Veitastrond

Så var Årets Bryllup vel i havn i fantastiske omgivelser i Vakre Veitastrond.


Bruden var selvfølgelig et syn, brudgommen ikke så langt borte han heller. De svarte "Ja" på de rette stedene, og i det som må være verdens minste kirke med verdens korteste kirkegulv (jeg tror jeg talte 5 skritt, så var jeg ute) så ble de gift!


Festen var en stor suksess, med fantastisk middag, sesongriktig dessert og et kakebord så stort at det må minst ha blitt rekna ei halv kake per mann.

Som brudens forlover overlot jeg kameraet til min bedre halvdel, som igjen overlot det til vår 7 år gamle sønn. Derav svært få bilder - og enda færre som var brukende. Fra festen er bilder totalt fraværende.

Tale holdt jeg - for første gang i mitt liv. En ting var å skrive den, tanken på å faktisk fremføre den bekymret en hel del, men det gikk faktisk greit.

Og jeg er bare helt nødt å ta med etpartre vers fra Veitastrondsongen:

Veitastrond, Veitastrond
Vestre fløy av Hafslodalen
Vigd du er til Trunesalen
Under jøklars solgull brand
Her den sterke skaparhandi
Under brears trummeslag
Rettar handi mot ein enno ufødd dag

Veitastrond, stor natur
Høyr den tunge elveduren
Høyr kor bekkjer bles i luren
Frå den bratte lid og urd
Opp mot himlen lyft ditt auga
Då i Tabors glans du sjå
Fjelli laugar seg med snøkvit kåpa på.

Brear skin - demantglans
Nut og nev dei strålar byter
Djupe dalar sym og flyter
I ein glim og glitredans
Burt i lidi stend fiolen
Under blømand raun og hegg
Og kvanjolen kjærleg kysser breens vegg.

Samtlige tilreisende strevde fælt med tonen på denne sangen, men stemte etterhvert kraftig i første linja i hvert vers. Men den var og den eneste vi klarte følge med på.