Aforismer og skatter

En aforisme er en "kort og treffende livsvisdom".

Ene restauranten vi besøkte i sommerferien, hadde en fin aforisme på veggen;

Denne syntes jeg var så fin, og jeg er 100% enig! Det er lite som gjør meg lykkeligere enn god mat og god vin!

Vel hjemme fra ferien inviterte vi et vennepar på vinsmaking av viner fra vingården vi besøkte. Mann laget god mat og informerte om at blant annet langtidssteikte oksekjaker sto på menyen. 

Da venneparet møtte opp, hadde de tatt med seg en skatt fra vinskapet sitt som garantert ville funke sammen med hovedretten; en Barolo fra 1996, i en vinpose med nok en god og treffende aforisme... 

Skulle de først drikke denne flasken, skulle de dele den med noen som var like glad i slik vin som dem, og som visste å sette pris på det. Snakk om nydelig kompliment!

Vinen matchet maten 100%, og ble en klar 5'er fra meg i appen. 

Vi har per nå ingen slike skatter i våre vinskap, men med tiden håper jeg vi også får det. Kanskje ikke 30 år gamle, for da er vi muligens for gamle til å skikkelig nyte de, men noen modne godbiter hadde vært kjekt å ha liggende til passende anledninger. 

Da jeg viste Datter Vietti-vinene vi hadde med hjem, proklamerte hun høyt og tydelig at hun ville være med når vi skulle drikke de (kjæresten hennes mente imidlertid at det måtte være å «kaste perler for svin»…). Det er imidlertid to av vinene jeg satser på blir skatter med tiden...

Hun ble rimelig skuffet da vi sa hun da måtte være mer enn tålmodig, for de skulle ikke åpnes før om en 10-15 års tid ... 

Jeg har akkurat funnet ut at vin-appen min har "wine cellar"-funksjon, som forteller når flaskene best drikkes. Jeg har fått begynt å registrere, og målet er å få alle flaskene i begge vinskapene våre inn i appen, slik at jeg har kontroll. Det verste må jo være å holde en god flaske for lenge, så er den plutselig eddik... Kanskje det ligger en liten aforisme også her: Noen skatter blir bedre med tiden, men de må nytes før tiden løper fra dem...?

Mat og vin i Italia

En liten oppsummering av mat og vin fra sommerferien i Italia. Åh, vi har spist og drukket så mye forskjellig, og så mye godt!

I løpet av oppholdet vårt på vingården i Asti, arrangerte de Winemakers Dinner to av kveldene. Her ble det servert nydelig mat sammen med vingårdens forskjellige viner, tilpasset rettene vi ble servert. 

Vi fikk servert fersk fiken og kyllingpaté med Grand Marnier som amouse bouche, etterfulgt av røykt tunfisk salat, den beste pasta med pesto jeg noensinne har smakt (- at noe så enkelt kan smake så utrolig mye, er meg helt uforståelig), svineribbe, etterfulgt av limoncello pannacotta første kvelden. 

Andre kvelden en sykt god salat med parmesan, den samme, gode pesto-pastaen, og langtidssteikt oksekjake som hovedrett.

Vi hadde håpet å få besøkt Il Cascinale Nuovo under oppholdet vårt i Asti, men dessverre lot det seg ikke gjøre denne gang da de hadde stengt akkurat den uka. Håper imidlertid at vi får en middag der dersom (når!) vi skal tilbake dit en gang. 

Ene kvelden vi spiste ute på restaurant i Asti, dro vi til I Bugianen som er en av de mest populære restaurantene i området, og er kjent for tradisjonell piemontesisk mat. Restauranten lå på en liten høyde i utkanten av Asti, med en fantastisk utsikt over dalen. 

Konseptet var delingsretter, noe jeg er stor fan av. De hadde kun meny på italiensk, og snakket heller ikke så mye engelsk, så vi var ikke helt sikre på hva vi bestilte. Heldigvis fikk vi servert veldig god mat, selv om jeg valgte å stå over ansjosen vi fikk som en av forrettene...

Til maten valgte vi en Gallina Barbaresco fra 2019, som bare var helt fantastisk. 

(Jeg skulle veldig gjerne hatt med meg 6 av de vinglassene hjem ...!)

I Alba valgte vi å bestille bord på Ventuno.1, samme restaurant vi var så fornøyde med på vinturen i 2024. De leverte, nok en gang! Vi gikk denne gang for tasting meny, "Menu Langhe", og fikk servert de deiligste smaker; som amouse bouche, en nydelig croquette med fritert ris, etterfulgt av tartar med hasselnøtt og svart trøffel, tajarin pasta med parmesan-saus og svart trøffel, biff langtidskokt i Barolo med svart trøffel, og panna cotta. 

Heller enn vinpakke, valgte vi en 2021 Bricco Ambrogio Barolo som skulle passe til alle rettene - noe den også gjorde. Jeg bare elsker Barolo!

En annen ting jeg også virkelig elsker, er trøffel! Jeg tror definitivt jeg må prøve å få kommet meg på trøffel-festival i Alba en gang!

I Lavagna fant vi tilfeldigvis en Michelinrestaurant (🟊) kun 3 minutter fra hotellet, og heldigvis hadde de ledig bord til oss en av kveldene vi var der. Impronta d'Acqua kunne heller ikke tilby meny på engelsk, men vi ble forklart på heller dårlig engelsk at det var 3 "konsepter" vi kunne velge mellom; "Vege-Table" - som forsåvidt sier seg selv, "Altutudine" - kortreist "innlandsmat", og "Profondita" - en sjø-inspirert opplevelse. Vi gikk for det siste alternativet.

Jeg begynte imidlertid å lure på om vi hadde misforstått og valgt vegetar da apetittvekkerne kom på bordet, og måtte dobbeltsjekke, for det var veldig "grønt" ...

Vi fikk servert så mange retter, og så mye forskjellig, at jeg mistet aldeles oversikten over hva vi spiste. 

Noe var ufattelig godt, men risotto med blekksprut, ansjos og sardiner, og pasta med ansjos klarte jeg ikke å få ned...

Til maten ble vi anbefalt en lokal hvitvin som skulle passe til samtlige retter. Flasken kostet 30 euro, og ved smak uten mat til, var den ikke "sådær" engang. Den vokste imidlertid veldig sammen med mat. Heldigvis. 

Jeg tviler dessverre på om denne restauranten - som hadde stjerne både i 2025 og 2026 - kommer til å overleve, med så mange alternativer, og så mange retter til en pris som til 1-stjernes å være var latterlig lav. 

Siste "stjernerestauranten" vi besøkte på turen, var Franceschetta 58 i Modena. Her gikk vi også for smaksmeny, og fikk servert ufattelig mange gode smaker. 

Best var nok pasta i crema de parmaggiano, laget på 48 måneders vellagret parmesanost. Himmelsk. 

Vi har hatt noen enorme matopplevelser på denne turen, og jeg er så takknemlig for at vi har fått opplevd dette!

Sommerferie i Italia

Så var årets sommerferie historie, med mange flotte minner i banken. 

Vi fløy til Bologna om ettermiddagen lørdag 11. juli. Siden vi landet seint, og Norge skulle spille landskamp i VM mot England, dro vi bare rett til hotellet og så kampen der. Morgenen etter dro vi tilbake til flyplassen, hentet ut leiebil og satte kursen mot Piemonte og Asti. 

Vi startet ferien på en vingård litt utenfor Asti. For et sted! Vakkert, fredelig, og sykt god mat og vin.  

På rommet hadde vi "minibar" med helflasker fra egen vingård, og ønsket vi flere flasker, var det bare å droppe innom kjøkkenet og hente nye.

Vi lå i hovedsak ved bassenget og slappet av, men hadde oss en liten tur til Barolo-området for å handle med oss litt å fylle vinkofferten med. Ikke det, vi kunne fint ha fylt hele vinkofferten bare med vin fra vingården, så god var vinen der, men vi fordelte det med 8 flasker derfra + 5 fra andre (en flaske var det ikke plass til i vinkofferten, og måtte i vanlig koffert, godt polstret). 

Tenk at vi var så heldige å finne en sånn perle, helt tilfeldig! Det var faktisk så bra der at planlegging av privat vintur dit, heller enn "selskapsorganisert" for gjengen vår i 2027 allerde er godt igang. 5 par er allerede "påmeldt" etter at vi arrangerte vinsmaking ved hjemkomst, og dialog med vingården for booking og organisering er  godt igang.

Vi dro videre etter 5 døgn i Asti, og hadde ett døgn i Alba, byen vi besøkte på vinturen i 2024. Vi likte byen så godt dengang, og det var akkuat like kjekt å komme tilbake. 

Deretter bar turen til sjøen og den italienske rivieraen. Vi valgte å ikke kjøre motorvei, og heller mindre veier over fjellene sørover, og kjørte gjennom et landskap som kunne ta pusten fra enhver. Bare vakkert, og en kjøretur vi alltid kommer til å huske. 

Vi bodde i Lavagna, like utenfor Sestri Levante og hadde en liten uke der. 

Det er trist med all privatiseringene av strandsonen i Italia, og selv om vi koste oss skrekkelig også ved sjøen, var det nok i Piemonte vi hadde det finest. 

Vi tok en tur til vakre Camogli, og det må være den flotteste lille byen jeg har vært i noen gang. Opplevelse!

Vi dro videre til Modena og hadde en natt der, før det var tid for hjemreise igjen. Før det fikk vi handlet med oss taggiasca olivenolje, san marzano tomater, maraschino kirsebær, skinker og 2 kilo (!) parmesanost.

Og to espressokopper... (!)

Mann skulle ha seg en espresso i Modena, og fikk denne servert i de skjønneste, små espressokoppene jeg noensinne har sett! Heldigvis fikk jeg kjøpt to - til 5 euro for begge...

De to ukene i Italia var i hovedsak full av god mat, god vin og gode opplevelser. Vi spiste på flotte restauranter, og fikk smake på lokale spesialiteter fra de forskjellige regionene vi besøkte, noe som vil komme i et eget innlegg. 

Alt i alt en svært minnerik og fantastisk reise! Vi fikk ladet batteriene til 100%, og det var også målet! 

Vel hjemme har vi nå hatt en fin uke på sørlandet, og så er det klart for ny innsats på jobb mandag morgen. Heldigvis med godt med små innslag av fridager og opplevelser i månedene som nå ligger foran oss.