Vinkoffert

Etter at vi hadde bestilt oss vinturen til Piemonte i fjor høst, tenkte jeg at det kunne være kjekt å ha muligheten til å ta med seg noe god vin hjem, om vi fant noe. Ikke hva som helst - (vi er nok mange som har drukket retsina i Hellas, og der og da syntes det var godt og tenkt at det var verdt å dra med seg hjem ...) - men vi skulle på vinsmaking på flere vingårder med produsenter av både Barolo, Barbaresco og Barbera, dermed skulle jo forutsetningene være gode... 

Vi er godt vant med å pakke og transportere øl i koffert, og har alltid med bleier og brødposer (!!), men rødvin er ikke like lett å ta med. Flaskene er store, og om de knuser underveis er det rimelig kjedelig med tanke på rødvinsmarinerte klær... Løsningen fant vi hos mannen til en venninne. Han hadde tidligere hatt med vin hjem fra Frankrike, og hadde investert i egen vinkoffert til formålet. Denne fikk vi låne, og det funket suverent. Med plass til 12 flasker, og sendes som vanlig baggasje. De flyplass-ansatte var kjent med slike kofferter, og de ble behandlet etter innholdet. Alle flaskene vi kjøpte med fra Alba, kom hjem i god behold. 

Det er begrenset hvor mye bruk det blir på en vinkoffert, men med flere turer bestilt hvor vi svært sannsynlig kommer til å få god nytte av en, var det bare å få en i hus. Den ankom denne uken, og står nå klar til tur i mars. 

Jeg ser at det er flere som leier ut sine vinkofferter på Finn.no, men det kommer ikke vi til å gjøre. Dersom venner og bekjente trenger å låne, er det imidlertid bare å ta kontakt!

Veskeproduksjon

Det er ikke mye håndarbeid jeg har holdt på med de siste årene, armer og nakke vil liksom ikke lengre, men av og til dukker det opp noe kjekt jeg bare må prøve meg på. 

En kollega viste meg noen kjekke, små  heklevesker hun hadde laget. Det så ut som en overkommelig håndarbeidsoppgave, så jeg prøvde meg, og på etpar uker hadde jeg laget to. Så var jeg fornøyd. 

Men; ikke lenge etter viste hun meg en annen veske hun hadde begynt på, og da var det bare å finne frem heklenålen igjen. Vesken var heklet på en helt spesiell måte, i en teknikk jeg aldri hadde sett før. Jeg dro ut og kjøpte stoff-garn nok til to vesker, og satte igang. Noe knotete i starten, men teknikken gikk seg til etter hvert. 

I kveld ble jeg ferdig med veske nr. 2, og må si meg godt fornøyd med resultatet. Selv om det var gøy å lage veskene, er både nakke og armer også fornøyde med at prosjektet nå er ferdigstilt. 

Nå blir det å slappe av, helt til kollega kommer og viser frem nye prosjekter som frister... 

Missing Agate

Min far har alltid interessert seg for stein. Han samlet på fine steiner i mange år, og opparbeidet seg en stor og fin steinsamling - som dessverre, da de skulle flytte i leilighet for noen år siden - ikke kunne bli med. De flyttet fra en stor 3-etasjes enebolig til en leilighet på  80 kvadrat, og da sier det seg selv at man må være selektiv på hva man tar med seg. 

Noen av de fineste steinene hans ble imidlertid med, og blant dem var en diger, halv agat. Den var rundt 25 cm høy og veide rundt 7-8 kilo. Jeg mener å huske han betalte rundt 2500,- for den da han kjøpte den.

Bildet over er ikke av min fars agat, kun et
"referansebilde" til en stor agat

Nå er mine foreldre blitt så voksne at tiden er kommet for å flytte dem videre, denne gang til omsorgsbolig på sykehjem. Det betyr at det er enda mer de må gi slipp på, som de ikke får plass til å ta med til sin nye bolig. Jeg tror at de som er født før krigen og har opplevd å ikke ha noenting, har et litt annet forhold til "ting" enn oss som "har levd i overflod" hele livet, og det er vanskelig for dem å kvitte seg med eiendeler. Det må imidlertid gjøres, og i dette tilfellet er det jeg som må ta dette valget. 

Jeg var innom og begynte forberedelser kun få dager før selve flyttingen, og det var da jeg så agaten. Den var satt øverst på en hylle inne på kottet i leiligheten, og det var ingen mulighet for at verken min far eller min mor ville ha klart verken å nå opp, eller løfte steinen ned. Jeg tenkte at vi enten kunne ta med for å pynte med i nye leiligheten som et minne om steinsamlingen hans, ellers ville jeg ta den med meg til mitt hjem, til minne om min fars hobby. Uheldigvis tok jeg den ikke med denne dagen, og det var siste gang jeg så den... 

Da jeg kom inn for å fortsette flyttingen dagen etter at de selv og de store møblene var blitt flyttet til nytt sted, var steinen borte. Kun støvringen etter den på toppen av hylla var tilbake.  

Agat er en edelsten. For noen kanskje kun en stein, men den har litt verdi. Jeg synes det er utrolig kjipt at noen har vært inne hos to gamle mennesker og bare  forsynt seg. Hadde vedkommende spurt, er jeg helt sikker på at de hadde fått den, for min far er veldig glad dersom noen viser interesse for tingene hans, og gir dem gladelig vekk, men i dette tilfellet er det ingen andre enn meg som har kommentert denne steinen, og ingen har spurt om å få den. 

Jeg vet sånn noenlunde hvem som har hatt tilgang til leiligheten og vært inne der, men å beskylde noen for å stjele, er ikke lett. Spesielt ikke når det gjelder en "simpel" stein.... Dette er nå blitt en av de kamelene jeg bare må svelge i livet, og ta lærdom av til seinere. 

Om det er andre ting som også er borte, har jeg ingen oversikt over. Jeg håper ikke det. 

Skatter i skuffer og skap

Jeg leste en artikkel på nett for noen uker siden om gullprisene som for tiden er svært høye, og fant ut at jeg skulle finne fram litt av det jeg har liggende for å høre hva jeg kunne få for det. 

Jeg samlet sammen en liten pose og dro ut til en gullsmed som kjøper brukt gull direkte, uten å måtte sende noe inn. Dagen etter var oppgjøret klart, og jeg en fin slump penger rikere. Og det av ting som jeg ikke har brukt på årevis, og garantert aldri kommer til å savne. Utrolig kjekt. 

Mens jeg holdt på å samle sammen, kom jeg også på at jeg hadde et spesielt myntsett. Jeg fikk det i gave for etpar tiår siden, og har bare har hatt det liggende. Jeg vurderte å selge det for tre år siden, da jeg fikk et - den gang - godt tilbud på det, men sto over. Og heldigvis for det, for nå hadde verdien plutselig doblet seg i forhold til den gang. 

Jeg la ut annonse på Finn i går kveld med en pris jeg hadde bestemt meg for at jeg var fornøyd med. Responsen var så hinsides at jeg bare måtte slette annonsen igjen. Jeg hadde aldri sett for meg noe sånt, og ble lettere stresset. 

Av de første som svarte var det en her lokalt som virket veldig ordentlig og seriøst interessert, og kontaktet han direkte. I dag var han innom, hentet settet og overførte penger. 

Jeg kunne nok fint sittet på settet i noen år til, kanskje jeg kunne fått mer for det senere, men det får så være. Jeg er uansett utrolig godt fornøyd med handelen. 

Jeg har allerede bestemt meg for hva jeg skal bruke deler av siste ukes "gevinst" til, og jeg gleder meg!

Fin start på året

Første tur i 2025 gikk til London. Igjen. Vi ble trukket ut til kamp-billetter til Arsenal - Aston Villa mens vi holdt på å pakke til forrige tur i november, og da var det bare å hive seg rundt og kjøpe flybilletter. Denne gang ble det en kort tur, fredag til søndag bare. 

Selv om det ikke er lenge siden vi var der, og selv om det kun var kort tur, koste vi oss stort! Fredagen hadde vi bestilt bord på L'escargot, en restaurant som etter hvert har blitt min favoritt. Der får jeg nydelig pan seared foie gras, selv om det ikke står på menyen. 

Mann valgte escargot til forrett denne gang. Dette var første gang jeg smakte escargot, og jeg elsket det! 

Lørdagen var det shopping om formiddagen, før vi dro nordover. Av alle gangene vi har vært på Emirates, var dette første kveldskamp for vår del. Veldig kjekt med flomlys og pyro. Og selv om det ble uavgjort resultat, var det en kjekk kamp med veldig god stemning på stadion. 

Søndag morgen dro vi ut til Borough Market, spiste frokost og vandret langs bodene og smakte på oster og skinker og bare koste oss fram til butikkene åpnet. 

Utrolig trivelig, og det er blitt en av mine favorittsteder å besøke. Fikk kjøpt med både pasta, oster og skinker hjem. 

For en sopp-entusiast som meg var det kjekt å se mengder av fersk sopp til salgs, midt i Januar!

Før hjemreise tok vi middagen på pub nær hotellet, og fikk servert den beste paien jeg noengang har smakt.

Jeg likte ikke så veldig godt området vi bodde i denne gang, men den middagen jeg fikk servert gjør at jeg muligens må tilbake til Victoria og The Duke of York, en annen gang - kun for å spise pai!

Det er kjekt å være på tur, og heldigvis er det ikke lenge til neste gang vi skal ut og reise!