Løftebrudd ...

I dag har jeg brutt et løfte!

I fjor lovet jeg Morten dyrt og hellig at jeg ALDRI skulle bli med han å jogge rundt store Stokkavann - men det har jeg altså gjort i dag.

Det var langt! Fryktelig langt! Men jeg kom meg rundt...

I følge Morten var det på en heller dårlig tid - og han himlet sikkert med øynene av meg flere ganger underveis, uten at jeg så det. Det gjorde han ihvertfall når vi kom hjem, og jeg prøvde, ifølge han, å "stjele til meg" to minutt på tiden når jeg skrøytet meg opp til naboen... Men jeg er fornøyd med at jeg i det hele tatt overlevde. Jeg var veldig i tvil om akkurat det en stund, faktisk... Det sto en liten golfbil ved golfbanen, og jeg vurderte sterkt å ta den videre...

Jeg har sjelden vært slitnere i kroppen enn hva jeg er nå...

MEN; sånn i etterkant var det litt kjekt og, og jeg skal ikke være helt bastant på at jeg ikke kommer til å gjøre det igjen... Kanskje ikke denne uka, akkurat, men en gang...

Ble litt "sjølskrøyd", dette men det må jo være lov i en blogg....