Over 140 timer, faktisk....
Det er kjempetrist!
Sist tirsdag var jeg hos legen og tok blodprøver. Jeg har gått og vært en hel del uvel og svimlete de siste månedene, og det var kommet til det punktet at det var på tide å sjekke litt. Legen ringte tilbake påfølgende morgen: "Du har en måned på deg til å bedre blodsukkeret ditt, er prøvene like høye da, er det rett på medisin." Etter det har jeg ikke smakt Cola (med unntak av de tre små slurkene med "den grønne" sist torsdag, og det teller ikke, for det var ikke ordentlig Cola...).
Jeg drikker ikke kaffe, så all koffein jeg har trengt for å komme meg gjennom dagene, har jeg fått fra Colaen. Det er ikke aktuelt å starte med kaffe, det er heller ikke aktuelt å bytte ut Colaen med en eller annen ligth-versjon. Ihvertfall ikke sånn i det daglige.
De merker det tydeligvis litt på jobb, for her om dagen fikk jeg følgende tilsendt på mail fra en kollega:
Neida, det er ikke verdens undergang. Jeg sitter her med vannflaska mi og matboksen med gulrot- og kålrabi-staver som "snacks" og prøver å overbevise meg selv om at dette er supergodt.
Men det er bare trist!
Jeg var i samme situasjon for noen år siden, da klarte jeg å "spise meg ned". I det siste har det sklidd ut en hel del, og nå er jeg altså tilbake til start igjen. Likevel, det er ikke like "krise" denne gang, føler jeg. Jeg vet at jeg kan klare det. Og en hel del av jobben er gjort bare med å bytte ut Cola med vann. Og øke treningsmengden noe.
Jeg har ikke lyst å begynne på medisiner, og jeg har stor tro på at jeg skal klare det ... men det er trist ...!
