Ny hobby - eller mani ...

Ikke visste jeg at Trumf kunne bli en mani, men det vet jeg nå!

Da vi blakket oss for Eurobonuspoeng i november i fjor, lurte jeg veldig på hvordan vi skulle klare å opptjene nye poeng raskest mulig. Mann reiser masse, men som regel på billige billetter som ikke genererer så mye poeng, og da måtte jeg undersøke andre muligheter. Vi har begge to SAS Mastercard som genererer en del poeng ved bruk, men det som faktisk genererer mest, er fast overføring av Trumf poeng til Eurobonus. 

For hver Trumf-krone man sparer ved handling i Norgesgruppen, får du 10x ved engangsoverføring til Eurobonus og hele 13,5x ved fast overføring. Jeg har satt opp fast overføring for hver 50. Trumf-krone, hvilket vil si at jeg får overført 675 Eurobonuspoeng hver gang jeg har opptjent 50 kroner på Trumf-kontoen min. 

Med iherdig innsats har vi nå klart å samle 160000 poeng på bare 6 måneder, noe jeg er svært fornøyd med. 

Det er endel andre på kontoret som også har fått øynene opp for dette, og ser muligheten til å få masse poeng å reise for. Den mest ihuga kjører Amex Elite og genererer CTer, og kjører regninger gjennom BillKill. DER er ikke jeg kommet. Enda. Men det er faktisk blitt en supergøy, ny "hobby" å spare Trumf.poeng! Og jeg vet at gevinsten er stor med litt innsats! Jeg må bare passe på at jeg ikke ender opp med å bruke like mye eller mer penger på handling kun for poengenes del, enn hva det ville kostet å faktisk kjøpe en flybillett med penger... 

Nå er det full planlegging for storhandel på Trippel-Trumf torsdager, og det studeres KiwiPluss tilbud, Meny Mer tilbud, produkter fra Jacobs, Jippi tilbud fra Gigaboks, og netthandel på ViaTrumf for å generere mest mulig poeng, fortest mulig. Jeg har også kjøpt Trumf-poeng fra andre til pålydende som ikke har samme interesse som meg i flybilletter. 

Så, dersom noen har opptjente Trumf-poeng som de tenker å ta ut i kontanter, er jeg mer enn interessert i å kjøpe!!

Je ne parle pas français

Jeg ble bedt om å hjelpe til på et prosjekt ved vårt kontor i Frankrike for en tid siden. De skulle sette flere store kontrakter og trengte bistand til klarifiseringer og forhandling.

Jeg elsker å reise, men da fortrinnsvis i privat regi. Jobbreising er jeg ikke like keen på, det har jeg gjort så altfor mye av tidligere. Dessuten var det kun jeg som skulle reise ned fra Norge, og jeg er egentlig lite flink til å reise alene. Jeg tenker da spesifikt ikke på selve reisen, men mer på mat. For meg er det vanskelig å gå på restaurant alene. Jeg gjør det, men det er mer fordi jeg må, og da helst enklest mulig. Min så til de grader manglende stedsans medfører også utfordringer med å finne frem, men, det er lenge siden jeg har vært i Frankrike, og hvem sier vel nei til den franske riviera? Så jeg aksepterte å bistå, og min franske kollega T ordnet billetter til uken etter for et 3-dagers opphold. 

Ved ankomst Montpellier flyplass ble jeg møtt av en sjåfør som skulle stå til rådighet for meg under oppholdet. Han snakket ikke et eneste ord engelsk, og det skulle vise seg at han var langt fra den eneste. Jeg har vært i Frankrike flere ganger og er veldig klar over den generelle franskmanns manglende interesse i andre språk enn eget, men ble likevel litt overrasket. Den timen bilturen tok til den lille byen Sète, foregikk i taushet. Jeg antok han visste hvor jeg skulle bo, noe han heldigvis gjorde. 

Klokken var 5 da jeg ankom det lille, koselige hotellet som var bestilt til meg, nydelig plassert langs kanalen midt i sentrum av Sète. Ingen på hotellet snakket engelsk!

Været var nydelig med rundt 20 grader, så jeg fikk kofferten opp på rommet og mannet meg opp for ut å rusle, se meg rundt og få i meg noe mat. 

Heldigvis for meg er Sète en forholdsvis liten by som er lett å finne frem i. Etter etpar runder for å gjøre meg kjent, var det på tide med middag. Restaurantene lå tett-i-tett langs kanalen, ikke én eneste hadde meny på annet språk enn fransk. Dermed var det bare å trekke pusten og grave turistfransken fra VG2 for over 30 år siden frem fra glemselen. Og med litt stotring fikk jeg bestilt både mat og vin. 

Og etter middagen fant jeg fint veien tilbake til hotellet. 

Morgenen etter ble jeg hentet av sjåfør, og kjørt tilbake om kvelden etter en langdag på kontoret i møter. Kveld 2 var det litt lettere å komme seg ut, og også å få bestilt mat. 

Denne kvelden kan jeg faktisk si jeg koste meg, helt alene, med maten, situasjonen,  atmosfæren. Jeg fikk handlet franske krydderier i en liten lokal delikatessebutikk kun ved hjelp av skolefransken, og førte en liten samtale på «franglish» med nabobordet på restauranten. Man kommer veldig langt med å stotre frem «pardon, je ne parle pas français» til franskmenn, de åpnet opp og ble veldig velvillige når de hørte jeg ihvertfall gjorde et slags forsøk på deres språk. 

Selv om jeg var litt lunken i forhold til hele turen, ble det en kjempetur. Og jeg reiser gjerne tilbake - også alene - om de skulle be om det i fremtiden! 

Roadtrip

I begynnelsen av november fant vi business bonusbilletter til Boston, avreise i midten av mars. Hurra! 50000 poeng per person per vei. Utfordringen var bare at vi ikke hadde nok bonuspoeng. Eller, tilsammen hadde vi det; jeg hadde 97000 Eurobonuspoeng på min konto, Mann hadde 103000. Løsningen ble å opprette en pointshearing group, dermed kunne vi bestille billettene. Og blakket oss totalt for poeng samtidig. Men tur i boks med business begge veier var vel verdt det. 

Etter å ha blitt tilfeldig oppgradert på to tidligere turer, takket være Manns diamantkort, er jeg blitt mer eller mindre "ødelagt", og ønsker fortrinnsvis kun å fly business på langturer. Det gjør hele forskjellen, spesielt ved nattflyvning og tidsforskjell. Gode seter og flatbed, god plass og GOD flymat. 

Til en forandring hadde vi faktisk lagt litt planer for turen, og en kompis med noenlunde samme plan var der uken før oss og kjørte opp ruten for oss. Mann hadde 4 bryggerier han ønsket å besøke, dermed ble det halvannet døgn i Boston først, før vi hentet ut bil og dro på roadtrip. 

Jeg liker Boston veldig godt. Det er litt roligere enn i New York, god atmosfære, litt mindre og "lettere overkommelig", og maten er fantastisk. Masse god sjømat. 

Selvfølgelig ble det pannekaker til frokost på meg, på forskjellige koselige og typisk amerikanske diners

Veien fra Boston og opp til Stowe, VT er temmelig lang. Heldigvis er det et outlet på veien, samt Ben&Jerrys Factory - og graveyard, som vi alltid pleier å ta innom når vi er på de kanter. 

Tilbakeveien fra Stowe, er like lang. Men Heady Topper visstnok verdt det og nesten som the holy grail for ølentusiaster å regne. 8 bokser fikk bli med i kofferten hjem. 

4 døgn, 4 stater  (MA, NH, VT, LI) og 4 bryggerier (Trillium, Alchemist, Tree House og Long Live). 

Vi endte opp med 1000 kjørte kilometer rundtom New England. Bleier og brødposer til innpakking av øl var medbrakt, og med stopp på to outlets (Merrimack og Wrentham Village) fikk jeg fikset nok "polstring" i koffertene i form av nye klær, og mann fikk med seg endel høyt ratet øl hjem fra turen. Vinn-Vinn!

Vi er godt igang med å tjene opp nye bonuspoeng til ny tur, både ved hjelp av reiser, men mest ved bruk av kredittkort, Trumf-poeng og ViaTrumf handling. Målet er at før SAS går inn i ny allianse - og forhåpentligvis kommer til å slippe endel spennende billetter for å promotere endringen, at vi igjen skal ha nok poeng på konto til en kjekk business bonus tur. 

Zanzibar

Ingen som kjenner meg tviler nok på at jeg finner stor glede i å leite etter flybilletter...

Vi var ikke før kommet hjem fra ferie, før jeg begynte å leite etter noe kjekt til neste år. Planen var slett ikke å bestille noe - man bestiller tross alt ikke ferie nesten ett år i forveien.... Jeg skulle kun kikke på alternativer og priser slik at jeg visste hva som ville være en bra pris om man skulle ramle over et kupp i månedene fremover...

Jeg kunne mest tenkt meg å reise tilbake til Seychellene allerede neste år. Men, Zanzibar har også stått høyt oppe på "ønskelisten", og siden Mann veldig gjerne kunne tenkt seg dit, så ble det dit jeg satt og kikket etter billetter til. 

Jeg hadde regnet meg ut til når sånn noenlunde Star Alliance bonusbilletter ville bli lagt ut, og så fortrinnsvis etter det. Uten hell. Men, jeg fant billetter til en grei pris med Ethiopian. Mann kunne imidlertid tenke seg å reise med Turkish, og da jeg presenterte mitt funn, satte han seg ned med laptopen han også. Og gjett om han fant! Ikke bonusbilletter, men businessbilletter, med Turkish, til en vanvittig god pris. Da var det bare å hive seg rundt og få det bestilt fortere enn fort. 

Sykt fort man legger seg til altfor gode "vaner"! Etter å ha fått gratis oppgradering en vei på begge de to langturene vi har hatt i år, kunne jeg tenkt meg å kun reise på business framover. Men det er som regel svindyrt, og jeg hadde egentlig aldri sett for meg at jeg noengang skulle kjøpe business billetter. Når forskjellen i pris per person per vei i forhold til normalbilletter ikke var så stor, ble det et veldig lett valg. 

Aldri før har vi vært så tidlige med bestilling av sommerfeire, men nå er det i boks. Gjenstår "bare" å finne hotell, og se litt på utflukter - skikkelige koseting, med andre ord. Jeg har allerede funnet ut at en tur over til fastlandet med safari i Selous reservatet definitivt må vurderes, i tillegg til rundtur i Stone Town, og snorkling på Mnemba. 

For meg er det noe magisk med lange, kritthvite strender, palmer og knall blått hav - jeg kan aldri få nok. 

Håper inderlig Zanzibar svarer til forventningene - som er skyhøye!

Det blir lenge å gå og glede seg, men siden SAS hadde kjempesalg på billetter til London i går, ble det sikret noen billetter dit også, sånn at jeg kommer meg "ut litt" i ventetiden. Får jeg bare tak i en USA tur til våren også, er jeg mer eller mindre i boks for det neste året!

Paradis

Etter noen fine sommerferiedager på roadtrip i Gøteborg og Fjällbacka, dro vi fra Gardermoen via Addis Abbeba siste mandag i juli, og ca 16 timer seinere landet vi på Mahé. 

Drømmen om å reise tilbake til Seychellene! I 29 år har jeg ønsket meg tilbake, og i ukene før avreise begynte jeg å bli ørlite bekymret om jeg kanskje hadde laget det til en enste, stor Bjednekniv. Det er alltid en risiko å reise tilbake til et sted du har funnet så fantastisk. Bekymringen viste seg heldigvis å være totalt ubegrunnet!

Sjåfør fra hotellet sto klar og ventet på oss på flyplassen, og etter en liten halvtime på kronglete, smale, venstrekjørte veier kjørte vi ned den kjente veien mot Beau Vallon. Jeg kjente meg igjen. Det var jammen ikke mye som hadde forandret seg der på 29 år, her har tiden stått mye mer stille enn i resten av verden. 

Jeg hadde hatt et spesifikt ønske om hvor vi skulle bo, og hotellet var akkurat slik jeg husket det - beliggende aldeles perfekt til, midt på stranden. Vi hadde bestilt havutsikt, og tror med hånden på hjertet at vi ble tildelt ett av rommene med aller best beliggenhet. Utsikten var strålende. 

Jeg skal ikke gå så mye i detaljer, men ferien ble alt jeg hadde drømt om, ønsket og mere til. Lange hvite strender, blågrønn sjø, 25 grader i lufta døgnet rundt, 25 grader i sjøen, ingen tidsforskjell, vakre granittformasjoner, rolig og fredelig, og sist men ikke minst: ingen masseturisme, kun total avslapping i et hinsides vakkert miljø. Perfekt. 

Vi var på etpar utflukter, et must for å få med mest mulig mens vi var der. Første turen tok vi "innaskjærs", til St Anne Marine Park, hvor vi fikk snorklet over de verdenskjente korallrevene.

Noen dager senere tok vi utaskjærs til de to nest største øyene i øykjeden, Praslin og La Digue. Veldig kjekt å ha vært der, og fått sett de verdenskjente strendene som er på National Geographics Verdens Vakreste-liste, og eneste stedet i verden der Coco de Mer - verdens største kokosnøtt med sin spesielle, særegne fasong - vokser. 

Etter turen kan jeg likevel med hånden på hjerte si at det er Beau Vallon på Mahé som er "mitt" sted.

Jeg ønsker å dra tilbake igjen - det ønsket er sikkert enda sterkere nå enn før - og tilbake skal jeg, heller før enn seinere. Dette er paradis. Mitt paradis, ihvertfall. 

Jeg kom hjem med fulladede batterier. En medvirkende årsak kan også være oppgraderingen til business som vi fikk på returen. 

Prikken over i'en og en perfekt avslutning på en perfekt ferie. 

NB! Ingen bilder klarer å fange hvor vakkert det i virkeligheten er! 

Fortjent!

De siste to år og 3 månedene (!) har jeg holdt på med forhandling av en stor og komplisert kontrakt. Det har selvfølgelig vært litt av-og-på, men de siste 9 månedene har det vært intenst. Knallhard diskusjon omkring Terms & Conditions, hvor ingen av partene ville gi så veldig mye til den andre. De siste ukene har det imidlertid løsnet, og tidligere denne uken ble klarifikasjonsloggen lagret under tittelen: "All items closed". Deretter var det å begynne å kompilere kontrakten, formulere det avtalte i korrekte former og få inn alt vi var blitt enige om. 

Vi hadde intern kontraktsgjennomgang på onsdag, og da møtet var ferdig proklamerte jeg høyt og tydelig, at når kontrakten var signert fra begge parter, fortjente jeg bobler!

Prosjektleder kom innom kontoret mitt kvart over 3 i ettermiddag og spurte om jeg hadde 5 minutt. Jeg svarte at jeg egentlig ikke hadde det, og om vi eventuelt kunne ta det på tirsdag. Mann og jeg hadde planer om å reise sørover rett etter jobb, og med en del ting som måtte ferdigstilles før jeg kunne ta (en litt ubeleilig) langhelg var jeg temmelig travel, og ønsket å komme meg på hjul sørover så fort som mulig. Jeg ble da presentert for en noe komplisert historie som innbefattet en telefonsamtale fra en advokat i firmaet jeg så lenge hadde jobbet mot, og som jeg måtte orienteres om. Dermed måtte jeg bare komme meg på møterommet som forespurt. 

Jeg klarte ikke fange opp noe rød tråd i informasjonen de presenterte, de som var samlet på møterommet, og det var liksom noe som skurret. Jeg prøvde å sortere informasjonen de kom med så godt jeg kunne, og begynte å stille kontrollspørsmål. Som ikke ble besvart. I steden begynte de å le, og dro frem en flaske med bobler, godt modifisert med egendesignet label og skjerf som gjenspeilet det jeg har strevet med de siste 2 årene og spesielt de siste månedene. 

Så da ble det litt grining, da!

Flasken blir stående uåpnet på pulten inntil videre for kontrakten er ikke signert enda - men kanskje korken smeller til neste helg??

Tusen takk, det var svært rørende - men samtidig også sykt fortjent!!

Skattesøk

Jeg var inne på min side på skatteetaten her om dagen, og bare for moro skyld sjekket jeg søkestatistikken på mitt navn i skattelistene. Jeg hadde egentlig ikke forventet at det skulle stå noenting der, men det gjorde det faktisk.

Et vilt fremmed menneske har vært inne og sjekket min skatt 

- ikke en gang, 

- ikke to ganger,

- men tre ganger - på tre forskjellige dager i løpet av april og mai.

Seriøst; WHY??

Jeg har aldri hørt om vedkommende, og finner heller ikke mye informasjon om henne på internettet. Etter en sjekk på Facebook har jeg tilsynelatende heller ingen felles bekjente med vedkommende. Merkelig. 

Jeg har veldig lyst til å ta kontakt med vedkommende og høre hvorfor i all verden hun finner min økonomi så interessant, men kommer nok ikke til å gjøre det. 

Jeg er tilogmed så "grei" at jeg her sladder etternavnet i bildet jeg tok av hennes søk på min side. 

Men jeg har husk som en elefant, og glemmer sjelden et navn - så; kanskje det en eller annen gang kommer for en dag?

Svipptur til Ålborg

Mai er en nydelig måned, ikke bare begynner det å bli varmere i været - mai bringer også ekstra fridager. Det var enkelt å ta en avspaseringsdag fredag etter 17. mai feiring onsdag og himmelsprett torsdag. 

Vi kjørte til sørlandet etter Vikingkampen 16. mai og feiret nasjonaldagen i leiligheten, med tapas og båtkortesje (i steden for tradisjonelt 17. mai tog) og sosialt lag med venner. 

Torsdag morgen kjørte vi til Kristiansand, og tok båten over til Danmark for 2 dager i Ålborg. Vi hadde ingen planer på forhånd, kun over fjorden for å kose oss med god mat og drikke, nyte etpar fridager i herlig vårvær - og ikke mist bare skifte litt stue. 

Og så skulle Mann selvfølgelig handle litt spesialøl! 

Første kvelden var vi på bistro Deja Vu - et must for meg ene og alene fordi jeg for steikt foie gras der - og den er knallgod.

Fredagen var det lunsj på Den Bette Kro, som serverer de største og beste smørbrødene, etter et lite besøk i Ålborgs beste ølbutikk.

Om kvelden hadde vi bestilt 12-retters på Applaus med tilhørende vinpakke. Menyen så i forkant veldig god ut, og maten svarte absolutt til forventningene:

- Pommes Anna med grillet reke og creme craice
- Vårrull med trøffelmajones
- Cevice av hvit fisk
- Hvit fisk med spinat og ramsløk
- Tortellone med oliven og blåskjell
- Kyllinglår med rabarbacreme, gnocchi og skysaus
- Brisler med grønne asparges, perleløk og hjertesalat
- Kalvecoulotte med hvit asparges og løkkrem
- Grillet brød med brunet smør, baba ganoush og pancetta
- Sitron/timian is med syltet rabarbra
- Ladyfinger tiramisu med mascaponemousse og mørk sjokolade

Trist for meg at jeg setter sprøyte om torsdagen og dermed spiser minimalt de påfølgende dagene, men jeg fikk da smakt alle rettene. Mann måtte spise for halvannen og fikk dermed full valuta for pengene.

Sønn, som har fått seg ekstrajobb på ølpub, sendte tips til Mann om en øl han burde prøve å få tak i, og i søkefeltet kom "Ølsmageren" opp. Ølsmageren skulle ha denne inne i sitt sortiment, utfordringen var imidlertid at han kun hadde åpent på torsdager. Mann sendte likevel melding, og fikk til svar at vi var hjertelig velkomne til Gjøl tidlig lørdag morgen. Det ble med andre ord tidlig utsjekk fra hotellet og avgårde til Gjøl, ca 30 minutts kjøring fra Ålborg.

Ølsmageren viste seg å være en garasje tilhørende et privathus. Godt utvalg, og Mann fikk fornøyd plukket med seg endel "snop". 

Ølet som var utgangspunktet for søket, fant han imidlertid ikke i garasjehyllene. På spørsmål fikk vi vite at den hadde røket ut med det samme den var kommet inn. Han hadde imidlertid satt til side etpar flasker til seg selv, og siden vi nå var på jakt etter nettopp denne, skulle vi få kjøpe en flaske... 

I tillegg; Mann har i flere år vært på jakt etter et spesielt Westvleteren glass, og det glasset hadde også Ølsmageren i skapet sitt. Vi spurte om å få kjøpe, men fikk glasset med på kjøpet. Det kalles service! 

Det blir nok standard å ta innom Gjøl når vi er over fjorden i framtiden.

Plutselig var det blitt lørdag kveld - og hjemreise. 2 dager går fort når man koser seg! Vi reiste tur/retur med Fjordline, og med lading inkludert på overfarten medførte Danmarksturen verken rekkeviddeangst eller behov for lading i løpet av turen. Magisk!

Og Mann var fornøyd med fangsten!

Superflax!

Av og til er det lov å ha flaks. Og så utrolig gøy det er når det skjer!

Jeg syntes vi hadde utrolig flaks da vi bestilte tur til New York. Mann hadde endel bonuspoeng på SAS og på grunn av en kampanje da vi bestilte med "2 for 1", hadde han nok poeng  til flyreise tur/retur for oss begge, inkludert oppgraderte seter til Pluss. 

Følelsen av flaks ble enda større på avreisedagen. Vi hadde bevisst valgt seteraden like bak Business class, på grunn av større fotplass der, og recliner-stoler. Vi stusset litt ved innsjekk for vi var overbevist om at vi hadde valgt rad 22, men på boardingkortet sto det rad 7. Jeg giret meg først skikkelig opp, men så gikk det opp for meg at flyet var endret til et mindre etter bestilling, og tenkte at det nok var det som var årsaken til endret seterad.  

Da vi kom til Oslo og innsjekk, ble vi loset inn i en egen avdeling, og ved boarding ble vi sendt først ombord i flyet. Seterad 7 viste seg å være siste rad på Business Class!

For en flaks. Og for en flytur det ble! Med free flowing bubbles, oppvarting, 3-retters meny med valgmuligheter, seter med massasje i rygg, og som kunne legges helt ned til seng, Hästens sengetøy, hvit duk på bordet og goodiebag fra Filippa K. 

For meg som aldri har fløyet på Buisness Class før, ble dette en opplevelse av de helt store. Hva som var grunnen til oppgradering aner jeg ikke, men flyet var fullt og Mann har diamantkort...

Turen over Atlanteren ble en fryd, og jeg satt med et stort smil rundt munnen hele veien.

Det er noen år siden sist jeg var i New York, og det var herlig å se igjen fineste Manhattan skyline på toget inn fra Newark til Penn NY.

Vi hadde valgt hotell rett ved Times Square denne gang. Supersentralt og veldig fancy - faktisk så fancy at en av Norges største influencere Kristin G. også bodde der.

Vi hadde med oss et vennepar som aldri hadde vært i New York tidligere, dermed ble det litt obligatorisk sightseeing inkludert Brooklyn Bridge, Ground Zero og utsikten fra toppen av Rockefeller Center. Tidligere har jeg kun vært på toppen av Empire State Building, men må si at utsikten fra RC var finere, for da får du faktisk sett ESB. Ellers ble det masse vandring i bygatene - og bare nyte byen. Med litt shopping innimellom da. 

Det ble også lagt inn stopp på nøye utvalgte puber, i jakten på Heady Topper - verdens visstnok beste øl. Tidligere har denne aldri vært å få tak i utenfor staten Vermont, men nå skulle det være mulig å oppdrive den enkelte steder i New York også. 

Lykken var enorm (for de av oss i reisefølget som drikker øl) da den var å finne opptil flere steder. 

Litt kjendiser så vi også, både nevnte norske influencer, Lucy Liu, Rob Kardashian og Keanu Reeves. 

Sistnevnte satt ved et bord i Battery park, som en hvilken som helst annen "normal" person. Litt stilig. 

På forhånd visste vi at det var blitt dyrt i New York både i etterkant av Covid, og på grunn av den svake, norske krona. Spesielt dyrt var mat og drikke blitt, med opp til 25% obligatorisk "gratitude" påslag. For generell shopping var det fremdeles mulig å gjøre gode kupp, og jeg kom hjem med helt ny vår/sommergarderobe på 10 antrekk.  

Tiden gikk - som alltid - alt for fort, og plutselig var uka gått og vi var på vei tilbake til Norge. 

Denne veien ble det ikke oppgradering til Business, selv om jeg håpet i det lengste. Pluss-setene føltes dermed som ekstra dårlige. Skal ikke mye til for å venne seg til luksus, gitt!

New York er fantastisk. Den er skitten, støyete, travel og dyr - men jeg elsker byen!