Vinkoffert

Etter at vi hadde bestilt oss vinturen til Piemonte i fjor høst, tenkte jeg at det kunne være kjekt å ha muligheten til å ta med seg noe god vin hjem, om vi fant noe. Ikke hva som helst - (vi er nok mange som har drukket retsina i Hellas, og der og da syntes det var godt og tenkt at det var verdt å dra med seg hjem ...) - men vi skulle på vinsmaking på flere vingårder med produsenter av både Barolo, Barbaresco og Barbera, dermed skulle jo forutsetningene være gode... 

Vi er godt vant med å pakke og transportere øl i koffert, og har alltid med bleier og brødposer (!!), men rødvin er ikke like lett å ta med. Flaskene er store, og om de knuser underveis er det rimelig kjedelig med tanke på rødvinsmarinerte klær... Løsningen fant vi hos mannen til en venninne. Han hadde tidligere hatt med vin hjem fra Frankrike, og hadde investert i egen vinkoffert til formålet. Denne fikk vi låne, og det funket suverent. Med plass til 12 flasker, og sendes som vanlig baggasje. De flyplass-ansatte var kjent med slike kofferter, og de ble behandlet etter innholdet. Alle flaskene vi kjøpte med fra Alba, kom hjem i god behold. 

Det er begrenset hvor mye bruk det blir på en vinkoffert, men med flere turer bestilt hvor vi svært sannsynlig kommer til å få god nytte av en, var det bare å få en i hus. Den ankom denne uken, og står nå klar til tur i mars. 

Jeg ser at det er flere som leier ut sine vinkofferter på Finn.no, men det kommer ikke vi til å gjøre. Dersom venner og bekjente trenger å låne, er det imidlertid bare å ta kontakt!

Veskeproduksjon

Det er ikke mye håndarbeid jeg har holdt på med de siste årene, armer og nakke vil liksom ikke lengre, men av og til dukker det opp noe kjekt jeg bare må prøve meg på. 

En kollega viste meg noen kjekke, små  heklevesker hun hadde laget. Det så ut som en overkommelig håndarbeidsoppgave, så jeg prøvde meg, og på etpar uker hadde jeg laget to. Så var jeg fornøyd. 

Men; ikke lenge etter viste hun meg en annen veske hun hadde begynt på, og da var det bare å finne frem heklenålen igjen. Vesken var heklet på en helt spesiell måte, i en teknikk jeg aldri hadde sett før. Jeg dro ut og kjøpte stoff-garn nok til to vesker, og satte igang. Noe knotete i starten, men teknikken gikk seg til etter hvert. 

I kveld ble jeg ferdig med veske nr. 2, og må si meg godt fornøyd med resultatet. Selv om det var gøy å lage veskene, er både nakke og armer også fornøyde med at prosjektet nå er ferdigstilt. 

Nå blir det å slappe av, helt til kollega kommer og viser frem nye prosjekter som frister... 

Missing Agate

Min far har alltid interessert seg for stein. Han samlet på fine steiner i mange år, og opparbeidet seg en stor og fin steinsamling - som dessverre, da de skulle flytte i leilighet for noen år siden - ikke kunne bli med. De flyttet fra en stor 3-etasjes enebolig til en leilighet på  80 kvadrat, og da sier det seg selv at man må være selektiv på hva man tar med seg. 

Noen av de fineste steinene hans ble imidlertid med, og blant dem var en diger, halv agat. Den var rundt 25 cm høy og veide rundt 7-8 kilo. Jeg mener å huske han betalte rundt 2500,- for den da han kjøpte den.

Bildet over er ikke av min fars agat, kun et
"referansebilde" til en stor agat

Nå er mine foreldre blitt så voksne at tiden er kommet for å flytte dem videre, denne gang til omsorgsbolig på sykehjem. Det betyr at det er enda mer de må gi slipp på, som de ikke får plass til å ta med til sin nye bolig. Jeg tror at de som er født før krigen og har opplevd å ikke ha noenting, har et litt annet forhold til "ting" enn oss som "har levd i overflod" hele livet, og det er vanskelig for dem å kvitte seg med eiendeler. Det må imidlertid gjøres, og i dette tilfellet er det jeg som må ta dette valget. 

Jeg var innom og begynte forberedelser kun få dager før selve flyttingen, og det var da jeg så agaten. Den var satt øverst på en hylle inne på kottet i leiligheten, og det var ingen mulighet for at verken min far eller min mor ville ha klart verken å nå opp, eller løfte steinen ned. Jeg tenkte at vi enten kunne ta med for å pynte med i nye leiligheten som et minne om steinsamlingen hans, ellers ville jeg ta den med meg til mitt hjem, til minne om min fars hobby. Uheldigvis tok jeg den ikke med denne dagen, og det var siste gang jeg så den... 

Da jeg kom inn for å fortsette flyttingen dagen etter at de selv og de store møblene var blitt flyttet til nytt sted, var steinen borte. Kun støvringen etter den på toppen av hylla var tilbake.  

Agat er en edelsten. For noen kanskje kun en stein, men den har litt verdi. Jeg synes det er utrolig kjipt at noen har vært inne hos to gamle mennesker og bare  forsynt seg. Hadde vedkommende spurt, er jeg helt sikker på at de hadde fått den, for min far er veldig glad dersom noen viser interesse for tingene hans, og gir dem gladelig vekk, men i dette tilfellet er det ingen andre enn meg som har kommentert denne steinen, og ingen har spurt om å få den. 

Jeg vet sånn noenlunde hvem som har hatt tilgang til leiligheten og vært inne der, men å beskylde noen for å stjele, er ikke lett. Spesielt ikke når det gjelder en "simpel" stein.... Dette er nå blitt en av de kamelene jeg bare må svelge i livet, og ta lærdom av til seinere. 

Om det er andre ting som også er borte, har jeg ingen oversikt over. Jeg håper ikke det. 

Skatter i skuffer og skap

Jeg leste en artikkel på nett for noen uker siden om gullprisene som for tiden er svært høye, og fant ut at jeg skulle finne fram litt av det jeg har liggende for å høre hva jeg kunne få for det. 

Jeg samlet sammen en liten pose og dro ut til en gullsmed som kjøper brukt gull direkte, uten å måtte sende noe inn. Dagen etter var oppgjøret klart, og jeg en fin slump penger rikere. Og det av ting som jeg ikke har brukt på årevis, og garantert aldri kommer til å savne. Utrolig kjekt. 

Mens jeg holdt på å samle sammen, kom jeg også på at jeg hadde et spesielt myntsett. Jeg fikk det i gave for etpar tiår siden, og har bare har hatt det liggende. Jeg vurderte å selge det for tre år siden, da jeg fikk et - den gang - godt tilbud på det, men sto over. Og heldigvis for det, for nå hadde verdien plutselig doblet seg i forhold til den gang. 

Jeg la ut annonse på Finn i går kveld med en pris jeg hadde bestemt meg for at jeg var fornøyd med. Responsen var så hinsides at jeg bare måtte slette annonsen igjen. Jeg hadde aldri sett for meg noe sånt, og ble lettere stresset. 

Av de første som svarte var det en her lokalt som virket veldig ordentlig og seriøst interessert, og kontaktet han direkte. I dag var han innom, hentet settet og overførte penger. 

Jeg kunne nok fint sittet på settet i noen år til, kanskje jeg kunne fått mer for det senere, men det får så være. Jeg er uansett utrolig godt fornøyd med handelen. 

Jeg har allerede bestemt meg for hva jeg skal bruke deler av siste ukes "gevinst" til, og jeg gleder meg!

Fin start på året

Første tur i 2025 gikk til London. Igjen. Vi ble trukket ut til kamp-billetter til Arsenal - Aston Villa mens vi holdt på å pakke til forrige tur i november, og da var det bare å hive seg rundt og kjøpe flybilletter. Denne gang ble det en kort tur, fredag til søndag bare. 

Selv om det ikke er lenge siden vi var der, og selv om det kun var kort tur, koste vi oss stort! Fredagen hadde vi bestilt bord på L'escargot, en restaurant som etter hvert har blitt min favoritt. Der får jeg nydelig pan seared foie gras, selv om det ikke står på menyen. 

Mann valgte escargot til forrett denne gang. Dette var første gang jeg smakte escargot, og jeg elsket det! 

Lørdagen var det shopping om formiddagen, før vi dro nordover. Av alle gangene vi har vært på Emirates, var dette første kveldskamp for vår del. Veldig kjekt med flomlys og pyro. Og selv om det ble uavgjort resultat, var det en kjekk kamp med veldig god stemning på stadion. 

Søndag morgen dro vi ut til Borough Market, spiste frokost og vandret langs bodene og smakte på oster og skinker og bare koste oss fram til butikkene åpnet. 

Utrolig trivelig, og det er blitt en av mine favorittsteder å besøke. Fikk kjøpt med både pasta, oster og skinker hjem. 

For en sopp-entusiast som meg var det kjekt å se mengder av fersk sopp til salgs, midt i Januar!

Før hjemreise tok vi middagen på pub nær hotellet, og fikk servert den beste paien jeg noengang har smakt.

Jeg likte ikke så veldig godt området vi bodde i denne gang, men den middagen jeg fikk servert gjør at jeg muligens må tilbake til Victoria og The Duke of York, en annen gang - kun for å spise pai!

Det er kjekt å være på tur, og heldigvis er det ikke lenge til neste gang vi skal ut og reise!

This too shall pass

For 4 år siden hørte jeg en reportasje på radioen i bilen på vei til Sørlandet, en fabel om kong Salomon og at han, i en tung tid, hadde bedt sine vise menn finne den ene setningen som betød "alt", både i motgang og i medgang. Etter flere år var denne setningen klar, og den lød "This too shall pass". Det er jo så sant; det er viktig å sette pris på  det du har i gode stunder, for tunge stunder vil komme - og også å vite i tunge stunder at bedre tider vil komme.  

 Dette ga mye mening for meg, og har siden vært "mitt mantra". Jeg kjøpte meg faktisk et armbånd med ordene inngravert, og har - på de 4 årene som er gått - aldri tatt av meg armbåndet.

Til jul i år fikk jeg disse "ordene" i gave av venner, i form av et "aggressivt" broderi. Min venninne, som er godt kjent med "mitt mantra" syntes det ropte mitt navn, og jeg kan lett se hvorfor. 

Broderiet er nå oppe på veggen på hytta, og jeg bare elsker det. 

Av andre som kjenner meg godt og vet hvor soppgal jeg er, fikk jeg melkesjokolade med traktkantarell (!!)- smak... Jeg har aldri hørt før at det faktisk fantes.

Etter å ha smakt kan jeg vel ikke helt si at det ble en ny favoritt, men overmåtelig takknemlig, for det var utrolig kjekt å få og spennende å smake. 

Heldige meg. 

Reiseplaner 2025

Den følelsen når du oppdager at du har booket turer for alle 25 feriedagene for 2025 før 2024 er ferdig ...

Vi var knapt kommet hjem fra Alba i september, før vi hadde bestemt oss for ny tur med samme selskap til neste år. Så snart de la ut turene for 2025, bestilte vi. Neste september skal vi på 5-dagers "Vin og kultur"-tur til Cotes du Rhone. Denne gang er vi 6, muligens 8 som reiser, så det blir supergøy. Håper det blir like bra der som i Piemonte.

Like før vi dro til London og Arsenal-kamp / julegaveshopping i november søkte vi om billetter til nok en kamp, denne gang i januar. Vi har ganske mange "lojalitetspoeng" som gjør at vi lettere får tildelt billetter, og den striken må vi gjøre det vi kan for å opprettholde. Og midt i pakkingen før avreise, fikk vi faktisk tildelt billetter. Da var det bare å hive seg rundt og bestille fly. 

Med min nye hobby, Eurobonuspoengjakt, har vi i løpet av siste året opptjent en fin slump med poeng, og da SAS på Black Friday hadde salg på bonusturer, var det bare å begynne å leite. Vi fant business-billetter til Atlanta og booket disse. I etterkant fikk vi av flere høre at Atlanta ikke var et sted vi ønsket være, men billettene var bestilt - og det til få poeng, så vi bestemte oss lett for leiebil for å kjøre ned til Florida og Clearwater, forhåpentligvis for litt fin vårtemperatur ei uke i mars. 

Så var det sommerferie... Vi fikk plutselig mulighet til å få låne et hus i Florida Keys, så da begynte leitinga etter billetter til Miami i juli. Og det er ikke lett å finne! Men, den som ikke gir seg, den finner! Og da var det bare å få det bestilt! 

Feriehuset på Islamorada ser fantastisk kjekt ut, med flott beliggenhet rett ved stranda på vei ut til Key West. Vi skal ha 2 uker der, med 1 uke i ferieleiligheten på sørlandet etterpå. 

Så, med 4 feriedager til Cotes du Rhone-turen, 1 til London- turen, 5 til Atlanta-turen, 10 til Floriday Keys og 5 på sørlandet er vi jammen på 25 dager. 

Utfordringen blir da den årlige London-turen for julegaveshopping, og annet potentielt kjekt som kan komme til å dukke opp. Jeg får visst bare jobbe litt overtid framover ... 

Listemenneske

Jeg er et listemenneske! Jeg har lister for alt, både privat og på jobb. Det er nesten sånn at jeg skulle hatt lister over listene mine... Noe av det kjekkeste jeg vet er når jeg kan krysse av en ting på ei av listene....

Jeg har blant annet ei liste over hva som skal ordnes til jul, ei for hva som er handlet inn, ei for hva jeg skal handle når jeg skal til London, og ei for USA, for jeg har en del "standardting" jeg alltid handler når jeg er der.... Så har jeg liste over gaveforslag. Dersom noen rundt meg forteller om noe de ønsker seg eller trenger i løpet av året, setter jeg det opp på denne listen slik at jeg husker det til personen har bursdag, eller til jul. På denne listen setter jeg også opp ting som jeg ønsker meg selv. 

Lenge har de 3 Indulgence vasene til Georg Jensen stått på denne listen. Jeg fikk den store champagne-kjøleren i serien til bursdag for etpar år siden, og da hadde det vært kjekt å hatt vasene også. Utfordringen var imidlertid at serien er utgått og vasene er ikke lenger å få tak i i butikk. Dermed ble Finn.no løsningen. Og den som leter, den finner! I september fant jeg de to små til salgs på Sandnes. Men den største er også den fineste, og jeg måtte dermed fortsette å lete etter den. Lykken var stor da jeg fant den på østlandet for etpar uker siden, og i går kom den i posten. De 3 står nå fint sammen i vinduskarmen sammen, og jeg er superfornøyd! 

Jeg har også vært på leiting etter et fantastisk fint smykke i "Treasured Vine Collection" til Elizabeth Taylor for Avon fra 1994. Også her måtte jeg lete etter brukt. 

Jeg fant først ett i England, men syntes det var litt dyrt og fortsatte å lete. I går kom det opp ett på Ebay i USA, til langt under halve prisen av det i England. Takket være gode venner og paypal, fikk jeg kjøpt det. Jeg får det imidlertid ikke før til sommeren når vi skal dit på sommerferie, men den som venter på noe godt ...  Lykke!

Nå er det ikke så mange ting igjen på listen over hva jeg ønsker meg, men jeg kommer nok på nye ting å lete etter om ikke lenge...

Julegaveshopping

Årets tur for julegavehandel gikk som vanlig til London – og i kombinasjon med Arsenal-kamp.  Vi var kjempeheldige og ble trukket ut til 2 billetter av over 360 søkere i supporterklubben, til kampen mot Nottingham Forest.

Et par uker i forkant av reisen kansellerte SAS alle direkteflyvninger fra Sola til London, så en liten svipptur på 2 timer ble plutselig til 4 timer med mellomlanding på Kastrup - begge veier. Jaja, vi kom oss i det minste på tur, selv om flyteidene ikke var ideele og det gikk litt lengre tid. 

Vel fremme fredag kveld var det bare å hive fra seg koffertene på hotellet og komme seg til forhåndsbestilt fransk restaurant - Le Garrick. Vi «oppdaget» denne sist vi var i London, fantastisk koselig lokale og god mat. 

Lørdag var det tidlig opp for å få handla litt før vi tok turen opp til N5, i fin "uniform". 

Samtidig som andre omgang starta på Emirates begynte også oppgjøret mellom Viking og FKH i Stavanger. Mobildekning rundt Emirates er nesten ikke-eksisterende - det blir vel sånn når så mange tusen er samlet på samme sted - så vi fikk dessverre ikke fulgt med så veldig på kampen i Stavanger, men med seier i begge kampene ble det en god fotball-lørdag. 

Også denne kvelden ble det fransk til middag, på L’escargot, en annen restaurant vi «oppdaget» sist vi var i London.  Ikke like trivelig lokale som Le Garrick, men maten er helt hinsides god. Jeg fikk både pan seared foie gras, og ovnsbakt fasan med foie gras i sausen, og var overlykkelig!

Søndager åpner butikkene seint, så mens vi ventet på at de skulle åpne dro vi til Borough Market, noe som var en ny og fantastisk kjekk opplevelse. Jeg fikk spist mango sticy rice, og vi fikk handla både litt spesialøl, parmesanost, steinsopp-pasta, svart hvitløk, grønne pepperkorn og trøffelost til å ta med hjem. 

Middag ble selvfølgelig «Sunday roast» på pub, med sticky toffee pudding til dessert. Yum! Resten av turen var dedisert julegavehandel og vi reiste hjem med 2 fulle kofferter pluss en stor bag, så å si ferdig med alle julegaver. Herlig!

Eneste triste var at jeg fant verdens fineste LV veske, secondhand men autentisert med sertifikat, til en god pris, selv med den høye kursen på pund mot norsk krone. 

Jeg fant imidlertid ikke datostemplingen som var referert på sertifikatet inni selve vesken, og våget dermed ikke kjøpe den i frykt for at den likevel var fake. En annen gang, kanskje …

Alba

September ble en begivenhetsrik måned. Det startet med tur til Lofoten, hvor vi var på RIB tur til Saltstraumen ut fra Bodø, tur med hurtigruta fra Bodø til Solvær og besøk i Henningsvær. 

Måneden ble avsluttet med "vin og gastronomi"-tur til Piemonte. Piemonte markerte også samtidig avslutning på jobb, og klargjøring for ny jobb fra 1/10. 

Vi fløy til Bergamo og ble hentet i buss og kjørt til Alba, som var utgangspunktet for turen. 5 døgn, inkludert all transport, 4 netter på hotell, 2 middager, 3 lunsjer og passelig med egentid mellom det oppsatte programmet. 

Alba var en fantastisk liten by, og tilfeldigvis - og perfekt for oss - var det vinfestival første dagen vi var der. Første morgenen tok vi en liten byvandring før første vingården vi skulle besøke. Sentrumsgatene viste seg å være fylt med mellom 50 og 60 små og større boder som serverte smaksprøver fra vingårder i området. 

Vi fikk kjøpt oss festivalpass til 18 euro; et vinglass med holder til å ha rundt halsen, så var det bare å gå rundt og smake det vi måtte ønske. 

Etter et par timer var det avreise til første vingård, hvor det ble servert lunsj og tilhørende vinsmaking. 

Vel tilbake i byen om ettermiddagen, var det bare å fortsette på vinfestivalen... Middag ble inntatt på uterestaurant; 1 meter med spekemat og oster - og selvfølgelig tilhørende vin!

Dagen etter var det besøk på ny vingård, da med fokus på Barbaresco - "dronningen" i Piemonte. Lunsj og tilhørende vinsmaking. Og selvfølgelig litt handling. Vi hadde fått lånt med oss vinkoffert hjemmefra, og fikk dermed en hel del god vin med oss hjem igjen. 

Om kvelden fant vi tilfeldigvis - og av alle ting - en Michelin restaurant - i lille Alba, hvor vi fikk servert en fantastisk middag. Med masse trøffel - og selvfølgelig Barolo.

Dag 3 var det klart for besøk på vingård nummer 3, hvor vi fikk smaksprøver på "kongen" - Barolo. Bare ett ord: Nam! 

Foruten vin, hadde vi også med oss hjem både italienske oster, skinker, pølser, pasta, oljer og trøffel. Vanvittig mye godt å handle med seg! Dessverre var ikke trøffel i sesong før 1/10, så det ble å ta med tørket trøffel hjem, men helt OK det og.  

Jeg hadde egentlig aldri trodd jeg skulle virkelig kose meg med rødvin klokken 10 om morgenen, men joda! Helt klart! Og for øyeblikket er det nok vin fra Nebbiolo-druen som er min foretrukne vin, definitivt. 

For en tur! Aldeles vellykket, og vi kommer definitivt til å prøve å finne en lignende tur til neste år!

Årets sommerferie

Det blir jammen ikke mye blogging for tiden, men nå - lenge etter sommeren er langt bak oss, kommer et lite innlegg fra årets sommerferie. Vi bestilte billetter allerede i september i fjor, og jeg har tidligere laget et innlegg om destinasjonen.

Så, hvordan var egentlig Zanzibar? Jeg skal innrømme at det ikke alt svarte til forventningene, men til gjengjeld var det ting som viste seg mye bedre enn forventet også. Vi ankom midt på natten etter en helt grei reiserute via København og Istanbul. Den bestilte transporten sto klar og kjørte oss til hotellet i Stone town, hvor vi skulle ha de første to nettene. Dagen etter var det sightseeing, og heldigvis møtte vi raskt på JJ, som klarte å overtale oss til å la ham ta oss rundt i byen. Stone Town er ikke store byen, men kronglete gater og smug, og jeg skal glatt innrømme at uten JJ hadde vi ikke fått sett brøkdelen av det han viste oss. Samtidig fikk vi litt historie på kjøpet. Absolutt verdt de 20 dollarene han skulle ha! 

Dagen etter kom samme sjåfør som henta oss på flyplassen, og henta oss på hotellet for å kjøre oss til nordenden på øya. Vi hadde bestilt rom på Mnarani Cottages i Nungwi for resten av oppholdet, et fredelig hotell beliggende i utkanten av landsbyen og midt på stranda.

Og her kommer vi til det som ikke svarte til forventningene; stranda. Strendene på Zanzibar er slett ikke som det ser ut som på bilder, noe den lavtliggende øya - og tidevannet var årsaken til. Strendene var ikke så fine, de var fulle av sjøgress og korallrevet strakk seg langt opp på strendene, noe som gjorde det vanskelig å gå, og vanskelig å komme uti for å bade. Det samme med tidevannet. På lavvann var det "milevis" å gå utover for i hele tatt å kunne vasse, og på høyvann var strømmen så sterk at det var vanskelig å komme uti. I tillegg sto vannet så høyt at stranda rett og slett var borte. Men det var egentlig bagateller, og slett ikke noe vi kunne gjøre noe med. Vi storkoste oss og nøyt virkelig å være på Zanzibar.

Det jeg hadde fryktet før avreise var fattigdom, tigging og innpåslitne selgere, men det hadde jeg ikke trengt. For et folkeslag! Så geniuint rause og hyggelige og slett ikke innpåtrengende i det hele tatt. Så lenge vi var høflige og greie, var de likeens - som mennesker generelt i resten av verden er. 

Det som overrasket meg aller mest, var likevel maten. Himmel så god mat vi fikk, overalt. Holdt man seg borte fra hotellene som priset i dollar, var det også latterlig billig. Vi fant en favoritt ikke langt fra hotellet som serverte verdens beste samosaer, og flere restauranter på stranda som serverte fisk og skalldyr til en latterlig lav pris.

Mot slutten av oppholdet bestilte vi oss en safaritur på fastlandet, og det var en opplevelse i seg selv. Vi fikk blant annet sett elefanter, pumba, giraffer, impala, gnu, zebra, hyener og flodhest på nært hold, en aldeles magisk dag. 

Flyturen fram og tilbake var en historie i seg selv, men det gikk godt!!

Jeg er ufattelig glad og takknemlig for å ha fått besøkt Zanzibar, oppholdet var alt i alt fantastisk, men jeg tror imidlertid ikke jeg kommer til å reise tilbake dit igjen. Nå har jeg liksom vært der, og utforsket det som er å utforske der - men anbefaler absolutt å reise dit for å oppleve kulturen, menneskene og ikke minst  maten!