Florida

Takk for turen!

Du tok oss mile etter mile på I95 gjennom statene Delaware, Maryland, Virginia, North Carolina, South Carolina og Georgia, og til målet vårt, Florida, en tur jeg aldri skal kjøre igjen. Aldri har jeg sett så mye skog, asfalt, skog, asfalt, skog, skog, og ingenting annet, på begge sider av veien.

Vi hadde ikke planlagt turen så nøye på forhånd, vi ville ha en pitstop og litt hurtigturisme i DC, se Capitol Hill og Det Hvite Hus, men det måtte skrinlegges grunnet GPS problemer - eller mangel på sådan. Jaja, det er jo tross alt bare etpar hus...!

Ellers skulle vi kjøre det vi gadd, og stoppe og finne overnatting når vi ville, men turen skulle ta 3 dager; vi skulle være i Orlando om kvelden 3. juli, for å feire nasjonaldagen i Universal Studios 4. juli. Vi trodde oppriktig at det skulle være litt spesielt, men ingenting vitnet om at det var en mer spesiell dag enn en hvilken som helst annen dag. For meg ble 4. juli en ventedag. Jeg ventet og ventet, forflyttet meg litt, og ventet videre. Jeg hater inderlig alt som ligner på tivoli, berg-og-dalbaner og alt som går rundt og fort, hvilkensomhelst vei. Resten av gjengen koste seg, og da var det jo vellykket, selv om dagen for meg ble lang.

Videre bar turen til Fort Myers Beach, og sol og bad. Det var ihvertfall planen. Det ble mest regn, lyn og torden... Det gjorde det imidlertid enklere å ta ut på handleturer. Og handling ble det! Fra å reise fra Sola med to mer eller mindre halvfulle, og to helt tomme kofferter, vendte vi hjem igjen med 6 stappfulle kofferter og totalt i overkant av 120 kilo. Det ble selvsagt litt sol og bad innimellom bygene også, og alle likte seg så godt at jeg ikke ser bort fra at vi kommer til å reise tilbake dit.

Etter 9 dagers idyll fortsatte turen til Key West. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av Key West, men jeg ble ikke imponert. Jeg hadde vel trodd at turen ut på broene skulle være litt mer spektakulær, og selve Key West virket som en lett forvirret blanding av hippie, amerikansk og karibisk. Siden jeg har vært i Karibien noen ganger ble det litt feil for meg. Alt-i-alt; helt greit å ha vært der, men jeg reiser ikke dit igjen.

Vi tok tilbake til "fastlandet", og kjørte til Fort Lauderdale. Og det for en eneste grunn: Sawgrass Mills. Shoppingsenteret over alle shoppingsentre. Vel! I løpet av turen var vi på mye kjekkere outlets og malls enn dette, så det styrer jeg også unna i fremtiden. I tillegg fantes verdens sikkert nest verste trafikkmaskin i Fort Lauderdale, enda en grunn til å styre unna!

En opplevelsesrik tur nærmet seg slutten, vi leverte inn bilen og fløy tilbake til New York for et siste par dager der.

Vi har opplevd en ekte hurricane (dog kun i utkanten av en ved navn Arthur) og thunderstorms,

vi har kjørt berg-og-dalbaner (vel, ikke jeg, da...), vi har smakt smørterøl og kjørt med Galtvortekspressen,

vi har kjørt luftbåt på Everglades, sett ville aligatorer og holdt baby-aligator,

vi har shoppet,

vi har lært at det finnes noe som heter sjøkuer og opplevd dem på nært hold,

vi har sett ville delfiner, vi har blitt solbrente, vi har blitt sårbeinte, vi har sett en ordentlig kjendis i levende live, vi har sett vaskebjørn,

vi har shoppet,

og shoppet enda mer,

vi har sett masse trær, milevis med vei, fine hoteller, mindre fine hoteller, vi har spist masse god mat, og vi har møtt masse vennlige og hyggelige mennesker.

Og vi har shoppet.

Det tar tid å fordøye inntrykkene, men av alle stedene jeg har vært og alle feriene jeg har vært på, tror jeg dette var den mest komplette. Den hadde alt. Mye kan sies om hvert enkelt sted jeg har vært tidligere, men denne ferien, den vil sitte i lenge. Ingen tvil om at det blir USA-ferie igjen på denne gjengen!

New York

New York er, sammen med London, mine favorittbyer, og heldige meg fikk besøke begge perlene i juni. Først London med Datter, så New York med hele gjengen min. Jeg har vært i New York to ganger tidligere, men dette var første gang ungene skulle være med. Åh, som jeg gledet meg til å ta dem med rundt.

Vi ankom sent fredag kveld, og for meg, bare det å gå ut av JFK og kjenne New York luften, er magisk. Vi kjørte inn til byen litt for sent til å få med solnedgangen bak Manhattan skyline, men vakkert var det uansett. I følge norsk klokke var den 3 på natten, så selv om den bare var 9 i New York, ble det rett i seng. Og tidlig opp neste morgen. Alle var klare rett over 6, og så var det ut og finne en åpen diner og spise pannekaker til frokost.

Neste stopp var Empire State Building. Køene der kan være enorme, vi valgte å dra dit rett etter frokost og rett etter åpningstid klokka halv åtte, og slapp unna alt. Vi hadde god utsikt og fikk se det vi ville.

Selv om vi skulle videre til rimeligere shoppingbyer, måtte vi selvfølgelig en tur innom Macy's. Jeg kan godt tilbringe en hel uke inne på Macy's.

Middagen ble på turistmaskinen Bubba Gump, koselig om en har sett filmen, og ungene elsket den! På vei hjem fikk vi nyte synet av vakre Empire State Buiding kledd i nattlys. Goosebumps!

Dagen etter var det Frihetsgudinnen og Ground Zero som ble besøkt. Jeg blir beveget av å være på Ground Zero, og kjenner sterkt panikken og angsten jeg følte der jeg sto foran TVen 11. september 2001. Middag ble det på Hard Rock Café, og ungene fikk med seg de obligatoriske glassene.

Som den generelt idretts-interesserte familien vi er, hadde vi kjøpt billetter til baseballkamp mandagen og tenkte at det var superkult. Yankees mot Tampa Bays. Gutta investerte i New York Yankees-capser, og jeg og Datter var på nippet til å kjøpe oss t-skjorter. Godt vi ikke gjorde det, for baseball var

b-o-r-i-n-g!

Vi skjønte lite av spillet, det skjedde lite, og det sier kanskje litt når tilskuerne var på sitt mest entusiastiske under fremføringen av nasjonalsangen. Vi gjør aldri det igjen. Etter en time hadde vi fått nok og tok tuben tilbake igjen.

Vi tok på gjensyn tirsdag morgen, tok toget ut til Newark og hentet bilen som tok oss til og rundt i Florida de neste ukene.

Å reise fra New York gir meg tårer i øynene, og jeg begynner straks å glede meg til neste gang. Måtte det ikke bli lenge til!

Hobby

Det har skjedd mye på den stunda jeg ikke har blogget, og jeg har dermed litt å oppdatere med. Blant annet så har jeg fått meg en ny hobby: Jeg har begynt å strikke.

Det begynte med Skappel-genseren. Den var rimelig enkel, og ferdigstrikket på få uker. Men med mine begrensende strikke-kunnskaper stoppet det liksom der, i flere måneder, helt til svigersøster lærte meg å strikke noen enkle, kjekke luer i påsken i fjor. 

Når jeg først fikk forståelsen for hvordan det skulle gjøres, ble det plutselig masse-produksjon. 

Det er en liten begrensning i hvor mange luer en familie egentlig trenger, dermed prøvde jeg meg på vinhøner, som også skulle vise seg å være latterlig lett.

Videre ble det vinfisk, ølvotter (etter forespørsel fra min mann - forøvrig det eneste han har bedt meg om å lage til ham - noensinne...) teppe, stjerner, kluter, tøffler og pannebånd. 

Jeg viklet meg også inn i noe "Marius-lignende" mønster, og til min egen, store overraskelse gikk det fint. Hun som bestilte det ble fornøyd, og da er det jo ekstra kjekt å strikke. 

Under OL tidligere i år ble utøvernes luer veldig fort populære, dermed måtte jeg også ta opp igjen hekling, etter maaaange års pause. 

Igjen; det er begrenset hvor mange luer en familie trenger, men det var jo sååå gøy å lage de... 

Vi har med andre ord luer for store deler av resten av livet, hele gjengen. 

For tiden holder jeg på med en pute. Den har jeg holdt på med, av-og-på, i over et halvt år. 

Akkurat nå HATER jeg hele puten, og har lagt den bort. Den strikkes med tynne pinner og tynt garn, og jeg har strikket feil og må rekke opp igjen. Masse. Men den blir nok ferdig en gang den også, og da blir den nok fin....

Det er utrolig gøy å ha noe å holde på med. Siden jeg har relativt liten strikkekunnskap, begrenser produksjonen seg til små, enkle ting som går fort å lage. Til sommeren skal jeg ut å fly, langt og lenge, og da trenger jeg et litt større, men fremdeles enkelt, prosjekt. Jeg må med andre ord komme meg i strikkebutikken! Hadde jeg sagt de ordene for etpar år siden, hadde jeg ledd høyt og himlet med øynene ...

Sengetrøbbel

Da Sønn var sånn ca 3,5 år, skiftet vi ut sprinkelsengen han hadde hatt fra han var baby, med ny, "stor" seng. Juniorseng, med sengehest, stor skuff under sengen (til sverd og pikstoler og sånt) og fint utskåret bamsehode i hode-enden av sengen. Han var kjempestolt av den fine sengen sin.

Nå, i en alder av 11,5 er han ikke like kjempestolt av den ...
Ja, for han har den enda ...

Sengehesten (og forøvrig også sverdene og pikstolene i skuffa under sengen) forsvant for en god del år siden, men vi har liksom aldri kommet så langt som til å skifte ut selve senga, selv om vi lenge har visst at den er altfor smal og alfor kort til ham.

Nesten hver kveld, etter at han har lagt seg, hører vi et *DUNK* i golvet fra andre etasje. Det blir stille en ørliten stund, og vi sitter og lytter. Så hører vi ordene: "Det gikk bra!". Puh. Ingen skade skjedd denne gang heller. Det var bare Sønn som falt i gulvet, for n'te gang.

I går kveld hørte vi *DUNK* 2 ganger.

Vi har lenge sagt at vi skal kjøpe ny seng til han. Liksom snart. Og tålmodig som han er, har han ikke mast. Bare forsiktig spurt, med ujevne mellomrom i løpet av ihvertfall det siste året.

I dag ble han invitert til en kompis for å se VM kamp, men i dag var dagen som det passet (og vi hadde innsett at NÅ var det nok for stakkaren) å dra ut og se på ny seng. Han sløyfet glatt VM kampen, for "det var fryktelig irriterende å dette på golvet hele tiden" og MYE viktigere med ny seng enn en fotballkamp. Jah.

Sengen blir ikke kjøpt i dag, for det første må vi ta mål, for det andre trenger vi henger for å frakte den hjem, for det tredje tar det tid å sette den sammen. Men vi er jo i det miste i gang! Forhåpentligvis (uten at det er noe løfte) - og dersom målene på den utvalgte, nye, passer inn på rommet, blir det handlings i løpet av uka, og sammensetting i løpet av helga. Men som sagt; jeg lover INGENTING...

Rabarbra smuldrepai

Rabarbraen vokser som ugress i hagen vår.

Når jeg var liten, fikk jeg sukker i en kopp og så dyppet jeg rabarbraen oppi sukkeret og spiste den slik. 

Avogtil ble det laget rabarbrasuppe og rabarbragrøt. Her i huset spiser ungene rabarbra med sukker, men ingen andre enn meg liker -suppe eller -grøt, dermed har svært lite rabarbra blitt brukt.

Men det var før jeg fikk oppskrift på rabarbra smuldrepai. 

75 gram meierismør

75 gram sukker

75 gram mel

smuldres sammen og legges i en liten form

2-3 rabarbrastenger skrelles og kuttes i biter, og blandes med 1/2 ss potetmel og 1/2 dl brunt sukker. Legges oppå deigen (eventuelt sammen med tynne marsipanskiver). 

Steikes, enten i ovn eller på grill i ca 20 min, og serveres gjerne med vaniljeis. 

NAM!

Det blir knapt mer sommerfølelse enn det!

Galleri Oliv

Her i Korshamn har vi et lite galleri, som selger håndlagede produkter fra forskjellige lokale kunstnere.

Jeg kjøpte noen porselensmåker der i fjor sommer, og en liten keramikkfisk med underbitt og det mest fantastiske uttrykket.

Jeg har hengt opp en gammel fiskenot bak sofaen på terrassen og hang opp måkene og fisken i nota, sammen med et gammelt båtratt som Sønn fant på loppemarked i vinter. Nå har jeg ventet siden sesongslutt i høst på at Oliv skulle åpne galleriet igjen slik at jeg skulle få fylle opp mer i nota mi.

På vei til grillfest nå i kveld, var døra til Galleri Oliv endelig åpen igjen, og jeg fikk handlet med meg etpar keramikk sjøstjerner og -fisker, også med utrolig skjønne uttrykk.

Det var ganske mye mer  hos Oliv som jeg kunne tenkt meg å hatt på veggen, men det kan fort bli dyrt, så for å fordele det litt utover, får jeg handle litt hver gang jeg er her heller.

En liten canapé med lykke

Til jul, flere år på rad, har jeg fått chilimarmelade i julegave. Lenge levde jeg i den villfarelse at marmeladen var kjøpt, og overraskelsen var stor da svigersøster kunne fortelle at hun laget den selv.

Oppskrift og guiding ble påkrevd, og nå lages det chilimarmelade også i dette huset, av

1 rød paprika
5 chili
340 gram syltesukker
0,75 dl eddik
saften av 2 appelsiner

Paprikaen og chilien renses, deles, frøene fjernes og kjøres så sammen til en masse i hurtigmikser. Ha massen i en gryte, tilsett syltesukker, eddik og appelsinsaft. Kok i 10 min. Dett var dett! Overraskende enkelt og fortgjort, og samtidig så utrolig godt.

Marmeladen holder seg lenge på lufttette glass, og når jeg fortjener noe ekstra:

VOILA!

LYKKE!

Korshamn

I september 2012 fikk vi kjøpt oss leilighet i Korshamn, helt ved sjøkanten. Korshamn er blitt mitt paradis, mitt fristed. For meg er det det vakreste stedet i hele verden. Der kobler jeg ut, slapper av og samler nye krefter. Ingenting mas og jag, ingenting som må gjøres, bare kos og fred og ro!

Bare å se på disse bildene er ren rekreasjon!

Jeg hadde aldri innbilt meg at det skulle være så kjekt med egen "hytte"! Vi reiser dit så ofte vi kan, og jeg gleder meg like mye hver gang vi er på vei dit - og er like lei meg hver gang vi må dra hjem igjen.

Til helga skal vi dit igjen. Juhu!

Finnerlykke

Da jeg var liten, var jeg en finner. Jeg fant masse. Alt fra skrot, til penger og gullringer. Det så en stund ut somom Datter hadde arvet mine "falkøyne", men nå ser det mer ut somom det er Sønn som overtar. Han finner også. Alltid.

På vei hjem fra skolen finner han gjerne en hundrings, noen tyve-mynter eller en femtilapp. Ikke hver dag da, men med ujevne mellomrom. For etpar uker siden var vi i leiligheten på sørlandet; 50 kroner her, 20 der, og plutselig hadde innholdet i lommeboken økt med 95 kroner. Denne helga økte den med 35. På vei hjem fra handling på Rema i går, kom han hjem med en tjuings og fire kronestykker som "bare lå der".

I fjor sommer reiste vi til Aruba i Karibien. Datter hadde bursdagsfest like før vi dro, og fikk masse penger i gave, penger som hun ville bruke på et par skikkelige Ray Ban solbriller. Sønn ville også kjøpe seg Ray Bans, for det hørtes jo sååå kult ut. Mor sa imidlertid nei; en 10-åring trenger ikke Ray Bans, og trenger ihvertfall ikke bruke 1000 kroner på solbriller. PUNKTUM. Resultat: Store tårer, og fornærmet 10-åring. Jaja. Han kommer til å takke meg seinere. Datter kjøpte sine Ray Bans på Schipol på vei til Aruba, og var strålende fornøyd.

Dag 3 på Aruba ligger jeg og vaker på ei flytemadrass uti sjøen, mens Sønn oller rundt meg, dykker og plasker. Plutselig står han der med etpar solbriller på nesen, som han har funnet på sjøbunnen. Finfint! Helt nye, nummererte Ray Ban Polariod, til over 2000 kroner, uten en skrape. Hvilken triumf.

I påskeferien fant han et par D&G solbriller i et blomsterbed. Uten ei skrape. Nummererte og veldig ekte, og med nypris på over 1000 kroner. De ble forært en veldig fornøyd storesøster.

Det er morsomt å finne! Synd for dem som mister da, men det er vi også flinke til, så det går nok egentlig opp-i-opp...

Og som min far alltid sier; Det er viktig å holde øynene åpne - hvis ikke, ser du ikke!

London

Uh, halvannet år siden forrige update her inne. How time flies! Nå er det på tide å begynne å oppdatere litt igjen - tror jeg…

Siste halvåret har jeg vært i London 4 ganger. Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne:  *surprise* jeg ELSKER London. Siste gang var nå i helga, kom hjem natt til i går, og hadde som alltid en fantastisk tur. Fikk selvfølgelig med meg den absolutt obligatoriske duckinpancakes på min favorittrestaurant i Chinatown.

Vi var også på Busaba Eathai, jeg fikk introdusert Afternoon tea til Datter i Covent Garden, og for første gang fikk også Datter gått på Nando's og spist peri-peri kylling, og prøvd sin allerførste sub på Subway. Hvilken lykke - for henne. :)

Hovedgrunnen til akkurat denne London-turen, var imidlertid at vi i fjor, til Datters 14 års dag, kjøpte billetter til One Direction konsert på Wembley. Jeg har vært på Wembley en gang tidligere, det var på omvisning, i 1998, før oppgraderingen. Jeg har aldri vært på konsert før, og uavhengig av om jeg liker One Direction eller ikke (IKKE), ble det en opplevelse. Nesten 100 000 hylende jentunger samlet på ett sted er umulig å ignorere, og det setter spor - ikke bare i øregangene!

Datter fikk sitt livs opplevelse, men det var ikke i form av konserten. Konserten var ifølge henne stor nok den, men hun hadde jo vært på konsert med dem tidligere... Det at hun på veien tilbake til sentrum tilfeldigvis traff på en kjendis, visstnok en stor, sådan, ble turens højdaren.

Jeg har aldri verken sett fyren før, eller hørt om ham, men han er visst i en helt annen divisjon enn Gaute Ormåsen, som hun tidligere har møtt, liksom…

Og det at både Datter, og Datters venninne hjemme i Norge, som fikk sms midt i natten, ble aldeles starstruck av denne litt annoying og oppmerksomhetssyke duden, får meg til å føle meg litt gammel…

Ekspertise?

Jeg liker å bli dullet med. Jeg får meg ansiktsbehandling eller massasje eller aromaterapi flere ganger i året, og elsker det. Ihvertfall dersom de vet hva de holder på med, de som får betalingen.

Jeg tror jeg hadde tenkt meg om flere ganger før jeg eventuelt bestilte meg time på dette stedet, som ligger rett i nabolaget.

Det virker nemlig ikke helt somom de vet hva de holder på med...

Jeg aner ikke hva verken Cellutibehandling eller Extamtion er - derimot vet jeg hva Cellulittbehandling og Extension er... Ørepiersing er mer forståelig, men likevel ...

Dersom man har så dårlig greie på det man skal gjøre, bør man kanske be noen om å se over før man får det trykket opp og kleiset på store butikkvindusflater, og dermed demonstrerer for alle busspendlere sørover at man ikke er helt stødig.... God reklame er det ihvertfall ikke.

Endret kjøremønster

Hver dag på vei hjem fra jobb kjører jeg forbi dette skiltet:

Korrekturlesing er en dyd ... !

Jeg har også endret kjøremønster - eller kjøremønter som det i følge veivesenet heter - i år. Det har vært et vanvittig tungt halvår, men nå ser det ut til å løsne. Ihvertfall litt. Håper jeg. 

Kanskje man igjen kan finne overskudd til blogging og andre uviktige ting, annet enn bare å konsentrere seg om å holde hodet over vannet ihvertfall...? 

Jeg smiler ihvertfall hver gang jeg kjører forbi dette skiltet, og lurer på hvordan den som godkjente trykkingen føler seg når han ser skiltet...