Bologna

Har nettopp hatt tidenes tur! Det som skulle være en liten svipptur til Bologna, Italia, endte ikke helt som forventet.

Alt startet veldig så fint. Brigitta og meg startet opp med å være på flyplassen 05-something onsdag morgen. Frokosten ble inntatt i Frankfurt mens vi ventet på Camilla og Caroline.

Vel fremme i Bologna og vel innstallert på hotellet, bar det rett til sentrum og Piazza Maggiore. Det er gått hele 12 år siden sist jeg var der, men prosecco’en der smakte like godt, kelnerne var like hyggelige, sola varmet like mye og kirka på piazza’en var like fin, som jeg husket det!



Torsdag våkna vi til meldingen om vulkanutbrudd på Island. Supermorsomt. Vi lo og lo av de bekymrede meldingene hjemmefra – og vinklet det til det overdimmensjonerte svineinfluensahysteriet. Så feil kan man ta – og så ovenpå kan man være – når man er i Bologna. Vi lo oss hele veien gjennom superstoren som lå like ved hotellet – og kom ut med skatter som svart ris, pasta i alle former og fasonger, nydelige oster, parmaskinke, urter – til å ta med hjem - og selvfølgelig Prosecco og jordbær – til å nyte der! Små halvflasker var effektivt, da trenger man ikke glass... Det er forresten ikke så nøye om Prosecco’en er kald heller – den funker uanz!

Fredag var vi ikke like høye i hatten... Vi skulle egentlig på messe den dagen, og reise hjem om kvelden, men alt forsvant i telefonering. Jeg kommer forresten til å ha tidenes høyeste telefonregning denne måneden – så nå, sjef, er du informert.... Vi prøvde alle muligheter for å komme oss hjem, vi ringte hvert eneste reiseselskap – vi sjekket tilogmed ut prisen på å leie limousine. Jeg kan liksom se oss for meg, sittende i baksetet på en svær og flott limo på vei nordover gjennom tyskland, med hver vår Prosecco-flaske og et hav med jordbær. Det hadde vært jenter på tur, det! En tur som hadde gått inn i minneboken. Det gjorde den jo forsåvidt også da, men ikke helt på samme måte...

Vi kom til at vi bare måtte ”bite i det sure eplet” og be hotellet om å huse oss en til natt. Da plutselig hadde prisen mer enn doblet seg. Visst skulle de sko seg på denne krisen... Jaja, svelget den og, løste problemet med å flytte inn på samme rom. Ikke fullt så comfy, men pyttsan – det var jo bare for ei natt... Fremdeles fulle av galgenhumor dro vi til favorittrestauranten DaNello. Fantastisk mat – og fantastiske kelnere!!! Helt prototypen på italenske Menn med stor M!

Lørdag dro de svenske jentene hjem – i taxi, mens Brigitta og jeg dro på messa – som forøvrig var veldig bra! De to optimistiske nordmennene var overbevist om at flyene kom til å gå normalt om søndagen, vi hadde våre nye flybilletter til KLM’s morgenfly.... Men nei. Håpet ble knust utpå ettermiddagen – og sms ble sendt til sjef: FÅ OSS HJEM! Vi måtte bare ta enda en natt på hotellet – og da hadde prisen plutselig mer enn tredoblet seg. Latterlig – for det kom jo liksom ikke flere folk TIL Bologna heller – flyplassen var jo stengt der og.... Selv om Bologna er fantastisk, er det utrolig frustrerende når du ikke vet om og når du kan få kommet deg hjem. Og våre hjemme, hadde jo også diverse planer – som vi faktisk var inkludert i, liksom. Da skjedde alt fort: på etpar timer var alt fikset. Peter og Paolo – som IKKE er to italienske gigoloer som vi plukket opp på gata – hadde sagt seg villige til å få oss sikkert til Rostock i Tyskland. Peter skulle selv til Sverige. Vi måtte bare komme oss til Verona! Og dit tok vi taxi, grytidlig søndag morgen. Videre gikk turen i Paolos bil - som akkurat hadde plass til min ”lille” reiseveske som – etter delikatesseshopping og messe nå veide opp mot 30 kg – nordover, gjennom Tyrol, Østerrike og Tyskland. Fikk jo sett en god del på veien da, men ikke noe som jeg absolutt behøver se igjen!



Kjørte litt feil da vi kom til Berlin – mannfolk trenger ikke kart eller GPS, må vite – her kjørte vi kun etter feelings, en iphone med dårlig batteri og et kopiert A4-ark! Vi nådde imidlertid båten med god margin. Skulle vel nesten bare mangle, vi lå stort sett mellom 140 og 160 på autobahn...


Med 150 mil bak oss, tok Paolo inn på hotell, mens vi tre andre entret Tom Sawyer & Huckelberry Finn. Vel – om du skal sørover, in any case: styr unna TT-line!! Våre egne, lokale dog svært upålitelige Tide fremstår som enere i forhold!


Båten hadde noe spesielle bilder på veggene...


Etter 7 timer i en heller lousy lugar, var det å rusle – kl 0600 – fra Trelleborg havn til busstoppen i sentrum for å ta buss inn til Malmö. Lite folk ute, desto flere dyr – fortrinnsvis med fjær og vinger. Høner, påfugl og tilogmed et kalkunpar – som til overmål sto i busskuret og ventet på neste buss...

I Malmö skiltes våre veier med Peters. Han skulle ta tog til Stockholm – vi til Gøteborg. Nesten litt vemodig. Vi tok avskjed på et blåmalt kvadrat – Pauseplats ... ???!!!


Videre dro vi med buss til Oslo. Da hadde flyene begynt å gå igjen, og vi fikk heldigvis booket oss seter der. Men det så nå vitterlig ut som lavaskyer, det som lå over Oslo...


Etter 38 timer på reise landet vi endelig på Sola, slitne, trøtte og sinnsykt vond i røven!!

Man kan vel ikke kalle turen noe annet enn opplevelsesrik, og om ei ukes tid kan jeg sikkert se tilbake på det hele og le – som om jeg mener det. Jeg ler nå og, men tro meg: ikke la meg lure dere, det er ikke en latter fylt med ekte glede!

Det skal jammen bli lenge til jeg skal ut og reise igjen!