Cupcakes!

Jeg har aldri likt å bake, og har aldri i mitt liv bakt en eneste muffins, tror jeg. Men siden jeg fikk det nye, røde vidunderet på kjøkkenbenken har det blitt - jeg skal ikke strekke meg så langt å si at det er blitt kjempegøy, men det har ihvertfall blitt mye kjekkere! Jeg får det jo til. Mer vellykket enn tidligere ihvertfall. Jeg har brukt den røde opptil flere ganger (!) og i dag fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på cupcakes.

Min bedre halvdel ble sendt i butikken for å kjøpe ingredienser. "Kjøp noe fin pynt" var instruksjonen han fikk med. Vel... jeg skal vel ikke klage, men hans og min forståelse av "fin pynt" viser seg å sprike betraktelig, ettersom han kom hjem med fargesprakende dinosaurfigurer og sjokoladestrøssel, men det var da ihvertfall noe jeg kunne toppe cupcakene med.

Jeg fant en oppskrift som så ganske så god ut, og satte igang. Og det viste seg å være ganske enkelt - tilogmed etter mine kvalifikasjoner - hvis du ser bort ifra at det måtte et brett til før jeg fant ut at man IKKE må fylle så veldig mye røre i hver muffinform... Man lærer etterhvert...





4 stk egg
7 dl sukker
7 dl hvetemel
2 ts natron
1 ts salt
2 ss kakao
5 ss vaniljesukker
2 ss hvitvinseddik
2 dl olje (smaksfri, for eksempel soyaolje)
5 dl kefir

Pisk egg og sukker. Bland så alle de tørre ingrediensene for seg. Ha i dette sammen med oljen, eddiken og kefiren. Stek på 175 grader (med under og overvarme varmluft) ca 15 min.

Frostingen laget jeg av
1 pk Philadelphia ost
50 g smør
85 g melis
1/3 ts vaniljesukker

Dersom du skal ha nok frosting til alle cupcakene må du gange frostingen med 3. Jeg må nok fryse noen uten frosting, for jeg skulle kanskje i forkant tenkt på at vi kun er 3 personer i huset i dag, Datter er på sjakkleir mens Sønn er syk - og dermed intet besøk. Godt over 30 cupcakes ble dermed LITT i overkant av hva vi klarer å spise opp...

Svindlet, lurt og bedratt ...

Så var det min tur! Til å bli skimmet. Eller noe. Ihvertfall så er det noen andre enn meg som har brukt kredittkortet mitt, uten at jeg har gitt det fra meg, og uten at jeg har fått gleden av å få de tingene de har handlet seg med MITT kort. Jeg! Kredittkortforsiktigheten selv!

Kredittkortregningen min kom i dag, og jeg holdt på å ramle ned trappa da jeg så beløpet over hva jeg visstnok skulle ha brukt de tre dagene jeg var i London i januar. OK, jeg skulle LETT klart å bruke det beløpet på tre dager, det er ikke det, men dette var jobbkortet mitt, hvor jeg bare belaster jobbting som reiser, mat, hotell osv, og SÅ mye spiste jeg da ikke.

Et eller annet sted i London er det altså ikke å anbefale å betale med kredittkort. Det er ikke så veldig mange alternativene jeg har for hvor det kan ha skjedd; de fleste stedene hvor jeg har brukt kortet, er steder jeg er innom "(u)regelmessig" og hvor jeg aldri tidligere har hatt problemer... Ett sted skiller seg derimot ut, og det er restauranten i Chinatown, hvor jeg spiste duckinpancakes... Akkurat den restauranten har jeg aldri vært på tidligere...

Fire transaksjoner er altså blitt gjort, to av dem mens jeg var i London - etter kinarestaurantbesøket - mens de to andre er gjort to uker etter at jeg var kommet hjem. Alle referansene henviser til ”forsikring salg/utstedelse”.

Eneste jeg får igjen for dette, er gleden av å betale kredittkortregningen, samt en hel del papirarbeid for å få tilbake de nøyaktig 10 852,63 kronene som de har brukt MITT kort til å handle for.

Ikke festlig i det hele tatt!