvfølgelig tatt tak i dette, noe de altså ikke gjorde – og kommer nok garantert til å få mer enn én kommentar angående dette på tilbakemeldingsskjemaet som de sender ut etter hjemkomst.

Forøvrig; Kreta er good! Som sagt så hadde vi leiebil og fikk sett både Elafonisi (Kretas Maldivene) og Falassarna; to nydelige strender som like gjerne kunne ligget i Karibien. Vi fikk også med oss en tur til Panormo, på besøk til gode venner, med grillfest i solnedgangen.