Missing Agate

Min far har alltid interessert seg for stein. Han samlet på fine steiner i mange år, og opparbeidet seg en stor og fin steinsamling - som dessverre, da de skulle flytte i leilighet for noen år siden - ikke kunne bli med. De flyttet fra en stor 3-etasjes enebolig til en leilighet på  80 kvadrat, og da sier det seg selv at man må være selektiv på hva man tar med seg. 

Noen av de fineste steinene hans ble imidlertid med, og blant dem var en diger, halv agat. Den var rundt 25 cm høy og veide rundt 7-8 kilo. Jeg mener å huske han betalte rundt 2500,- for den da han kjøpte den.

Bildet over er ikke av min fars agat, kun et
"referansebilde" til en stor agat

Nå er mine foreldre blitt så voksne at tiden er kommet for å flytte dem videre, denne gang til omsorgsbolig på sykehjem. Det betyr at det er enda mer de må gi slipp på, som de ikke får plass til å ta med til sin nye bolig. Jeg tror at de som er født før krigen og har opplevd å ikke ha noenting, har et litt annet forhold til "ting" enn oss som "har levd i overflod" hele livet, og det er vanskelig for dem å kvitte seg med eiendeler. Det må imidlertid gjøres, og i dette tilfellet er det jeg som må ta dette valget. 

Jeg var innom og begynte forberedelser kun få dager før selve flyttingen, og det var da jeg så agaten. Den var satt øverst på en hylle inne på kottet i leiligheten, og det var ingen mulighet for at verken min far eller min mor ville ha klart verken å nå opp, eller løfte steinen ned. Jeg tenkte at vi enten kunne ta med for å pynte med i nye leiligheten som et minne om steinsamlingen hans, ellers ville jeg ta den med meg til mitt hjem, til minne om min fars hobby. Uheldigvis tok jeg den ikke med denne dagen, og det var siste gang jeg så den... 

Da jeg kom inn for å fortsette flyttingen dagen etter at de selv og de store møblene var blitt flyttet til nytt sted, var steinen borte. Kun støvringen etter den på toppen av hylla var tilbake.  

Agat er en edelsten. For noen kanskje kun en stein, men den har litt verdi. Jeg synes det er utrolig kjipt at noen har vært inne hos to gamle mennesker og bare  forsynt seg. Hadde vedkommende spurt, er jeg helt sikker på at de hadde fått den, for min far er veldig glad dersom noen viser interesse for tingene hans, og gir dem gladelig vekk, men i dette tilfellet er det ingen andre enn meg som har kommentert denne steinen, og ingen har spurt om å få den. 

Jeg vet sånn noenlunde hvem som har hatt tilgang til leiligheten og vært inne der, men å beskylde noen for å stjele, er ikke lett. Spesielt ikke når det gjelder en "simpel" stein.... Dette er nå blitt en av de kamelene jeg bare må svelge i livet, og ta lærdom av til seinere. 

Om det er andre ting som også er borte, har jeg ingen oversikt over. Jeg håper ikke det.