Alba

September ble en begivenhetsrik måned. Det startet med tur til Lofoten, hvor vi var på RIB tur til Saltstraumen ut fra Bodø, tur med hurtigruta fra Bodø til Solvær og besøk i Henningsvær. 

Måneden ble avsluttet med "vin og gastronomi"-tur til Piemonte. Piemonte markerte også samtidig avslutning på jobb, og klargjøring for ny jobb fra 1/10. 

Vi fløy til Bergamo og ble hentet i buss og kjørt til Alba, som var utgangspunktet for turen. 5 døgn, inkludert all transport, 4 netter på hotell, 2 middager, 3 lunsjer og passelig med egentid mellom det oppsatte programmet. 

Alba var en fantastisk liten by, og tilfeldigvis - og perfekt for oss - var det vinfestival første dagen vi var der. Første morgenen tok vi en liten byvandring før første vingården vi skulle besøke. Sentrumsgatene viste seg å være fylt med mellom 50 og 60 små og større boder som serverte smaksprøver fra vingårder i området. 

Vi fikk kjøpt oss festivalpass til 18 euro; et vinglass med holder til å ha rundt halsen, så var det bare å gå rundt og smake det vi måtte ønske. 

Etter et par timer var det avreise til første vingård, hvor det ble servert lunsj og tilhørende vinsmaking. 

Vel tilbake i byen om ettermiddagen, var det bare å fortsette på vinfestivalen... Middag ble inntatt på uterestaurant; 1 meter med spekemat og oster - og selvfølgelig tilhørende vin!

Dagen etter var det besøk på ny vingård, da med fokus på Barbaresco - "dronningen" i Piemonte. Lunsj og tilhørende vinsmaking. Og selvfølgelig litt handling. Vi hadde fått lånt med oss vinkoffert hjemmefra, og fikk dermed en hel del god vin med oss hjem igjen. 

Om kvelden fant vi tilfeldigvis - og av alle ting - en Michelin restaurant - i lille Alba, hvor vi fikk servert en fantastisk middag. Med masse trøffel - og selvfølgelig Barolo.

Dag 3 var det klart for besøk på vingård nummer 3, hvor vi fikk smaksprøver på "kongen" - Barolo. Bare ett ord: Nam! 

Foruten vin, hadde vi også med oss hjem både italienske oster, skinker, pølser, pasta, oljer og trøffel. Vanvittig mye godt å handle med seg! Dessverre var ikke trøffel i sesong før 1/10, så det ble å ta med tørket trøffel hjem, men helt OK det og.  

Jeg hadde egentlig aldri trodd jeg skulle virkelig kose meg med rødvin klokken 10 om morgenen, men joda! Helt klart! Og for øyeblikket er det nok vin fra Nebbiolo-druen som er min foretrukne vin, definitivt. 

For en tur! Aldeles vellykket, og vi kommer definitivt til å prøve å finne en lignende tur til neste år!

Årets sommerferie

Det blir jammen ikke mye blogging for tiden, men nå - lenge etter sommeren er langt bak oss, kommer et lite innlegg fra årets sommerferie. Vi bestilte billetter allerede i september i fjor, og jeg har tidligere laget et innlegg om destinasjonen.

Så, hvordan var egentlig Zanzibar? Jeg skal innrømme at det ikke alt svarte til forventningene, men til gjengjeld var det ting som viste seg mye bedre enn forventet også. Vi ankom midt på natten etter en helt grei reiserute via København og Istanbul. Den bestilte transporten sto klar og kjørte oss til hotellet i Stone town, hvor vi skulle ha de første to nettene. Dagen etter var det sightseeing, og heldigvis møtte vi raskt på JJ, som klarte å overtale oss til å la ham ta oss rundt i byen. Stone Town er ikke store byen, men kronglete gater og smug, og jeg skal glatt innrømme at uten JJ hadde vi ikke fått sett brøkdelen av det han viste oss. Samtidig fikk vi litt historie på kjøpet. Absolutt verdt de 20 dollarene han skulle ha! 

Dagen etter kom samme sjåfør som henta oss på flyplassen, og henta oss på hotellet for å kjøre oss til nordenden på øya. Vi hadde bestilt rom på Mnarani Cottages i Nungwi for resten av oppholdet, et fredelig hotell beliggende i utkanten av landsbyen og midt på stranda.

Og her kommer vi til det som ikke svarte til forventningene; stranda. Strendene på Zanzibar er slett ikke som det ser ut som på bilder, noe den lavtliggende øya - og tidevannet var årsaken til. Strendene var ikke så fine, de var fulle av sjøgress og korallrevet strakk seg langt opp på strendene, noe som gjorde det vanskelig å gå, og vanskelig å komme uti for å bade. Det samme med tidevannet. På lavvann var det "milevis" å gå utover for i hele tatt å kunne vasse, og på høyvann var strømmen så sterk at det var vanskelig å komme uti. I tillegg sto vannet så høyt at stranda rett og slett var borte. Men det var egentlig bagateller, og slett ikke noe vi kunne gjøre noe med. Vi storkoste oss og nøyt virkelig å være på Zanzibar.

Det jeg hadde fryktet før avreise var fattigdom, tigging og innpåslitne selgere, men det hadde jeg ikke trengt. For et folkeslag! Så geniuint rause og hyggelige og slett ikke innpåtrengende i det hele tatt. Så lenge vi var høflige og greie, var de likeens - som mennesker generelt i resten av verden er. 

Det som overrasket meg aller mest, var likevel maten. Himmel så god mat vi fikk, overalt. Holdt man seg borte fra hotellene som priset i dollar, var det også latterlig billig. Vi fant en favoritt ikke langt fra hotellet som serverte verdens beste samosaer, og flere restauranter på stranda som serverte fisk og skalldyr til en latterlig lav pris.

Mot slutten av oppholdet bestilte vi oss en safaritur på fastlandet, og det var en opplevelse i seg selv. Vi fikk blant annet sett elefanter, pumba, giraffer, impala, gnu, zebra, hyener og flodhest på nært hold, en aldeles magisk dag. 

Flyturen fram og tilbake var en historie i seg selv, men det gikk godt!!

Jeg er ufattelig glad og takknemlig for å ha fått besøkt Zanzibar, oppholdet var alt i alt fantastisk, men jeg tror imidlertid ikke jeg kommer til å reise tilbake dit igjen. Nå har jeg liksom vært der, og utforsket det som er å utforske der - men anbefaler absolutt å reise dit for å oppleve kulturen, menneskene og ikke minst  maten!