Grand Dîner

I helgen ble vi igjen invitert med som gjester til et fantastisk middagsarrangement, av venner som er medlem i et internasjonalt "gastronomisk broderskap". Vi var også med i februar, da på en såkalt "Dîner Amical" - vennemiddag. Denne gang var det "Grand Dîner", med dresskode og 6-retters servering. 

Dresskoden var "med kjede", som brukes av medlemmene i broderskapet. I og med at vi ikke er medlemmer - enda - har vi naturlignok ikke noe kjede, så jeg tok på min egen versjon… Endelig fikk jeg en anledning til å bruke coctailkjolen med kappe som jeg har hatt hengende, og det nydelige halskjedet som jeg kjøpte meg i fjor jul. 

Grand Dîner startet med en nydelig Kir Royal i foajeen, og var bare en liten forsmak på hva som ventet oss. 

Vel inne i restauranten ble vi servert den ene retten lekrere enn den andre.

Som Amuse Bouche (som vi faktisk lærte om i Côtes du Rhône i høst) fikk vi servert en aldeles nydelig østers i spiselig skall, med en god Cremant til. 

Videre fulgte duebryst, laks og wagyu, med tilpasset drikke, inkludert en herlig Crozes-Hermitage. 

Det var ikke bare lekkert å se på, det smakte også aldeles nydelig!

Videre ble vi servert en liten osteseleksjon, før Creme Caramel til dessert. 

Heldige oss!

Der og da ble det bestemt at også vi skulle bli medlemmer. Det er ikke bare å melde seg inn uten videre, man må bli invitert av allerede eksisterende medlemmer. Våre venner "gikk gode" for oss og inviterte til medlemsskap, og søknad ble sendt inn søndag kveld. 

Så får vi håpe vi blir "godkjent", da blir det tur til Ålesund og "intronisasjon" til neste år.

Kunstverk

Da jeg var i slutten av 20-årene, hadde jeg en arbeidsgiver hvis eier var svært kunstinteressert - og svært eksentrisk. Jeg tror jeg kunne skrevet en hel bok om han, og det jeg opplevde de 8 årene jeg arbeidet der.  Bedriften vokste utav lokalene de var i da jeg startet, og eier bygde nytt lokale. Dette nye kontoret ble utsmykket med en betydelig mengde kunst, deriblant flere gigantiske malerier av en lokal kunstner. Jeg elsket disse maleriene, og drømte lenge om å eie noe fra denne kunstneren selv. 

På midten av 2000-tallet arrangerte lokalavisen rundt juletider ett år nettauksjon hvor du kunne by på forskjellige "varer og tjenester" som hotellopphold, verktøy og kunst, deriblant et litografi av nettopp denne kunstneren. Jeg ble i fyr og flamme, la inn bud på utropspris, og gikk og verket gjennom hele budfristen. Heldigvis var det ingen som overbød oss, og vi ble de lykkelige eierne av vårt første "ikon". 

Jeg var - og er - veldig glad i dette litografiet, men har likevel alltid ønsket meg et "ordentlig" verk i samme serie; olje på lerret. Jeg skal ikke si at jeg har vært på intens leiting, men heller "holdt meg orientert" over hva som er i markedet. For etpar uker siden dukket "Verket" med stor "V" tilfeldigvis opp. Akkurat det "Verket" jeg har ventet på og håpet skulle dukke opp; i de rette fargene, i den rette størrelsen og i den rette utførelsen. Etter litt tenketid, vurdering og forhandling, kjøpte vi det. Det var faktisk helt umulig å ikke slå til - vi får kalle det en investering!

Både Mann og jeg er veldig glad i kunst, men liker nødvendigvis ikke alltid de samme verkene. På veggene våre er det en god miks mellom "hans" kunst, og "min" kunst - litt hummer og kanari med andre ord. Da vi flyttet fra hus til leilighet hadde vi ikke lengre plass til å ha all kunsten vi har samlet opp gjennom årene på veggene, dermed måtte noe flyttes til ferieboligen, noe flyttes på lager og noen blir det skiftet mellom med ujevne mellomrom. Heldigvis er vi veldig enige om at begge "ikonene" skal henge på veggen i stua til enhver tid. 

Datter er like glad i akkurat denne kunstneren - og serien - som oss, og har bedt om at vi testamenterer begge disse kunstverkene til henne - så kan hennes bror få "alt det andre". Vi får nå se på det ...

Hummerfiske

Årets hummerfiske er i gang!

Onsdag 1. oktober kl 08:00 gikk første teine i årets hummerfiske i havet. Dagen etter, ved soloppgang, var det tid for første trekk. Vi hadde "teine-for-teine oppdatering" i familiechaten, og det ble riktig travelt å følge med.

Vi kjøpte ny båt i vår, og nå i høst fikk vi montert på teinehaler / kraftblokk, slik at den var klar til hummerfiske. Jeg var veldig spent på om den nye båten viste seg å være bedre "egnet" enn den gamle, og heldigvis var den det! 

Første trekke endte med 5 hummer i skattekista, mens 7 måtte tilbake i havet - enten for små, eller fordi de hadde rogn. Alt-i-alt et første trekk vi kan si oss godt fornøyd med.

I fjor fikk vi hele 44 hummer i løpet av de 6 ukene vi hadde teinene ute. I år blir sesongen noe kortere for vår del. Siden Mann skal ut på reise, må teinene opp av havet første helgen i november.

Det er kjekt å få mye hummer, men, med frykt for å høres litt "blasert" ut: vi trenger ikke få like mange i år som i fjor...  

Vi får nå se hva vi ender opp med. En ting er sikkert: i år skal vi begynne å spise hummer tidligere enn hva vi har pleid å gjøre, fortrinnsvis allerede denne helgen. 1 kilo (!) med 22 måneders vellagret parmesan til gratinering av hummer er kjøpt inn. Jeg gleder meg! 

Vi er nå på vei sørover. Det er meldt skikkelig dårlig vær, men jeg håper vi får tatt ihvertfall ett, forhåpentligvis to trekk i løpet av helgen - og krysser fingrene for at vi er så heldige at vi får plassert flere hummer i skattekisten. 

Vinbestilling

En type vin som det ble snakket veldig mye om på vinturen i Côtes du Rhône, var Châteauneuf-du-Pape, men vi fikk aldri anledning til å smake denne. Vi var derfor ikke før kommet hjem, før jeg var inne på Vinmonopolets nettsider og fikk bestilt en flaske. 

Den bør lagres i noen år, så noe smaking kan jeg bare lengte etter, men har stor tro på at det blir bra når den først åpnes. 

Vi har såvidt begynt å kikke på lokasjon for vintur til neste år, og en av lokasjonene vi ser på er i Umbria. Jeg sjekket derfor ut hvilke viner som er typiske for det området, og fant en Montefalco Sagrantino som jeg bestilte. Når tidspunktet for å bestemme seg for tur kommer, er det godt å være forberedt og vite hva som venter, liksom.

Begge vinene skal ankomme vårt lokale vinmonopol og være klare til henting i løpet av neste uke. 

Etter vinturene vi har vært på, i tillegg til litt "spesialkjøp", har vi samlet oss opp en fin liten samling med lagringsvin, men per nå har vi ikke noe egnet sted å oppbevare de. Jeg føler det står vinflasker overalt. Jeg har derfor tenkt at vi bør gå til innkjøp av et ordentlig vinskap, og det er neste ting som står på "ønskelisten". 

Vi må bare finne ut og bli enige om størrelse og type, men det tror jeg skal gå relativt greit. 

Vintur

I år, som i fjor, dro vi på vintur i september. Denne gang til Côtes du Rhône i Frankrike. Vi varmet opp med finfin helg i Oslo før oppmøte på flyplassen søndag formiddag. I år var vi 4 par som reiste sammen. Fallhøyden var stor, siden vi hadde en så utrolig flott tur til Alba i fjor, men vi hadde ikke trengt å bekymre oss. Turen i år svarte 100% til forventningene. 

Vi fløy til Lyon og ble hentet i buss der og kjørt til hotellet i Tournon sur Rhône, som var utgangspunktet for turen. 

Nabobyen Hérmitage lå bare en liten spasertur over Rhône fra der vi bodde, og var stedet for to av de tre vinsmakingene vi var på. 

I Hérmitage ligger også sjokoladefabrikken Valrhona, og for en sjokoladeelsker som meg var det absolutt nødvendig med en tur innom der for å snope litt. 

Fransk kjøkken er virkelig noe for seg selv, og selv om vi ikke fikk tak i verken escargots eller froskelår, fant vi foie gras, og da var lykken komplett for meg. Vi hadde flere fantastiske måltider som jeg kommer til å drømme om - lenge!

Og franske oster til vinen gjorde vinsmakingen komplett!

Vi fikk en tur med veterantoget "Train des Gorges" fra Ardèche, gjennom imponerende landskap, 

og en bytur til Lyon. På 1500-tallet var det et ønske om å gjøre Frankrike mindre avhengig av importert silke fra Italia og Østen, og Lyon var et ideelt sted for utvikling av en egen silkeindustri. For å produsere silke trengs silkeormer som utelukkende spiser blader fra mulberrytrær, dermed ble mulberrytrær importert og plantet rundt hele Lyon. Hermès, blant andre, skal visstnok utelukkende bruke silke fra Lyon til sine silkeskjerf. 

Vi fikk faktisk se silke kokonger / silkelarver på turen vår, noe som var veldig interessant.

Jeg fikk kjøpt meg en typisk "lyonsk" spesialitet med hjem: brioche aux pralines roses. Praslines roses er sukkerdekkede mandler med rosa, karamellisert overflate. 

Dommen etter å ha smakt? Jeg hadde verken trengt å kjøpt denne - eller tatt den med hjem! Det var virkelig noe søtt kliss, og mesteparten av den havna i søppla, men kjekt å ha smakt. 

Vinkofferten var selvfølgelig med på turen, og vi hadde med oss 8 flasker god vin hjem, nøye plukket ut fra vinsmakingene vi var på. 

5 dagers tur inkludert all transport (fly/buss), 4 netter på hotell, 2 middager, 1 lunsj, 3 vinsmakinger, tur med både "vintog" og veterantog, bytur til Lyon, og passelig med egentid i det oppsatte programmet. 28 mann på turen + reiseleder, og for en fantastisk gjeng å være på tur med! Super stemning hele tiden. Vi hadde det knallkjekt. 

Dersom jeg skal være litt kritisk, var nok kvaliteten på vinen vi fikk i fjor litt høyere enn i år, men det er bare uvesentlige detaljer egentlig. 

Det blir garantert ny vintur til neste år, med samme turoperatør! Hvor turen går da, gjenstår imidlertid å se... 

Kaizers x 3

Et av mine desiderte favorittband, er Kaizers. Jeg oppdaget dem seint. Mann har alltid vært stor fan, fikk med seg konserter fra tidlig av, jeg var ikke der. Jeg virkelig hatet musikken. Seriøst. Jeg syntes det var så grusomt at Mann fikk forbud om å spille de dersom jeg var hjemme. Ungene likeså. De var ikke gamle da de var på sin første Kaizers konsert. Uten moren. Og de elsket det. 

Sønn var rundt 8-9 år da jeg skulle hente han hjem etter et besøk. Det var ganske langt å kjøre, og det var ikke radiodekning store deler av turen. Eneste CDen som lå i bilen: Kaizers Violeta Vol 1. Med Sønn som elsket Kaizers, ble det til at vi hørte på den. Og innen vi var kommet hjem, var jeg "frelst". 

I og med at jeg først oppdaget dem i 2011, og bandet "ga seg" i 2013, var det ikke mange konserter jeg fikk med meg, men noen ble det. Heldigvis. Blant annet RxR i 2011, konsertene på torget og på Folken i 2012 og avslutningskonserten i DNB arena i 2013. Jubelen hos meg var derfor stor da de kom tilbake i 2023, med konserter i konserthuset. Og videre hos "nærmeste nabo" nå i september. 

Noen uker før stadionkonserten fikk jeg telefon fra Datter i Oslo; hun hadde fått tak i billetter til oss til en helt spesiell session på Folken. Hurra! Like etter fikk jeg spørsmål fra en venninne og tidligere kollega om jeg ville være med henne som hennes +1, på en "privat" konsert i Egersund. Hun vet hvor høyt jeg elsker bandet, og tenkte straks på meg da hun fikk invitasjonen. Lykke. 

I løpet av de siste 3 ukene nå har jeg altså fått sett de 3 ganger. Og alle 3 konsertene var sykt bra, og totalt forskjellige!

Første konserten var på verftet i Egersund, kun for spesielt inviterte; ansatte (+1) og samarbeidspartnere, i øsende, pøsende regnvær. Det var knappe 1500 mann tilstede, få "blodfans" og god plass rett foran scenen. 

Andre konserten var på Folken, "unplugged", og uten oljefat, bilfelger og gassmaske, men med velourgardiner, bar-krakker og veldig "laid-back" setting. Kun 500 billetter. Låtene var stort sett "cover" av egne låter, både kjente og mindre kjente, i "ny innpakning". I hovedsak spilte de kun det de selv karakteriserte som "B" og "C" låter. Meget spesielt, og magisk å ha fått med seg. 

Tredje og siste konserten var på stadion nå på fredag, 22000 mann og syk stemning. 

Flere har spurt meg hvilken av de 3 konsertene jeg syntes var best, men i og med at det var 3 forskjellige "konsepter" er det helt umulig for meg å "rangere" de. Jeg er bare sykt takknemlig og glad for at jeg fikk med meg disse 3!

Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen! - Jeg håper ihvertfall inderlig det blir en fortsettelse ... 

Høstens Vakreste Eventyr

Nå i helgen var det tid for Årets Sopptur. For 13. gang reiste jeg og to tidligere kollegaer til sørlandet og rorbua vår og mine faste, hemmelige soppsteder, for Høstens Vakreste Eventyr. Vi starter hjemmefra rundt lunsjtider, og "plukker" oss sørover fredag ettermiddag, og fortsetter å plukke og rense fangsten gjennom en hel helg, hvert eneste år. 

Mat er viktig når man går på tur i skogen, og K glimtet til med et nytt, medbrakt påfunn som falt i smak og blir lagt inn som tradisjon fra nå av. 

I år startet vi på "Heia" på vei sørover, hvor vi hentet med oss ikke mindre enn 7 forskjellige sorter sopp; steinsopp, fløyelsrørsopp, traktkantarell, piggsopp, sandsopp, matrisker og nesten 4 kilo kantarell. 

Videre var vi innom mitt faste sted for svart trompet på siste veistykket, og hentet med oss det vi fant der. Det ble dermed en veldig bra start på helgen. Vel fremme var det sushi, bobler og rosévin i solnedgangen på terrassen. 

Vi var tidlig oppe lørdag morgen alle 3, superspente på hva vi ville finne. Vi kjørte rett til "nyeskogen", og fikk jackpot. På knappe 5 timer hentet vi 6 kilo kantarell og litt piggsopp. 

Resten av ettermiddagen gikk med til rensing av sopp - og også  sylting av kantarell, faktisk. Aldri prøvd det før, men nå står det 4 glass med syltede små kantareller i kjøleskapet, som jeg gleder meg til å smake om noen uker.  

Vi var like tidlig oppe søndag, og da var det de gjenværende faste soppstedene som skulle raides. Etter to timer var enkelte egentlig fornøyde, mens "noen" bare ville sjekke ett siste sted.... Jackpot igjen, og nye 6 kilo kantarell i kurvene. 

Egentlig er det ikke mengden sopp vi finner som er det viktigste, men jakten, og ikke minst samværet. Det har vært år hvor vi nesten ikke har funnet noe, og år hvor vi tilogmed har funnet mer enn denne gang. Dette er en tradisjon jeg verdstetter utrolig høyt uansett hva eller hvor mye vi finner, og jeg gleder meg allerede til neste års Sopphelg i Sopptember. 

Matauk

Denne helgen har det blitt bedrevet matauk i fin skala. Vi er superheldige og har tilgang til masse matressurser i naturen rundt oss, og jeg elsker å utnytte meg av disse. 

"Matauk er et begrep som brukes om høsting av matressurser man har i naturen rundt seg."

Lørdag morgen tok vi en tur på havet for å fiske makrell. Hovedsaklig bruker vi makrellen til hummerfiske, vi salter den ned i tønner i påvente av 1. oktober. 

Både Mann og jeg er temmelig utålmodige når det kommer til fiske, så vi holdt ikke på så lenge, men vi fikk nå litt - ihvertfall nok til å dekke bunnen i ene tønna. 

Deretter bar det ut i skogen for en liten sopptur. Etter halvannen time var vi tilbake, da med godt over 2 kilo sopp; mest kantareller men også litt rødgul piggsopp, blek piggsopp og flere forskjellige rørsopper. Det er det ikke ofte jeg finner noe særlig av, så følte meg superheldig!

Jeg sanker store mengder sopp gjennom hele høsten, og prøver stadig å finne nye måter å konservere de på. Jeg tørker en del, og jeg råfryser en del. Venninne har begynt å sylte kantareller, og det syntes jeg hørtes veldig interessant ut, så tenker jeg skal prøve det også i år. Syltet kantarell skal visstnok være utrolig godt på pizza, blant annet, så absolutt verdt å prøve. 

    - 3 deler vann
    - 1,5 deler sukker
    - 1 del eplesidereddik

Brukende etter minimum 2-4 uker og videre opp til år. 

Det var ei som postet et bilde av noen flotte sylteglass i en soppgruppe jeg er med i, med lokk hun hadde fått kjøpt i Polen. Jeg har en kollega som p.t. er i Polen, og satte han på oppgaven med å finne disse lokkene og ta de med hjem til meg. 

Han fant lokkene, som ble solgt i 20-pakninger - til 30 kroner pakken. En pakke av hver, takk:

Nå kan jeg forhåpentlig snart begynne å sylte, jeg må bare finne sylteglass som passer til lokkene først ...

Det er sikkert superkjekt å sylte når du har så fine og passende syltelokk! Og hvis ikke, kan jeg bruke dem på glass for oppbevaring av tørket sopp.