* * *

Middag på 3-stjerners på en helt vanlig torsdag - det var i går, det. 

29. november fikk jeg tilsendt en link fra Venninne, med tips om et "eksklusivt" arrangement; Vår lokale 3-stjerners restaurant med normalt plass til 20 gjester og ventetid for bord på over et halvt år, skulle gjøre en "pop-up" på et hotell, og servere "3-stjerners mat" til 200 mann. 

Da jeg mottok linken, var det kun 17 plasser igjen av disse 200. Løp og kjøp, var mitt svar - Venninne booket til oss (6 personer), og i går var endelig dagen her!

Det er første gang jeg har vært på 3-stjerners. Det er ingen overdrivelse å si at forventningene var skyhøye!

Vi fikk et eget bord i "gamlakjøkkenet". Her ble vi servert en 6-retter bestående av lompe med rømme, pinnekjøtt og løyrom, med en fransk Marguet Shaman Rosé champagne til;

Kamskjell glasert med kirsebær og villrose med krem av søt koji, med en Loimer Riesling fra Østerrike til;

Posjert skrei, sjøkreps salat med vadouvan curry, estragon og blåskjellsaus, med en Scar of the Sea Chardonnay fra California (Bassi Vineyard) til;

Tørrmodnet gris, røkt rotselleri, sauce charcuterie og shokupan penslet med is-cider, med en italiensk Pinot Noir (Gumphof Praesulis) til;

Tindved, sitrus og nýr, og miso-madelines, med en Gross Welschriesling Trockenbeerenauslese Reserve fra Østerrike til;

For meg personlig, var kanskje høydaren kamskjell-retten, men alle rettene - og de tilhørende vinene - var intet mindre enn nydelige. De høye forventningene ble innfridd, og vel så det. 

Godt selskap er halve måltidet. Vi storkoste oss og skravlet oss gjennom nesten 5 timers bordsetting. 

Jeg gjør mer enn gjerne dette igjen, ved anledning!

Mann meldte meg rundt lunsjtider i går og lurte på om vi skulle ha laks til middag. Jeg var 100% enig og tok opp laks fra fryseren. To timer seinere begynte jeg å tenke på denne laksen som lå til tining; Vi hadde begge et øyeblikk glemt at vi skulle på fancy dinner om kvelden... Det blir laks til middag i dag, heller! 

GULL

Søndag 30. november 2025: En merkedag. 

Viking ble seriemestere for første gang siden 1991. Med 71 poeng i sekken, ett poeng foran første taperplass. Det ble en nervepirrende avslutning på sesongen, de MÅTTE vinne på hjemmebane mot VIF for å ta gullet. Og det ble en overbevisende seier, 5-1. 

Det ble gullhatter og fyrverkeri og folkefest og sang, og 100% pur lykke!

Måtte det ikke gå 34 nye år til neste gang!

I 2026 skal det spilles Europacup i nabolaget mitt. Det er intet mindre enn et eventyr. 

Siste utenlandstur i 2025

Den årlige julegaveshopping/fotballkamp-turen til London ble gjennomført nest siste helgen i november, og, som alltid i London: en fantastisk helg! 

London for meg er så utrolig mye - deriblant god mat! 

Jeg fikk spist pai og sticky toffee pudding på pub:

Jeg fikk spist foie gras, escargots og kamskjell:

Jeg fikk spist verdens beste sandwich og creme brulee "berlinerbolle" på Borough Market: 

Og når jeg får god mat, så er jeg lykkelig. 

London for meg er også shopping! Og når jeg får handlet, så er jeg også lykkelig. 

Jeg kom ikke helt i mål med alle julegavene, men gjorde en god del kupp - som alltid. Blant annet et lekkert silkeskjerf fra Jimmy Choo til en utrolig god pris. Gøy!

Mann fikk øl og fotball, dermed var han også lykkelig. 

Vi hadde fått billetter til Arsenal - Tottenham, og denne gangen fikk vi plasser på rad 9. En helt ny - og fantastisk - opplevelse, i forhold til å sitte helt oppunder taket hvor vi normalt har pleid å ha billetter. 

Kampen endte "som forventet" med Arsenal-seier (4-1), deretter var det å komme seg der til et sted det var forhold, for å streame FFK - Viking. Seier der også (0-1) gjorde helgen 100%. 

Dette var siste tur utenlands for i år, og vi runder dermed av et nydelig år med masse flotte minner.

Planene for 2026 er allerede godt igang, og også det kommer til å bli et fantastisk og innholdsrikt reiseår med første tur (per nå) booket allerede til februar. 

Grand Dîner

I helgen ble vi igjen invitert med som gjester til et fantastisk middagsarrangement, av venner som er medlem i et internasjonalt "gastronomisk broderskap". Vi var også med i februar, da på en såkalt "Dîner Amical" - vennemiddag. Denne gang var det "Grand Dîner", med dresskode og 6-retters servering. 

Dresskoden var "med kjede", som brukes av medlemmene i broderskapet. I og med at vi ikke er medlemmer - enda - har vi naturlignok ikke noe kjede, så jeg tok på min egen versjon… Endelig fikk jeg en anledning til å bruke coctailkjolen med kappe som jeg har hatt hengende, og det nydelige halskjedet som jeg kjøpte meg i fjor jul. 

Grand Dîner startet med en nydelig Kir Royal i foajeen, og var bare en liten forsmak på hva som ventet oss. 

Vel inne i restauranten ble vi servert den ene retten lekrere enn den andre.

Som Amuse Bouche (som vi faktisk lærte om i Côtes du Rhône i høst) fikk vi servert en aldeles nydelig østers i spiselig skall, med en god Cremant til. 

Videre fulgte duebryst, laks og wagyu, med tilpasset drikke, inkludert en herlig Crozes-Hermitage. 

Det var ikke bare lekkert å se på, det smakte også aldeles nydelig!

Videre ble vi servert en liten osteseleksjon, før Creme Caramel til dessert. 

Heldige oss!

Der og da ble det bestemt at også vi skulle bli medlemmer. Det er ikke bare å melde seg inn uten videre, man må bli invitert av allerede eksisterende medlemmer. Våre venner "gikk gode" for oss og inviterte til medlemsskap, og søknad ble sendt inn søndag kveld. 

Så får vi håpe vi blir "godkjent", da blir det tur til Ålesund og "intronisasjon" til neste år.

Kunstverk

Da jeg var i slutten av 20-årene, hadde jeg en arbeidsgiver hvis eier var svært kunstinteressert - og svært eksentrisk. Jeg tror jeg kunne skrevet en hel bok om han, og det jeg opplevde de 8 årene jeg arbeidet der.  Bedriften vokste utav lokalene de var i da jeg startet, og eier bygde nytt lokale. Dette nye kontoret ble utsmykket med en betydelig mengde kunst, deriblant flere gigantiske malerier av en lokal kunstner. Jeg elsket disse maleriene, og drømte lenge om å eie noe fra denne kunstneren selv. 

På midten av 2000-tallet arrangerte lokalavisen rundt juletider ett år nettauksjon hvor du kunne by på forskjellige "varer og tjenester" som hotellopphold, verktøy og kunst, deriblant et litografi av nettopp denne kunstneren. Jeg ble i fyr og flamme, la inn bud på utropspris, og gikk og verket gjennom hele budfristen. Heldigvis var det ingen som overbød oss, og vi ble de lykkelige eierne av vårt første "ikon". 

Jeg var - og er - veldig glad i dette litografiet, men har likevel alltid ønsket meg et "ordentlig" verk i samme serie; olje på lerret. Jeg skal ikke si at jeg har vært på intens leiting, men heller "holdt meg orientert" over hva som er i markedet. For etpar uker siden dukket "Verket" med stor "V" tilfeldigvis opp. Akkurat det "Verket" jeg har ventet på og håpet skulle dukke opp; i de rette fargene, i den rette størrelsen og i den rette utførelsen. Etter litt tenketid, vurdering og forhandling, kjøpte vi det. Det var faktisk helt umulig å ikke slå til - vi får kalle det en investering!

Både Mann og jeg er veldig glad i kunst, men liker nødvendigvis ikke alltid de samme verkene. På veggene våre er det en god miks mellom "hans" kunst, og "min" kunst - litt hummer og kanari med andre ord. Da vi flyttet fra hus til leilighet hadde vi ikke lengre plass til å ha all kunsten vi har samlet opp gjennom årene på veggene, dermed måtte noe flyttes til ferieboligen, noe flyttes på lager og noen blir det skiftet mellom med ujevne mellomrom. Heldigvis er vi veldig enige om at begge "ikonene" skal henge på veggen i stua til enhver tid. 

Datter er like glad i akkurat denne kunstneren - og serien - som oss, og har bedt om at vi testamenterer begge disse kunstverkene til henne - så kan hennes bror få "alt det andre". Vi får nå se på det ...

Hummerfiske

Årets hummerfiske er i gang!

Onsdag 1. oktober kl 08:00 gikk første teine i årets hummerfiske i havet. Dagen etter, ved soloppgang, var det tid for første trekk. Vi hadde "teine-for-teine oppdatering" i familiechaten, og det ble riktig travelt å følge med.

Vi kjøpte ny båt i vår, og nå i høst fikk vi montert på teinehaler / kraftblokk, slik at den var klar til hummerfiske. Jeg var veldig spent på om den nye båten viste seg å være bedre "egnet" enn den gamle, og heldigvis var den det! 

Første trekke endte med 5 hummer i skattekista, mens 7 måtte tilbake i havet - enten for små, eller fordi de hadde rogn. Alt-i-alt et første trekk vi kan si oss godt fornøyd med.

I fjor fikk vi hele 44 hummer i løpet av de 6 ukene vi hadde teinene ute. I år blir sesongen noe kortere for vår del. Siden Mann skal ut på reise, må teinene opp av havet første helgen i november.

Det er kjekt å få mye hummer, men, med frykt for å høres litt "blasert" ut: vi trenger ikke få like mange i år som i fjor...  

Vi får nå se hva vi ender opp med. En ting er sikkert: i år skal vi begynne å spise hummer tidligere enn hva vi har pleid å gjøre, fortrinnsvis allerede denne helgen. 1 kilo (!) med 22 måneders vellagret parmesan til gratinering av hummer er kjøpt inn. Jeg gleder meg! 

Vi er nå på vei sørover. Det er meldt skikkelig dårlig vær, men jeg håper vi får tatt ihvertfall ett, forhåpentligvis to trekk i løpet av helgen - og krysser fingrene for at vi er så heldige at vi får plassert flere hummer i skattekisten. 

Vinbestilling

En type vin som det ble snakket veldig mye om på vinturen i Côtes du Rhône, var Châteauneuf-du-Pape, men vi fikk aldri anledning til å smake denne. Vi var derfor ikke før kommet hjem, før jeg var inne på Vinmonopolets nettsider og fikk bestilt en flaske. 

Den bør lagres i noen år, så noe smaking kan jeg bare lengte etter, men har stor tro på at det blir bra når den først åpnes. 

Vi har såvidt begynt å kikke på lokasjon for vintur til neste år, og en av lokasjonene vi ser på er i Umbria. Jeg sjekket derfor ut hvilke viner som er typiske for det området, og fant en Montefalco Sagrantino som jeg bestilte. Når tidspunktet for å bestemme seg for tur kommer, er det godt å være forberedt og vite hva som venter, liksom.

Begge vinene skal ankomme vårt lokale vinmonopol og være klare til henting i løpet av neste uke. 

Etter vinturene vi har vært på, i tillegg til litt "spesialkjøp", har vi samlet oss opp en fin liten samling med lagringsvin, men per nå har vi ikke noe egnet sted å oppbevare de. Jeg føler det står vinflasker overalt. Jeg har derfor tenkt at vi bør gå til innkjøp av et ordentlig vinskap, og det er neste ting som står på "ønskelisten". 

Vi må bare finne ut og bli enige om størrelse og type, men det tror jeg skal gå relativt greit. 

Vintur

I år, som i fjor, dro vi på vintur i september. Denne gang til Côtes du Rhône i Frankrike. Vi varmet opp med finfin helg i Oslo før oppmøte på flyplassen søndag formiddag. I år var vi 4 par som reiste sammen. Fallhøyden var stor, siden vi hadde en så utrolig flott tur til Alba i fjor, men vi hadde ikke trengt å bekymre oss. Turen i år svarte 100% til forventningene. 

Vi fløy til Lyon og ble hentet i buss der og kjørt til hotellet i Tournon sur Rhône, som var utgangspunktet for turen. 

Nabobyen Hérmitage lå bare en liten spasertur over Rhône fra der vi bodde, og var stedet for to av de tre vinsmakingene vi var på. 

I Hérmitage ligger også sjokoladefabrikken Valrhona, og for en sjokoladeelsker som meg var det absolutt nødvendig med en tur innom der for å snope litt. 

Fransk kjøkken er virkelig noe for seg selv, og selv om vi ikke fikk tak i verken escargots eller froskelår, fant vi foie gras, og da var lykken komplett for meg. Vi hadde flere fantastiske måltider som jeg kommer til å drømme om - lenge!

Og franske oster til vinen gjorde vinsmakingen komplett!

Vi fikk en tur med veterantoget "Train des Gorges" fra Ardèche, gjennom imponerende landskap, 

og en bytur til Lyon. På 1500-tallet var det et ønske om å gjøre Frankrike mindre avhengig av importert silke fra Italia og Østen, og Lyon var et ideelt sted for utvikling av en egen silkeindustri. For å produsere silke trengs silkeormer som utelukkende spiser blader fra mulberrytrær, dermed ble mulberrytrær importert og plantet rundt hele Lyon. Hermès, blant andre, skal visstnok utelukkende bruke silke fra Lyon til sine silkeskjerf. 

Vi fikk faktisk se silke kokonger / silkelarver på turen vår, noe som var veldig interessant.

Jeg fikk kjøpt meg en typisk "lyonsk" spesialitet med hjem: brioche aux pralines roses. Praslines roses er sukkerdekkede mandler med rosa, karamellisert overflate. 

Dommen etter å ha smakt? Jeg hadde verken trengt å kjøpt denne - eller tatt den med hjem! Det var virkelig noe søtt kliss, og mesteparten av den havna i søppla, men kjekt å ha smakt. 

Vinkofferten var selvfølgelig med på turen, og vi hadde med oss 8 flasker god vin hjem, nøye plukket ut fra vinsmakingene vi var på. 

5 dagers tur inkludert all transport (fly/buss), 4 netter på hotell, 2 middager, 1 lunsj, 3 vinsmakinger, tur med både "vintog" og veterantog, bytur til Lyon, og passelig med egentid i det oppsatte programmet. 28 mann på turen + reiseleder, og for en fantastisk gjeng å være på tur med! Super stemning hele tiden. Vi hadde det knallkjekt. 

Dersom jeg skal være litt kritisk, var nok kvaliteten på vinen vi fikk i fjor litt høyere enn i år, men det er bare uvesentlige detaljer egentlig. 

Det blir garantert ny vintur til neste år, med samme turoperatør! Hvor turen går da, gjenstår imidlertid å se...