Wife of the Year!

Som alle som kjenner meg vet, liker jeg ikke øl. Manns største interesse, derimot, er nettopp øl. Og siden han er den viktigste personen i livet mitt, og siden det inkluderer å interesse meg for hans hobbyer, får jeg litt innsikt og informasjon som jeg noterer meg. 

Jeg har tidligere reist til Texas (huff, hvilket "offer") ens ærend for å hente hjem en flaske 120 minute IPA for han. 

Jeg har også gjentatte ganger vært med på å kjøre timesvis til Stowe i Vermont, for å kjøpe Heady Topper. 

Jeg er den som sørger for "polstring" til ølet han kjøper, i form av klesshopping (nok et stort "offer"), og jeg er også den som alltid pakker med bleier (!) og brødposer (!) når vi skal ut å reise. Sånn i tilfelle. 

Jeg har flere internasjonale kollegaer, og har ved hjelp fra de også sørget for bidrag til hans Scratch-off bucket list, med en bestemt øl spesial-medbrakt fra både Romania, Slovenia og Kroatia. 

Jeg har i årevis hørt han har snakke om Pliny the Elder, ølet som blant mange er å rekne som "the holy grail of IPA", men som han har aldri fått tak i. Men en god kone er alltid initiativrik! 

En kollega i Haugesund skulle til Washington og Oregon, og jeg ba på mine knær om han kunne se om han klarte å finne en Pliny, og i så fall ta den med hjem for meg. Jeg fikk flere nedslående meldinger underveis på turen hans, så jeg infant meg med at det ikke gikk. Dagen etter hans hjemkomst fikk jeg imidlertid tilsendt bilde av ei flaske, med beskjed om at den hadde overlevd turen hjem. 

En annen kollega transporterte flasken fra Haugesund til Stavanger for meg nå i uka. 

Hurra for gode kollegaer!!

Jeg hadde egentlig bestemt meg for at han skulle få den til bursdagen, men jeg var så spent på å se reaksjonen hans, at jeg ikke klarte å vente. 

Jeg forventer nå minst at jeg blir utnevnt til "Wife of the Year" på innsjekkingen hans av denne på Untappd!

Champagne & Caviar

Kaviar med k har aldri vært min greie. Jeg tror knapt jeg har smakt det før. Løyrom, ja, men aldri kaviar på tube eller annet. Ei heller Caviar med C. Ordentlig Caviar, altså. Så da vi ble invitert på arrangement Champagne og Caviarsmaking... vel, nesten alt er jo godt med Champagne til, så vi meldte oss på. Vår første samling uten "anstand", og det gikk helt fint. 

Champagnen i fokus denne kvelden var fra Bollinger, og fra Bollingers "lillesøster", Ayala. Ayala og Bollinger har hatt samme eier siden 2005, men jeg har aldri før hverken hørt om, eller smakt, noe fra Ayala, noe som var spesielt kjekt. 

Det startet som alltid med apertif, en Ayala Rosé Majeur. Deretter fikk vi servert første skje, med Oscietra Caviar, upasteurisert, av russisk stør. Mild og svært kremet. Til den fikk vi serverten Ayala Brut Majeur. God start. Videre fikk vi smake Siberian Caviar, upasteurisert, av sibirsk stør. Det var stor forskjell - denne var mye skarpere og saltere enn den første. Her fikk vi servert en Ayala Blanc de Blancs Vintage.

Sånn i etterkant kan jeg vel si at Caviar var, vel, interessant, med en helt annen konsistens og smak enn hva jeg hadde forventet. Det var ikke vondt, og veldig kjekt å ha smakt. Jeg trenger imidlertid ikke løpe kjempelangt for det, sånn en annen gang... 

Caviar ble etterfulgt av ostesmaking. Og så gikk vi over på Bollinger Champagne; Special Cuvée og La Grande Année fra 2015. Vi fikk høre om hvordan Bollinger ble, og har forblitt, James Bonds favoritt, og om residensen og vinkjelleren i Aÿ. Veldig interessant! 

Til ostesmakingen fikk vi servert ååå så mange forskjellige oster; blant annet Brillat Savarin, Trippel Jærsk, Brie de Meaux (den originale Brie, "Ostenes Konge"), Gruyere, Comté og Fanaosten, flere av de kåret til "verdens beste ost" tidligere år. Og da osten fra den oppsatte smakingen var spist opp, var verten inne i sitt eget spisskammer og fant noen skatter til som vi kunne smake på.  

Alt i alt, en meget kjekk, interessant og smakfull kveld i østre bydel!

Neste arrangement er årets "Grand Diner" i november. Det blir nok en opplevelse!

Tidenes trekk

I går startet årets hummerfiske, og kl 08:00 i går morges gikk første teine i havet. 

Datter og kjæreste kom fra Oslo for å være med, og fikk i dag morges være med på - for vår del - tidenes trekk!

Nytt av i år er nye mål på hummeren, for å skjerme bestanden. Nå er det er kun selve ryggskjoldet som skal måles, mot tidligere fra "nestetipp". Her på sørlandet er det både minimumsmål (9 cm) og maksimumsmål (11,5 cm) på hummer som er lov å fange, og selvfølgelig kan ikke de med rogn tas, så det blir litt vanskeligere å få lovlig hummer. 

Ohoi, hvilket trekk det ble! Vi hadde flere teiner som det satt hele 4 hummer i. Vi fikk noen som var altfor store, noen for små, og noen med rogn, så hele 9 stk måtte tilbake i havet. Men; 13 stk (!!) kunne vi beholde og plassere i skattekisten. Det er ny rekord for oss, og det med god margin. Vi er i ekstase! Og vi har enda to trekk-dager igjen denne helgen...

Siden både hummeren til lille julaften-middagen og nyttårsmiddagen allerede nå er sikret, og siden vi fikk så mange "ekstra", blir det hummer til middag i kveld. Det blir faktisk første gang vi spiser hummer på første trekkdag. 

Neste helg kommer Sønn og kjæreste fra Bergen for å være med. Håper på like god fangst da!

Ekspedisjon

I helga ble den årlige Ekspedisjonen gjennomført, for 14. gang. Like stas, om ikke mer, nå som første gang vi dro. Meg og to venninner og tidligere kollegaer. 

Jeg dro hjemmefra rundt lunsjtider, plukket først opp den ene, så den andre, og så bar det sørover. Vi tok et lite pitstop ved Flikka, og det var like før turen faktisk endte der. Da jeg stoppet den flunk nye bilen, fikk jeg opp varsel om at bilen var defekt. Veiassistanse måtte kontaktes - først Mann (!), deretter den "ordentlige" veiassistansen. Vi så for oss timesvis med venting på veihjelp og ny lånebil, men damen på telefonen beordret oss minst 20 meter bort fra bilen i 20 minutt.

Imens vi spiste den medbrakte lunsjen i veikanten, i form av nydelig kantarellsuppe, fikk bilen en software-oppdatering. Deretter var både den og vi klare for å fortsette turen. 

De 3 foregående årene har det vært rene sopp-bonanzaen i skogen, og vi har kommet hjem med tosifret antall kilo med sopp. Slik var det imidlertid ikke i år. De første stedene vi oppsøkte var det kun noen få smørsopper og kantareller å finne. Heldigvis bedret det seg litt lørdagen, men de store mengdene uteble i år. Kjekt for oss var det imidlertid at steinsoppen er sein i år, og vi endte opp med en god del perfekte, markfrie eksemplarer. 

Etter mange timer i skogen både fredag, lørdag og søndag endte vi opp med 9 forskjellige sorter sopp:

- kantarell
- traktkantarell
- steinsopp
- svartbrun rørsopp
- blodrørsopp
- smørsopp
- blek piggsopp
- rødgul piggsopp
- granmatriske

En del av soppen ble til en usedvanlig god soppstuing. Det var første gang - men definitivt ikke siste - vi plukket og spiste blodrørsopp! Nydelig. Resten ble fordelt og tatt med hjem til konservering; noe ble rå-fryst, noe ble tørket og noe ble tørket og kjørt til soppmel. 

Vår alles forhenværende kollega - og min også nåværende - hadde sendt med oss gaver, en oppmuntring i tilfelle vi ikke kom til å finne noe. Veldig fin og rørende gest. Tusen takk F for de fineste "tresoppene"!

Jeg fikk også gaver fra damene som takk for at de får være med på tur. De hadde med ny soppkurv, overlevelsesarmbånd, servietter, håndkle, såpe, champagne, lakris, ringeklokke og jeg vet ikke hva. Jeg har egentlig bestemt at de skal slutte med sånn, for det er gave nok i seg selv at de blir med, men de vil ikke høre på meg... Tusen takk, damer, dere er best!

Siden det er "mine" soppsteder vi drar til, er jeg alltid litt bekymret for at vi ikke skal finne noe. Men, både jeg og mine venninner er veldig enige i at det ikke er mengden sopp som plukkes som er det viktigste, men kvaliteten på selve turen. Og den sto til gull også i år, selv om vi "bare" endte opp med 5,5 kilo. God mat og vin, og ikke minst fine og gode samtaler og et nydelig samhold! 

Vintur til Umbria

Vi er nå hjemme igjen etter årets vintur. 

Vi samlet følget i Stavanger dagen før avreise, og var ute og hadde en bedre middag på Noodle Noodle hvor vi ble servert nydelige smaker. En god start på turen, med andre ord. 

Det bar rett hjem etter måltidet, for taxien skulle hente oss opp 04:25 morgenen etter. Det gjorde den imidlertid ikke ... Vi nådde innsjekk akkurat - temmelig heseblesende og oppstressede. Men tur ble det!

Selve vinturen gikk også i år til Italia, denne gang til Umbria / Toscana, med vinfestival i Perugia. Vi fløy til Roma, og ble busset til Passignano Sul Trasimeno som var basen for turen.

Siden vi dro litt tidligere i måneden enn foregående år, fikk vi prøvesmakt druene og olivenene som nesten var modne for sanking. Vi hadde også et strålende vær, med sol og rundt 25 grader hele oppholdet,

Det ble imidlertid lite tid til å nyte hotellets basseng, men det var heller ikke derfor vi var på tur. Det ble likevel noen Limoncello' spritz'er ved bassengkanten om kveldene. 

Vi har besøkt masse små og sjarmerende steder, som Pienza, Assisi, Montalcino og Montepulciano (hvor vi ble ønsket velkommen inn byporten av denne Salvador Dalí skulpturen),

og ikke minst Perugia, hvor selve vinfestivalen var. 

Med pose til vinglass rundt halsen, var det bare å smake seg rundt og gjennom et hav av boder med kjempegod (men også mindre god) vin.

Litt kjedelig var det at de på vinfestivalen i Umbria, i motsetning til den i Alba, ikke hadde lov til (myndighetsbestemt) å selge egne viner på selve festivalen, men lite å gjøre med det. 

Vi har i løpet av turen uansett fått smakt en stor mengde gode Montefalco Sagrantino (Umbria) og Brunello di Montalcino (Toscana) viner, vinkofferten ble full og vi har fått med oss masse skatter hjem som skal nytes i løpet av høsten og vinteren.

Vi har spist masse god italiensk mat, og som alltid i Italia har vi fått smake masse gode skinker, pølser og oster, pasta og trøffel og pizza, og jeg vet ikke hva. Lykke!

Vi fikk også besøkt en gård som produserte pecorino og ricotta, og fikk en særdeles god ostesmaking der. 

Turen sluttet like hektisk som den startet, med kansellert fly på hjemreisen og ufrivillig overnatting i København, hvor alle hoteller var fulle og ikke et eneste rom å oppdrive. Det endte med at vi 6 som reiste sammen, måtte dele et 8-manns rom - med køysenger ... #leirskole ... Det gikk godt, det og!

Grand Chapitre

I helgen har Mann og jeg deltatt på vårt første Grand Chapitre og blitt intronisert i losjen "Chaine des Rotisseurs". Vi ble medlemmer i vinter, og nå, under Grand Chapitre ble vi slått til "Chevalier" og "Dame de la Chaine", og fikk utdelt kjeder.

Grand Chapitre startet allerede fredagen, vi fløy til Ålesund rett etter lunsj og ble innkvartert på Thon hotell Ålesund, hvor vi fikk en fin velkomst på rommet. 

Ettermiddagen ble tilbrakt i nydelig sol på en uterestaurant, og om kvelden var det get-together og apertif med Rogalands-gjengen, før middag i spisesalen. Her var det lagt opp til "en aften ved havet"- buffet, med små skåler, og retter anrettet på tallerken som vi kunne ta med oss til bordet. 

Lørdag formiddag ruslet vi litt rundt i byen, før 4-retters lunsj på Fisketorget. Her fikk vi servert en Cremant d'Alsache til apertiff, etterfulgt av kveite med urterisotto, kremet fiskesuppe, ovnsbakt klippfisk og vanilje panna cotta, selvfølgelig med godt tilpassede viner. Jeg sto over klippfisken, men de øvrige rettene var nydelige! Kanskje litt i overkant store retter all den tid vi skulle ha 6-retters bare noen timer seinere...

Litt over 4 var vi på plass i gallakjole og smoking der intronisasjonen skulle være, klare for høytidelig seremoni. 

Vi startet med en flaske Cremant for å "roe nervene", for "enkelte" var litt nervøse før seremonien siden "de" ikke egentlig visste hva "de" gikk til, annet enn at det var noen sverd involvert, og at vi skulle få utdelt kjeder... 

Etter seremonien, var det duket for festmiddag og 6-retters. Vi var plassert på 10-manns bord, tilfeldigvis ble vi plassert kun sammen med kjentfolk, og vi hadde det utrolig trivelig rundt bordet!

Vi fikk servert røkt ørret med estragonmajones og asparges-parmesansalat, kremet hummersuppe, gravet dåhjort med syltet kantarell og tyttebærrømme, dampet klippfisk, oksefilet med gulrotkrem, annapotet og Jack Danielssaus, og hvit sjokolademousse med fudgebunn til dessert. 

Jeg sto over klippfisken også her, men de øvrige rettene med perfekt tilpasset vin til, var intet mindre enn en opplevelse. Elegant, lekkert og smakfullt, både presentasjon og smak!

Søndag var det duket for avskjedslunsj på Vino Bar, som har en vinmeny med over 2000 viner. Her fikk vi en liten omvisning i den fantastiske og imponerende vinkjelleren, før vi fikk servert sushi med 4 forskjellige "nesten-umulig-å-få-tak-i"- viner til. Magisk avslutning på en flott helg!

Neste år skal Grand Chapitre være i Sandefjord, og jeg håper vi får anledning til å reise dit. Det er jo litt lenge til, men heldigvis skal det være flere lokale arrangementer før det!

Heldige oss som får lov å ta del i disse opplevelsene! Vive la Chaine!